Juletid

I skrivende stund er det bare ei uke og en dag igjen til avreise for julefeiring på min kjære hjemplass, og jeg har aldri vært så klar for å reise nordover som jeg er akkurat nå. Likevel er det en del som skal gjøres først: jobbings, handballkamp, trening på idrettsklinikken, litt shopping, pakking og rydding og vasking før avreise. Men når jeg tenker på alt som venter når jeg endelig har kommet nordover, ser jeg på det som det minste problemet i verden å få unna dette først!

Jeg kommer forhåpentligvis hjem sent om kvelden 22.des, evt om formiddagen lille julaften. Da skal dagen brukes til å hilse på slektninger og venner, og de aller siste juleforberedelsene, selv om jeg har en stor mistanke om at min kjære mor er ferdig med absolutt alt lenge før jeg setter meg på flyet, retning nordover. Avslutter dagen med å spise skikkelig julekveldsmat og henge opp strømpen min og forventningsfull vente på årets mest fantastiske dag:

Julaften

Det første som skjer om morningen er at jeg tusler ned til julefrokost med strømpen og adventskalenderpakken på nummer 24 med meg. Etterpå må man selvsagt få med seg Tre nøtter til askepott, Reisen til julestjernen og Disneytimen, før vi skal til kirkegården og tenne lys. Alt dette gjøres selvsagt mens en herlig julemiddag gjøres klar. Som den kokken dere allerede har skjønt at jeg er, er min rolle under tilberedningen av ribba å holde meg lengst mulig unna kjøkkenet, dekke på og pynte middagsbordet og evt springe opp og ned trappa til kjelleren for å hente det sjefskokken måtte trenge på kjøkkenet. En perfekt jobb spør du meg!

Annet hvert år spiser vi middagen hjemme hos oss, mens vi de resterende årene er hos min storebror og hans familie. Det er kjempekoselig, og det får ettermiddagen til å gå raskere. For som alle andre er det jo også for meg julegaveåpninga som er dagens høydepunkt! Papiret må rives av i ei rasende stor fart, og det er viktig å få åpnet så mange pakker som mulig på kortest mulig tid. Her er det en fordel å være minst i familien slik at man ikke har andre å konkurrere mot enn en mamma som absolutt skal bruke en evighet på å åpne gavene, eller en pappa som egentlig synes det hadde vært nok med en, eller maks to gaver!

Andre juledag

Mens første juledag bare er avslappings, utforsking av julegavene, litt familiebesøk og god mat, er det litt mer fart andre juledag. Tradisjon tro skal vi samle hele slekta på mammas side for en dag med MYE mat, enda mer skravling, brettspill med påfølgende diskusjoner, kos og hygge. I år finner begivenheten sted i Dalsletta, og selv om jeg ikke er helt sikker på hvor mange vi blir, kan jeg med stor sikkerhet si at både stua og loftstua er stappfull!

Hvert år er det romjulsfest hjemme på øya, og siden andre juledag er på en lørdag i år, blir det romjulspub denne dagen. Det blir selvsagt en morsom kveld med gode venner og godt å drikke. Fest hjemme er alltid en släger, og jeg har en mistanke om at det kan bli fuktig, også i år!

Bare tanken på tradisjonene og den fantastiske høytiden vi snart er inne i, får meg til å lengte nordover, og jeg kan snart ikke vente lenger med å pakke kofferten for å reise.

Jeg ønsker dere alle ei herlig jul og et fantastisk nytt år!

GOD JUL!

Mona Sofies husmorskole, del II

Jula nærmer seg med stormskritt, og tradisjon tro for enhver etterkommer av Norlunn Hansen-familien er det tid for kakemannbaking. Selve bakedagen er ennå noen dager unna, men jeg tenkte å tjuvstarte litt med en kakemannbaketest for å friske opp gamle kunster. Det viste seg å være en god idè, for nå vet jeg ihvertfall hvilke feil jeg ikke skal begå på den o' store bakedag! Mange nyttige tips for små og store bakere følger.

Punkt én på lista er deiglaging. Og du som meg tenker med en gang: Enkelt! Jeg finner fram det jeg trenger av ingredienser pluss vekt og litermål. Eller, det viser seg at vekta har forsvunnet. Jeg mistenker selvsagt med det samme at den er stjelt, men for all del, muligheten for at den bare ligger innerst i det nederste kjøkkenskapet er jo også til stede. Men når jeg da står der uten vekt, kan jeg likså godt droppe litermålet. Må man ta noe på øyemål, kan man ta alt på øyemål! Men obs! Hvis du aldri har tatt hornsalt på øyemål før, ber jeg deg vennligst om å være yderst forsiktig. Selv bare litt hornsalt er altfor mye.

Bedøvd i alle luftveier prøver jeg fortvilt å tynne ut deigen med samtlige av de andre ingrediensene, men plutselig ser ikke deigen ut slik jeg kan huske at den skulle. Men etter mye røring, blanding, uttynning og knaing sier jeg meg fornøyd.

Deigen ligger nå klar, og jeg gjør meg klar for trinn to; Steking. Men før den kan stekes må den kjevles ut for at jeg skal kunne lage små fine figurer. Da kunne det jo kanskje være veldig greit å ha et kjevle. Og det har jeg jo, jeg bare vet ikke helt hvor det er. Tror kanskje noen må jeg stjelt det også. Men et kjevle kan vel erstattes? For eksempel tenkte jeg at jeg bare kunne bruke hendene, noe jeg raskt slo fra meg etter at deigen fortsatt lå som en uformelig klump fastklistret i kjøkkenbenken. Da slår nok en god idè ned i mitt brilliante topplokk: En brusflaske! Flaks at jeg akkurat har drukket opp en flaske julebrus. Men ikke riktig så flaks at denne ikke har kork, noe som resulterer i en fin liten dæsj julebrus blandet inn i deigen. Ja ja, shit happens!

Små deigklumper som egentlig skulle være søte hjerter ligger og varmer seg i ovnen mens jeg venter spent. Noen minutter senere åpner jeg nok ei flaske julebrus og setter meg ned med en rykende fersk kakemann. Og for de som tror at den sterke smaken fra hornsaltet forsvinner i ovnen, tar faktisk helt feil!!

Fortsettelse av Mona Sofies husmorskole følger...

Å stå i kø....

I en artikkel på nettavisen til VG skrives det om det å stå i kø. Og er det noe jeg virkelig intenst hater, så må det være akkurat dette. For hva er det som egentlig skal være så morsomt med å stå i milelange køer, hvor man ikke en gang klarer å se en ende på rekken. Etter en time i køen, er det nesten så jeg har glemt av hvorfor jeg egentlig er der, og etter en time til har jeg i tillegg glemt av hvilken butikk jeg er i. Nei takk til kø!

Jeg må ærlig innrømme at jeg mer enn en gang har gått ut av en kø fordi jeg har blitt så dritt lei av å vente. Og hvis jeg ikke kan få det jeg er ute etter umiddelbart, så kan det jammen meg bare være. Her er ingenting verre enn butikkpersonale som tydeligvis har vunnet jobben sin på bingo, og bruker evigheter på absolutt alt de skal gjøre. Hvor vanskelig kan det egentlig være? Her kan jeg i samme slengen nevne salg i butikker, noe som jeg ikke er noen stor fan av. Varer som ligger i butikken i ett år uten at noen vil ha dem, blir satt ned 15 % i pris og plutselig er butikken stappfull av desperate folk som er ute etter å gjøre et kupp. Er folk helt gal, eller?

Artikkelen sier at mennesker i Øst-Europa benytter mulighetene til å bli kjent med andre mens de står i kø. What? Når jeg står i kø er det for å få tak i en vare eller tjeneste og da er det aller siste jeg ønsker å vite hvem personen som får tak i dette før meg, er. Ting skal gå så fort som mulig og da er det i hvertfall ikke rom for at folk skal glemme seg bort pga at de skravler med nabomannen i køen.

Videre står det også at nordmenn er for høflige når de står i kø. Hvor i all verden er disse nordmennene? Jeg har nemlig aldri truffet på noen. Og det verste er gamle pensjonistdamer på bytur, som tror de bare kan bryte seg fram overalt fordi alle andre skal respektere de eldre. Selv om du har en stokk som kan brukes til å slå ned andre med, gir det deg ikke nødvendigvis friheten til å snike i køen! Vennligst still deg bakerst som alle andre. Jeg flytter meg ihvertfall ikke.

Nå ser du sikkert for deg en lang kø foran en kasse i butikken, men det er ikke bare der det er kjipt å stå i kø. Her må jeg nemlig nevne venting generelt. Bare en telefon til fastlegen tar jo en evighet fordi de aldri svarer. Og da mener jeg seriøst aldri. Og sitter jeg på bussen stopper den alltid på neste stopp for enten å slippe på 35 skoleelever, eller ei gammel kjerring som først bruker en evighet med å komme seg inn i bussen, og så skal bruke nok en evighet på å lete etter myntene nederst i veska. Hva med å ha pengene klar? Kjører jeg selv er det alltid noen som klarer å bruke en hele tiden det er grønt lys til at bare de selv kommer seg over. Sminking, meldingskriving o.l. skal ikke finne sted i bilen. I hvertfall ikke midt i et lyskryss. (Hører du, Kathrine?) Det er seriøst et skikkelig irritasjonsmoment.

Hvis du fortsatt lurer på hvorfor jeg gjør meg ferdig med julegavene før desember har kommet, unngår butikker på de travleste tidspunktene, eller irriterer meg grønn over trege folk på bussen, foreslår jeg at du leser blogginnlegget mitt på nytt.

Julegaveshopping på høyt nivå!

Som jeg allerede har nevnt i en tidligere blogg, nærmer vi oss jula med stormskritt. I skrivende stund har jeg faktisk bare 8 uker igjen på jobb før jeg pakker kofferten og suser nordover. Eller med tanke på flykaos med påfølgende forsinkelser blir det neppe noen susing. Men nordover skal jeg, uansett hvor lang tid det tar. Er jeg heldig kommer jeg meg helt fram samme dag som jeg reiser fra Stavanger. Det hadde jo bare vært helt perfekt!

Når jeg nå titter i kalenderen min ser jeg at stadig flere av dagene før jul fylles opp, og at antall dager jeg har til julegaveshopping minker drastisk. Ifølge min kjære mamma er jeg allerede sent ute, så planen om å være ute i god tid henger uansett i en tynn tråd. I et forsøk på en ny plan, har jeg derfor funnet ut at jeg skal lage et system for å gjøre handlingen mer effektiv. Systemet er ganske enkelt og går ut på å sette seg ned på forhånd for å lage en liste over hvem jeg må kjøpe gave til og så sette opp et par (eller aller helst bare et) alternativer til hva jeg skal kjøpe, og hvor dette er å få tak i. Da kan jeg reise til de respektive stedene for å få unna så mange gaver som mulig i hver butikk. Nei, jeg har ikke tidligere skrevet ned på forhånd hva jeg skal kjøpe eller etterpå notert ned hva jeg har kjøpt til hvem. Og ja, det har resultert i en rekke gaver jeg ikke aner hvorfor jeg har kjøpt, eller hvem jeg skal gi de til. Siden jeg allerede har begynt handlingen i år, kunne jeg bare sette meg ned å gjøre ferdig oversikten. Jeg hadde jo tross alt kjøpt én gave! (èn er mer enn ingen)

Noen er lett å kjøpe gave til, spesielt når man får sendt ønskeliste på mail. (Takk til Henriette for den fine ønskelisten du sendte til tante!) Det er også veldig greit med de andre små som har vokst ut av klærne de fikk sist jul, eller som eventuelt ønsker seg absolutt alt som er innenfor veggene til enhver leketøysforretning. Det er igrunnen ikke de jeg klør meg mest i hodet for mens jeg lager julegaveoversikten 2009. Jeg sikter nemlig til en generesjon eller to over disse søte små. For hva i all verden kjøper man til de som har alt eller selv kjøper det de ønsker seg rett før jul mens akkurat samme gjenstand ligger fint innpakket med "til-og-fra-lapp" med min håndskrift på? (ja, det har skjedd!) Spør man hva de ønsker seg for man til svar: Ingenting! Ja, for all del! Det gjorde jo jobben min så sinnsykt mye enklere. Dere skal ha takk!

For å toppe det hele ankommer jeg mitt kjære hjemsted lillejulaften, og kan med andre ord ikke beregne noe tid til shopping av julegaver da. Hvis ingen har et sterkt ønske om gave fra dagligvarebutikkens enorme utvalg? Det vil da si at alle gavene jeg kjøper må kunne fraktes i kofferten, evt sendes nordover. Det settes jo da noen få begrensninger med tanke på størrelse og vekt. Vanligvis går det jo ganske greit å fylle kofferten med klær og sko, men hvis jeg i tillegg skal ha med over tjue julegaver har jeg en mistanke om at det kommer til å oppstå et aldri så lite problem. Dette bringer fram minner om fjoråret hvor jeg fornøyd hadde handlet inn tidenes gave, men kom hjem og fant ut at denne ikke fikk plass i kofferten. Ups!

Med en mistanke om at venner og familie i år får matchende truser, utsetter jeg gaveinnkjøpene enda noen uker mens jeg desperat håper på et mirakel. For det er jo mirakel jula handler om, er det ikke?

Ventetid?

Egentlig er det vel desember og adventen som regnes som ventetid, men for meg strekker denne tiden seg litt utover dette. Julestemninga og drømmen om jula kommer snikende inn på meg som en rev på hønsejakt. Bare med et lite glefs er jeg fortapt og lengselen etter adventskos er et faktum. Men det jeg faktisk ser på som det største problemet er at jeg nå, uvisst av hvilken grunn, begynner å få julestemning av regnvær og mørke, noe som kanskje ikke er så veldig gunstig når man er bosatt på vestlandet? Hvor ble det av kravet om snø og minusgrader for å kunne nærme seg julestemning? Men det er et eller annet som skjer med meg når jeg sitter inne på en kopp varm kakao, pleddet tullet rundt meg, vintergardinene pent hengt opp (greit, jeg orket ikke å ta strykjernet fatt, men de er i det minste hengt opp) og titter på kveldsmørket som koser seg ute i høstkulden. Og det er på hengende håret at jeg har klart å la være og henge opp adventstjerna. For det var jammen meg nære på.

Men er det bare jeg som er en fanatisk juleentusiast, eller blir man faktisk påvirket av omgivelsene? For jeg må jo være litt unnskyldt når jeg allerede i begynnelsen av oktober finner julepynt og julemarsipan i butikkene. Da er det ihvertfall for mitt vedkommende vanskelig ikke å la seg rive med. Okei, så er det kanskje min egen feil at jeg har laget en egen playlist på Ipoden med bare julemusikk, men for at barna i barnehagen skal lære seg julesangene er det jo viktig at vi begynner å øve i god tid, og da må jo jeg først kunne sangene skikkelig. Tynn unnskyldning sier du? Pøh! Jeg kan lett finne en enda dårligere enn den..

Jeg kommer fra en stor familie og har dermed mange å kjøpe julegave til. Da er det jo viktig å komme tidlig igang for å unngå panikkjulegavehandel i siste liten. Og for at man skal kunne velge de perfekte gavene med kjærlighet og omsorg, må man ha den rette julefeelingen, og da kommer man ikke utenom julemusikk, julegodis og alt det andre som setter en i rett modus. Og hvis du tror at jeg i skrivende stund gomler på hodet av en skumnisse, er du vel kanskje nærmere sannheten enn jeg tør å innrømme. Nissene ropte på meg i butikken, og med tosifret antall nisser i en søt liten pose er det jo rett og slett umulig å si nei takk. Slanking, diett og godteforbud blir glemt raskere enn du kan si nisse!

Men det jeg egentlig lurer på er om alt dette korter ned ventetiden, gjør den enda lengre og mer uutholdelig eller om det ender med at jeg er dritt lei alt som heter jul når tiden endelig er her? Ut ifra egne erfaringer kan jeg trygt utelukke det siste alternativet. Jeg velger å se på denne tidlige juledrømmen som en ventetid på ventetiden, nesten som et lite førvorspiel, og ingen kan si at det ikke er en oppskrift på suksess!

Nyt høsten, kos dere med juleforberedelser og trøst dere med at dere ikke er alene!

Bakterier og virus? Bring it on!!!

Da er høsten i gang og vel så det. Vi har overlevd sensommeren og den tidlige høsten, og vi skriver nå oktober. Men hvor i all verden blir snøen av? Greit nok at jeg har bosatt meg på vestlandet, but still! Det er fortsatt i Norge og jeg har nemlig lært et visdomsord som sier at alle månedene med R i, skal bety hvit snø i gatene! Når jeg tenker meg om, kan det være en mikroskopisk mulighet for at dette er noe jeg har funnet på selv, men slike bagateller er det vel ingen vits å henge seg opp i? Visdomsord er vel visdomsord? Men mens jeg venter på at snøen skal komme, og det har jeg hørt at jeg muligens må vente lenge på, legger jeg en slagplan for å holde høstens bakterier og virus vekke! For det er ingen tvil om at alle mulig slags sykdommer og dritt går fra den ene til den andre og bare venter på angripe min sårt utsatte kropp. Immunforsvar sa du? En gang i tiden hadde jeg en slik ting, men du skal for all del ikke se bort ifra at jeg byttet denne bort en sen kveld ute på byen... ehm.. ja, men nok om det!

Når man jobber i barnehage er man jo spesielt utsatt. Der flyr det jo rundt snått og snue, bassilusker, hoste, slim og spytt og gudene vet hva. Så hvis du ikke har immunforsvar eller klarer å holde pusten i ca 4,5timer har du et seriøst problem! Når du da kommer på jobb og 8 av 17 ansatte av ulike grunner ikke kan komme på en og samme dag, begynner du kanskje å ane ugler i mosen. Dette er mer alvorlig enn en vanlig mandag med 2,3prosent fyllesjuksfravær! Så ikke nok med at du allerede er småslapp, kvalm og uvel, men du er mutters alene med en flokk unger og en bakterieflora verre enn skjermet diaréavdeling på sykehjem. For at vi i det hele tatt skulle greie å toppe dette sendte vi hjem en ansatt og et barn med spysjuka. Ingenting er som å vaske litt spy når man selv er småkvalm og såvidt holder seg på beina med en halv skive med gulost som eneste matinntak de siste 24 timene. Og da mener jeg ingenting!

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke fikk med meg hvert eneste ord som ble sagt i ped-timene på universitetet, men jeg må få lov å si at dette scenarioet aldri ble nevnt i løpet av de tre årene jeg gikk der. Alt det flotte og pedagogiske vi skal gjøre iløpet av en dag i barnehagen, ble aldri fremstilt slik! For hvor lett er det egentlig å være pedagogisk når ungene er småslappe og grinete og du selv fortvilt prøver å holde pusten mens det går opp for deg at du faktisk er nødt til å trekke pusten en eller annen gang før du får lov å gå hjem om ca 5,5 timer. Den betalte pausen sparer jeg til romjula, og den tidligvakten går elegant over i en super senvakt!

Halvt død og halvt avsvimt ligger jeg på sofaen og tenker at jeg burde ha lagt meg for lenge siden. Klokka er jo tross alt over ni! Lettet over at spysjuka ennå ikke har tatt overhånd og at den lette feberen tross alt må gå over en eller annen gang, drar jeg på meg pysjamasbuksa, trekker pusten dypt og gleder meg til en ny dag i morgen med mange nye muligheter. Kunne jeg hatt et bedre yrke? I don't think so!

Ha en fantastisk dag på jobben!

Mona Sofies husmorskole

Til alle døgnets tider blir jeg nedringt av frustrerte husmødre som trenger gode tips til diverse gjøremål. For å begrense denne store pågangen, og for at jeg skal slippe å svare på de samme spørsmålene om og om igjen, har jeg valgt å skrive ned noen av mine beste råd her. Dere får gode råd helt gratis, og ikke nok med det, jeg slenger på ikke ett, men to nyttige tips for en mindre stressende hverdag!

Det er nå godt over 8 år siden jeg flyttet hjemmefra og måtte stå på egne ben. Og da var det ingen som sa til meg hva som krevdes for å overleve på egenhånd, så de rådene jeg deler her er stortsett egenerfart.

Første temabolk i Mona Sofies husmorskole går på Matlaging. Her vil jeg bare med en gang si at maten kan være sunn selv om den er ferdig på under 15minutter. Ta Grandiosa for eksempel: Hvetemat, meieriprodukter, kjøtt og grønnsaker i en og samme rett! Ikke alle andre retter som har alt dette. 5 om dagen? Selv et lite pizzastykke har jo fem paprikabiter. Men hvis man likevel bestemmer seg for å lage middagen fra grunnen av, eller kanskje finner ut at man vil bake litt, da er mitt viktigste råd at man ikke uten videre bare kan erstatte et produkt med et annet, selv om de ligner! Skal du for eksempel lage muffins, kan man ikke, jeg gjentar; IKKE, erstatte mel med bakepulver. Da ender man opp med en gigantisk muffinssuppe med muffinsformer flytende rundt oppi. Og selv om grønnsaker med samme farger kanskje ligner litt, vil ikke dette nødvendigvis si at de smaker likt. Ergo: Ikke bytt manglende ingredienser med noe som ligner. Dette kan ende opp med en mindre hyggelig overraskelse.

Nå som vi har orden på kjøkkenbenken, beveger vi oss over til rengjøring. Case: En flekk er kommet på duken og ble ikke umiddelbart fjernet. Det er nå gått så lang tid at du ikke lenger kan huske når flekken dukket opp. Hva gjør du? Her er det ulike løsninger. Ett er å slenge duken i vaskemaskinen, men om du ikke har strykejern er ikke dette å anbefale. Eventuelt kan du sette lysestaker, blomster eller annen dekorasjon der flekken er, men det er gjerne ikke alltid at dette ser like bra ut hvis flekken er helt ut i kanten av duken! Og det er vel gjerne der flekkene kommer? En tredje løsning er å ta en våt klut å rett og slett skrubbe bort flekken. Hvis du ser på denne løsningen som den letteste, så for all del ikke vask med en blå klut. Da blir den første flekken enda større, samtidig som at den får et lite blåskjær i seg. Og da ender du kanskje likevel opp med å plassere lysestakene ytterst på bordkanten.

Vasking er alltid et tiltak å komme igang med, men her skal jeg dele noen gode små tips. Angående hybelkaniner under senga/sofaen er det faktisk slik at de kommer fram av seg selv til slutt. Så for å spare seg bryet med å flytte sofaen, er det bare å vente til de kommer fram for så å angripe de med dødsforakt. Et skikkelig gjennomtrekk er forresten perfekt for å blåse alt støvet ut døra, og ei sprayflaske med vaskemiddel fungerer som bare det for en nyvasket duft i huset.

Dette var første del av Mona Sofies husmorskole, men fortvil ikke: flere gode tips kommer etter hvert! Lykke til!

Orden i sysakene?

Idag har jeg hatt den store letedagen! Noen dager er bare sånn. Uansett hva man trenger, er det borte. Ikke slik at man finner det etter en stund, men at det rett og slett bare er søkk vekk. Som alle andre dager, startet også denne med det store "Hva skal jeg ha på meg i dag"-problemet. Det ble kjapt løst med at jeg bestemte meg for kjole, skjorte og tights! Enkelt og greit. Men hvor var det blitt av den skjorta jeg MÅ ha til den kjolen. Ikke i den øverste hylla, ikke i den midterst hylla og ikke i den nederste hylla i klesskapet. Neivel? Går inn på badet for å se i skittentøyskurven bare for å bekrefte at jeg faktisk ikke kan ha på meg den i dag, men neida! Heller ikke sammen med haugen av "brukte, men ikke skittent nok til å hive sammen med skittentøy" klær. Begynner sånn smått å bli irritert mens jeg ser gjennom klærne på tørkestativet. Seriøst? Ser gjennom klesskapet én gang til, før jeg irritert konstaterer at den er helt borte! Har nå dårlig tid, samtidig som at jeg er tilbake til start. Vurderer å gå naken på jobb, før jeg slenger på meg en baggy jeans og Liverpoolskjorta.

Springer småstressa ut, låser døra og skal til å låse opp sykkelen min, noe som kan være vanskelig når jeg ikke har sykkelnøkkelen. Må ned i sekken, hente opp husnøkkelen, låse meg inn igjen og hente sykkelnøkkelen i som befinner seg i jakken jeg vanligvis bruker på jobb. Hva har den der å gjøre? Men der finner jeg faktisk samtidig mobilen som jeg hadde glemt igjen inne. Flaks!

Etter en lang dag på jobb kommer hjem og finner etter hvert ut at jeg skal skru ei hylle opp på veggen. Finner fram verktøyskrinet, men hvor i all verden har skrujernet gjort av seg? Da begynner letingen. Etter å ha sjekket samtlige esker, bokser, skuffer og skap to ganger, sniker tanken om at noen tuller med meg, seg sakte inn. Det går så langt at jeg til og med sjekker under sofaen, bak vaskemaskinen og oppå hattehylla. Mens jeg leter finner jeg selvsagt mye annet rart, blant annet en tang jeg har letet etter i noen uker. For å ikke bli helt sinnsyk av all letingen som ikke gir resultat, bestemmer jeg meg heller for å finne fram målbåndet som jeg også trenger. Eskene blir gjennomsøkt på nytt og etter mye styr, finner jeg det endelig. Fornøyd vender jeg tilbake til utgangspunktet for letingen, men oppdager til min store fortvilelse at tangen jeg fant for en halvtime siden faktisk på nytt har forsvunnet. Et hyl av raseri og angst blir kvalt, og målbåndet blir kastet i veggen! Dette er seriøst ikke bra for helsa!

Drit i alt som er forsvunnet, for hvis det er sånn det skal være, kan det idiotiske skrujernet bare ha det så godt. Jeg lager meg heller en kopp kakao, spiser nystekte boller med brunost og blogger om at det som er forsvunnet neppe dukker opp før du ikke lenger trenger det. Og før noen kommer med en idiotisk kommentar om system, orden og ryddighet, vil jeg bare si at det kan de bare spare seg. Ting kan faktisk forsvinne i løse luften!!! og borte var vekk....

Hobbysnobby...

Ja, der var sannelig de to første ukene som fast ansatt i 100%-stilling over. Foreløpig er jeg strålende fornøyd, og mener dette må være verdens beste jobb. Nesten så jeg bare venter på at bobla skal sprekke, og de dårlige dagene hvor man ikke har lyst til å gå på jobb skal komme. Om de kommer snikende eller som lyn fra klar himmel vet ikke jeg, men de skal uansett bare komme! Jeg er forberedt!!!

I mange år har jeg ventet på at den dagen da jeg er ferdig utdannet skulle komme, og jeg var sikker på at dette kom til å bli et mareritt. Lange dager, mye stress og lite fritid. For all del, jeg har evig nok å gjøre om dagene, det er ikke det. Men når jeg går hjem fra jobb har jeg plutselig fri. Ja, du hørte riktig: FRI! Ingen bøker som skulle vært lest forrige uka, ingen oppgaver som snart skal leveres inn uten at jeg har begynt på de av den grunn, og ikke fire forskjellige deltidsjobber som til sammen lager en femte jobb i planlegging av logistikk og oversikt over hvilken jobb jeg skal på hvilken dag. Ingen ting! Men hva skal jeg da finne på? Joda, svaret er enkelt: Jeg må få meg en hobby!

Så langt har jeg søkt rådgivning hos venner og kjente, samt lagt hjernen i bløt for å finne ut hva denne ettermiddagsaktiviteten skulle være. Takk til alle som har bidratt med forslag, ingen nevnt, ingen glemt! Men jeg må jo ærlig innrømme at ikke alle forslagene har vært like bra. Strikking og hekling er sikkert kjempegøy om man kan det, noe jeg dessverre ikke kan skryte på meg. Min strikkekarriere sålangt har nemlig endt i et vottepar som er usedvanlig luftige, og som jeg bare bruker i mørke vinterkvelder for å slippe ufine kommentarer. Da gjenstår bare brodering i håndarbeidskategorien, og med stadig forbedring av personlig rekord på antall korssting i minuttet, er kanskje dette min greie. Problemet er at jeg liker snarlige resultater, og da kan broderiene fort bli liggende ukevis med en halvferdig lyseblå himmel.

Samleobjekter må jeg helt ærlig si at jeg ikke har skjønt helt poenget med. Esker og bokser fulle av frimerker, servietter eller alt mulig annet slags rusk og rask som hva folk samler på. Som om jeg ikke har nok drit flytende rundt her fra før av? Og hva i all verden skal man egentlig med det? SE på det? Takk, men nei takk! Litt vel kjedelig for min del.

Jeg er jo ganske sosial av meg, og tror jeg er klar for en hobby hvor man kan treffe andre. Og da snakker jeg ikke om å invitere noen hjem for å se på frimerkesamlinga mi. Men heller å joine foreninger eller lag som tilbyr en gøyal aktivitet. Og her er det jo også uendelige muligheter; korps, kor, misjonen, sanitetsforeningen, røde kors, speidern, fotball, handball, svømming, turn osv osv. Så det er ikke akkurat valgmulighetene det står på, men derimot kombinasjonen interesse og personlige begrensninger. Så da utelukkes jo en del av de nevnte foreningene ganske raskt. Men jeg er ikke vanskelig, så om du enten har forslag utover de allerede nevnte, eller tenker i lesende stund at du vet om et lag eller forening i nærheten som du tror vil passe perfekt, må du for all del ikke nøle! Kom med tips eller forslag, jeg er åpen for alt!

Enn så lenge nyter jeg frikveldene mine med besøk hos/av gode venner og venninner, samt en fotballkamp på TV nå og da... YNWA!

Oppsummering sommeren 09

En sliten kropp på toppen av Skjellesvikgalten

Der var vi sannelig nok en gang kommet igang med august. Jeg synes somrene forsvinner raskere for hvert år som går. Et lite svisj, og før jeg har rukket å blunke er ferien min over. Jeg har en aldri så liten mistanke om at sommermånedene har flakset raskt avgårde fordi jeg har hatt mye å gjøre. Nå har jeg uansett bare halvannen dag igjen i mitt lille paradis i Nord-Norge, og noen få dager igjen før jeg begynner i fast jobb i Stavanger. Likevel rekker jeg en kort liten oppsummering om min innholdsrike sommer.

Etter at jeg fløy nordover som det jeg liker å kalle co-pilot (se tidligere blogg), reiste vi til Kjøpsvik for å feire Maris bursdag. Det var en morsom helg med grilling, kubb, to turer på kroa, og "litt" god drikke. Vi fikk se tidenes fall av Nathalie, samt testet ut reaksjonsevnen til noen tilfeldig utvalgte. Mye moro med andre ord, men med hensyn til flere har jeg ikke tenkt å gå i dybden på noe av det som skjedde der.

Jeg jobbet noen uker på Bjarkøy Sykehjem bare for å ha enda litt mer å fylle dagene med, og hadde for fjerde året på rad noen flotte dager der uten at jeg skal gå nærmere inn på dette. Men når jeg først var på Bjarkøy kunne jeg likså godt ta en tur på fotballturneringa som ble arrangert der. Sammen med deler av nærmeste familie innvaderte vi den stakkars øya hvor vi fant på mange sprell. "Ei kanna kaffe" var et av flere uttrykk som takket være min kjære svigerinne fikk en helt annen betydning etter den nevnte anledningen. Ovenfor har jeg nevnt tidenes fall av Nathalie, et øyeblikk som fikk sterk konkurranse av Marte i sakte film ned til fjæra for å bade, samt Inge på sykkel. Mange gyldne øyeblikk for å si det sånn! Kvelden/natta/morgenen endte til slutt på nachspiel hos ordføreren. Trenger jeg å si mer?

I en tidligere blogg har jeg nevnt Juksastevne som et av årets høydepunkt, og jeg vil tørre å påstå at helgen innfridde mine krav. Selv om værgudene var imot arrangementet på kaia fredagskvelden med palleløp i lett duskregn, ble lørdagen desto bedre. Etter en flott dag nede på kaia med "Ta sjansen", premieutdeling etter fiskekonkurransen, god mat og yrende folkeliv, var det klart for en skikkelig bygdefest. Jeg har hørt at den ikke var så verst! Festen var nemlig over før jeg fikk sukk for meg. Ikke så rart når man skal drikke, danse, synge og ikke minst snakke med kjentfolk. Alt dette bare iløpet av bare et par timer. Men før jeg kunne finne køya, måtte jeg innom å hilse på Julia og Birger som var kommet til Grytøya. Og hva gjør det vel at ytterdøra var låst, når nøkkelen sto i kjellerdøra? Da var det jo bare å låse opp og gå rett inn! Ikke alle var like glad for besøk klokken halv 7 om morgenen, men det var vel strengt tatt ikke noe jeg brydde meg så veldig om der og da.

Jeg må vel kanskje innrømme at det ble en liten fest nå og da, men i tillegg har jeg fått tid til mye mer. "7 på topp med GIL" sørget for at jeg fikk noen flotte fjelltur sammen med min kjære pappa, og en båttur for å nyte kveldssola over blikkstille hav ga en fin avslutning på ferien. I tillegg har jeg hatt mange fine dager sammen med familien, spesielt tante sine skjønne små. Her kunne jeg skrevet sidevis med gullkorn og øyeblikk sammen med ungene, men jeg får spare det til en senere anledning. Sist men ikke minst må jeg vel kjapt nevne at jeg har fått hilse på min "nye" tante, som det bare er et knapt år siden jeg fikk vite jeg hadde. Det var utrolig hyggelig og jeg gleder meg til å bli bedre kjent med henne, og resten av våre nye slektninger.

Kort oppsummert har dette vært en minnerik sommer med mange morsomme øyeblikk jeg kan se tilbake på. Håper dere alle har kost dere like mye, og ønsker dere herved en fantastisk høst!

Årets 7 på topp starter på Lillegalten!

Ryddetid

Å rydde er nok dessverre en nødvendighet med jevne mellomrom, men en gang iblant er det ikke nok med den vanlige flyttingen av ting fra gulvet og til skuffer og skap. Da er nemlig tid for storopprydding! Før jeg reiste hjem til mamma og pappa på sommerferie ble jeg advart: Det skulles gjøres noe med bodene i kjelleren, og sakene der må tas vare på. Jeg lo høyt og tenkte at det garantert måtte være fort gjort å ta vare på ei lita eske med gamle minner.

Vi går ned i kjelleren og pappa leter fram den ene etter den andre esken, og det fylles ganske fort opp med ting jeg overhodet ikke var klar over at jeg hadde. Kaffeservice til 12, kaffetrakter, julemiddagsservice til 16, ildfast form, 19 vinglass, 8 vannglass, 14 kaffekrus osv osv. Egentlig har jeg allerede det jeg trenger i leiligheten min, så hvor i all verden skulle jeg gjøre av dette? Vi har heldigvis en gammel fjøs stående som brukes mer til oppbevaring enn til noe annet, og vi ble enige om at tingene mine kunne plasseres der. Fint det!, tenkte jeg, men var ikke så veldig klar over at det der ventet 5 esker med annen drit som først måtte sorteres. Og hadde jeg ikke allerede hatt nok glass, kopper og tallerker, hadde det jo jammen vært greit med enda mer av dette. Jeg startet flittig med å sortere hva jeg skulle ha og ikke skulle ha, men må ærlig innrømme at det ikke tok lang tid før dette gikk over til at det aller meste ble kastet. Det får da vel jammen meg være måte på hvor mye man trenger av alt!

Men noen skatter fant jeg likevel: Brev fra Øystein da han gikk på Toneheim, gamle bilder, engelsk/norsk ordbok, kvittering på kjøp av stereoanlegg + +
Etter langt om lenge, begynte vi å se en ende på dette, men når vi først var godt i gang kunne vi jo likså godt se nærmere på hva mer som befant seg i kjelleren. Og hvis jeg hadde mye skrot, hadde mamma og pappa 100 ganger mer. Alt samlet opp fra "1400 og brødmangel" og til i dag. Regntøy som jeg brukte da jeg var lita, selvsagt rosa! Kjekt å ha? 5 anorakker som ingen passer og som gjennom tiden har blitt mer oransje kan man jo ikke kaste. "Det er jo nissekostymer!" Gamle kassetter med Janet Jackson, Jørn Hoel og Fru Pigalopp, flere VHS-filmer enn noen kan telle, LP-plater med bl.a. "frem fra glemselen" og postkort pappa kjøpte den tiden han reiste til sjøs!

Nei, vi må nok bare innrømme at det er andre tider enn for noen tiår tilbake. Vi lever i et forbrukssamfunn, og alt vi ikke bruker nå, kommer vi heller aldri til å bruke. Blir de gamle tingene en gang moderne igjen, har vi jammen meg råd til å kjøpe det en gang til! Om denne tankegangen er rett eller ikke orker jeg ikke å ta stilling til her og nå, så om noen er uenig står det utallige esker med det jeg kaller skrot og venter. Det er bare å forsyne seg! Håper det blir ei stund til neste opprydding, og ber om at alle som har vært inne på tanken på å gjøre det samme tenker seg meget nøye om!

The Captain!

Å fly er gøy! Å fly er kjempegøy! Det eneste som er litt dumt når man skal fly er at man nesten ikke klarer å se noen ting. De mikroskopiske små rutene som tydeligvis skal tjene som vindu er jo ubrukelig hvis man ønsker å få med seg noe. Og hvorfor er det slik at jeg alltid blir sittende slik at vinduet er enten langt foran eller langt bak meg, og jeg må ligge halvveis over setet til passasjeren foran hvis jeg vil se ut? For all del, det er jo ikke noe problem for meg, men personen foran er ved svært få tilfeller særlig fornøyd med løsningen. Og av en eller annen grunn har samtlige personer som sitter foran, ved siden av eller bak meg, alltid et sånn "Hvorfor meg?"-uttrykk. Men akkurat det orker jeg ikke tenke så veldig på. Poenget er som følger: Det er bare et sted i flyet man kan se gjennom et stort vindu, og det er selvsagt i cockpiten. Og hvor ellers vil jeg sitte da?

Heldigvis har jeg en superfantastisk kollega som faktisk er gift med en pilot! I total uvitenhet, forbarmet han seg over en stakkars liten nordlending, og cockpitplassen var et faktum. Drømmen så ut til å gå i oppfyllelse! At jeg kom inn i en akutt lykkerus var vel å ta lite i, for jeg gledet meg mer en noen gang til å reise nordover! Selvsagt var det et lite forbehold: Av sikkerhetsmessige årsaker må det være oksygentilførsel til den tredje, ekstra personen der framme, men for en kort periode er det ikke nødvendig med oksygen for min del, jeg kan vel alltids holde pusten. Går fint det! I tillegg trenger vi en tillatelse på at det er greit for andrepiloten, men det kan da vel ikke være noe problem? Har han egentlig sett hvor søt og uskyldig jeg er?

Tidlig, tidlig, tidlig, veldig tidlig, en mandags morgen var vi klar for avreise. Jeg prøvde forsiktig å sveive opp øyelokkene, men festet var rustent så de slet med å holde seg oppe. Men etter hvert som det nærmet seg avreise løste det problemet seg og jeg gledet meg mer enn mye. Egentlig hadde jeg litt lyst å gå inn inngangen bak i flyet for så å ved hver enkelt rad undre meg over hvor mitt sete er. "Er det kanskje her jeg skal sitte? Eller her? Nei, det var visst cockpitplass! Har du sett? Det var jo flaks!" Men sjenert som jeg er, listet jeg meg inn i cockpiten, satte meg til rette og var mer en klar til take-off! Og gjett om det var mange knapper der inne? Egentlig er det et umulig oppdrag at jeg skal sitte rett ved siden av uendelig mange knapper uten å trykke på én eneste en. Spesielt når det sitter to andre rett ved siden av som trykker på flere av dem! Urettferdig spør du meg. Men undrenes tid er ikke forbi, og jeg overlevde noen timer i fly uten å trykke på noe. Eller rettere sagt overlevde mange passasjerer pluss crewet fordi jeg ikke trykket på noe. Flaks!

Noe av det jeg har savnet ved å sitte bak i flyet er å ha en egen guide som kan fortelle meg hvor vi er og hva vi ser. Dette fikk jeg nå, og jeg følte meg jo lokalkjent med en gang. Men det kan jeg ikke gå god for at alle ville ha gjort, ikke alle som har like god retningssans som meg. Jeg synes egentlig vi kunne tatt en liten sightseeing-trip slik at jeg kunne sett enda mer! Er det ikke piloten som kan bestemme hvor man skal fly? I alle fall var det flott flyvevær og en fantastisk utsikt over hele vestlandskysten!

På forhånd fikk jeg beskjed om at jeg måtte være helt stille hvis jeg skulle få være med, og mange stilte seg tvilsom til akkurat denne delen av avtalen. Men med hånden på hjertet kan jeg si at jeg aldri i hele mitt liv har vært så stille. Et riktig prakteksemplar av et englebarn har ingen sett maken til. Men litt måtte jeg få lov til å spørre om, og når det gjelder fly har ihvertfall jeg mange ubesvarte spørsmål jeg ønsket å få svar på. For hvem har ikke undret seg over hvordan pilotene finner fram på rullebanen, om alle pilotene har et fast fly de flyr eller om alle knappene har en funksjon. Dette og mere til får man svar på ved å sitte i cockpiten. Har enda mange spørsmål igjen, så mulig jeg må ta kontakt med min pilot!

På tross av min fantastiske hukommelse klarte jeg faktisk å glemme noen få ting! Det var å få et bilde som dokumentasjon for opplevelsen, i tillegg til at jeg ønsket å prøve "The captains hat".
Til slutt skulle jeg gjerne tatt en flytur sammen med min kjære kollega, men jeg tror faktisk at finnes konkrete regler mot akkurat det. Ikke at det er to ekstra personer med i cockpiten, men at det er akkurat oss det er snakk om. Og det er ikke min feil, altså! Men hvis det går an, må vel det være drømmen! ;)

Uansett var dette en opplevelse for livet, og jeg hadde ikke byttet det mot noe! Så da vil jeg bare si tusen takk til både Jane Brit og Nils Einar :) You made my dream come true!

Da gjenstår det bare å takke for turen og ønske velkommen tilbake!

Lengsel etter sommeridyll

"Men kjem du i juni når lufta e sval

når gluntan e våryr og vekjen e gal

Søvnlaus i midnattsola"

Etter nok et travelt år med skole, særdeles mye jobbing, og for min del et oppbrukt klippekort hos fastlegen, er sommerferien endelig et faktum! Følelsen er vanskelig å beskrive, men er likevel noe samtlige studenter kan bekrefte at kjennes fantastisk ut. Selv befinner jeg meg akkurat for tiden i et lite tomrom: Siste eksamen er tatt, og jeg er faktisk ferdig utdannet. Til høsten skal jeg ikke tilbake til de vante veier på Universitetet, men jeg skal begynne å jobbe. Betyr det da at man faktisk må kunne alt? Skal man plutselig være ekspert på området? Sånn helt ærlig føler jeg ikke at jeg kan så mye mer enn rett før eksamen, da jeg ennå var student! Men jeg hopper i det, med begge bena, samt resten av kroppen. Og skulle jeg gå rett til bunns får jeg bare håpe at jeg klarer å skrape fram godt gjemt kunnskap slik at jeg kan kave meg opp til overflaten igjen!

Men uansett har jeg ferie nå, og om ca halvannen uke reiser jeg nordover til mitt hjemsted, Grytøya! (Også kalt paradis eller verdens vakreste øy) Ikke det at Stavanger og vestlandet ikke er vakkert om sommeren, men noe må det være som gjør at når vi kommer godt ut i juni sniker lengselen etter nordnorsk sommeridyll seg inn. Selvsagt er en av de viktigste grunnene at jeg har størstedelen av slekt og familie der nord, og alle som kjenner meg vet det er noe som betyr mye for meg. Tantebarn jeg kan kose med, søskenbarn jeg kan herje med, søsken jeg kan le med/av, tanter som forteller siste nytt, mamma som lager mat og vasker klær og ikke minst pappa med minibankkort og bil jeg mer enn gjerne benytter meg av! Hva mer trenger man egentlig?

De gangene vi diskuterer temaet "sommer" her i sørvest, argumenterer de for temperatur og vær. Hva været angår, må jeg vel kanskje strekke meg til å innrømme at man kanskje må være forberedt på litt varierte værforhold idet man passerer polarsirkelen. Men i motsatt fall kan man i samme øyeblikk forvente, ikke bare solfylte dager, men solfylte døgn. Og hva i all verden er vel mer idyllisk enn å sitte ute en julinatt med midnattsol, gode venner, enda bedre drikke, samt sang og gitar? (Evt trekkspill hvis Øystein husker å ta det med) Ingenting! Det er nemlig en opplevelse for livet å sitte på svaberg mens midnattsola speiler seg i havoverflaten og man nyter en god hvitvin. (Oversatt til nordnorsk: Tømme siste slumpen fra vinkartongen på nachspiel i fjæra!)

De siste årene har det vært en enorm økning i antall festivaler i vårt langstrakte land, og Grytøya har selvsagt heller ikke vært noe unntak. Det er faktisk helt sant! Det har vært arrangert Countryfestival der to år på rad. Men nå er den flyttet inn til Harstad, så nok om den. (Nå slipper vi ihvertfall å tenke mer på det, annet enn når vi treffer Lynn Anderson i Harstads gater) Poenget mitt er som følger: Hva skal vi egentlig med festivaler, når vi har bygdefest? Juksastevnet, et av årets høydepunkter, arrangeres som regel fredag og lørdag i slutten av juli og inneholder ikke mindre enn palleløp, ta sjansen, en meget prestisjefylt fiskekonkurranse, salg av god mat og drikke, underholdning, premieutdeling både til de med og uten haill, og ikke minst fest lørdagskvelden med liveband og påfølgende nachspiel hos en tilfeldig utvalgt. Slå den du! Skal ikke gå nærmere innpå hva mer denne kvelden innebærer, men kan si at den må oppleves! ;) I tillegg kan man hver sommer få med seg en fotballturnering eller to. I år, som så mange ganger før, arrangeres de på Grytøy og Bjarkøy, og øy-lagene får da mulighet til å måle krefter mot hverandre, før de asfalterer sletta med "motstanden" fra alskens mulige nedlagte, nordnorske fiskevær. Sorry Kasfjord, vet meget godt at dere er ikke noe fiskevær, men siden nedlagt og fraflytta også gjelder for dere, lar jeg det bare stå slik! Det utslagsgivende i denne turneringen bruker å vise seg på søndag, da de lagene som hadde et høyt ønske om å vinne festen lørdag, ender opp med å ikke vinne noe som helst.

De som har tilbragt en sommerdag eller to med meg, har garantert spilt kubb! Som banemester på Holand Stadion, må jeg si at dette ikke er et spill for hvem som helst, og tåler du ikke å få en pinne kastet i leggen burde du holde deg på god avstand. Videre er det viktigste å følge mine regler, slik at vi slipper uenigheter underveis i spillet. Premien som er heder og ære er høyt verdsatt av oss jenter på vinnerlaget gjennom flere sesonger, så det gjelder å være en utøver med god sportsånd om du skal spille for gutta. I år legges familieturneringen til Hotell Vestnes og vi kombinerer det med (mye) god drikke, trekkspill, thai-mat og grilling av marsmellows. Perfekt!

Jada, jeg vet dere alle tenker at Grytøya har alt man trenger til en fullkommen sommer, og at alle som ikke allerede er i Nord-Norge, allerede er inne på http://www.sasnorge.no/ for å sjekke når neste fly går nordover. Men om juksastevne, fotballturnering, kubb, grillings, god drikke og midnattsol av en eller annen idiotisk grunn ikke skulle være nok, kan jeg vel i samme slengen nevne mulighetene for turer til toppen av fjell på tusener av meter, nydelige strender, piknik i det grønne og fisketurer enten i ferskvann i en av dalene eller med båt på havet.

"Her kan du bynne med mange teng

Stans bare opp og sjå dæ omkreng

Her går det an å leve!"

Nei, nå skal jeg logge av før hjemlengselen griper tak i meg! Men regner med vi sees på Grytøy iløpet av sommeren... :)

Hilsen fra the Captain (som straks gjør flyet klart for take-off)



Lunde Gartneri: http://www.lundegartneri.no/
Bygdetunet: http://www.kulturnett.no/organisasjoner/hovedorganisasjon.jsp?id=T12345079
Dragland Planteskole: www.draglandplanteskole.no

Leksjon 1 i Mona Sofies tips for en morsom arbeidsdag

Ingen sak å være på jobb når en kan

slikke bollen tom for sjokoladekrem,

mens de andre jobber!

Vi har vel alle dager der vi ikke har så altfor lyst å gå på jobb, dette av ulike grunner som jeg ikke skal komme nærmere inn på her. Det jeg derimot hadde tenkt, var at jeg skal presentere noen morsomme og festlige tips for å gjøre arbeidsdagen noen hakk bedre. Et av de mest grunnleggende punktene er en god stemning og et godt kollegialt samhold. Dette er forståelig nok ikke noe du kan gjøre så mye med, siden du sjelden selv velger dine kollegaer. Men likevel kan du selv på beste måte bidra til bedre samhold med å bli kjent med de du jobber sammen med. En vits eller ei god historie på pauserommet hjelper ofte til å bryte isen, og alle får seg samtidig en god latter. Akkurat denne delen lar jeg de andre stå for da min lave selvtillit på dette området sakte men sikkert har blitt til omtrent null da ingen ler av mine vitser, enten fordi de ikke forstår dem eller fordi de rett og slett ikke synes de er morsomme. Jeg har en aldri så liten mistanke om at det kan være sistnevnte som er grunnen i de fleste tilfellene, men nok om det.

En god begynnelse på ei vellykket arbeidsøkt er å stappe i seg massemasse kaffe, kake, sjokolade, eller hva som helst annet som inneholder sukker og/eller koffein. Med et energinivå på tilnærmet tusen og iboende faenskap i kroppen, er iallefall jeg klar for moroa. Jeg jobber på sykehjem, et sted proppfull av muligheter for morsomme sprell. Senest sist lørdag oppdaget jeg en flaske med Laktulose (avføringsmiddel) stående mutters alene på kjøkkenbenken, og min umiddelbare tanke var: «Laktulose er gøy», og jammen hadde jeg ikke rett? Bare en aldri så liten skvett oppi kaffen til min intetanende kollega, og rampestreken var et faktum. For å fraskrive meg all skyld, måtte jeg si at «Hvis du blir litt urven de neste dagene, har jeg INGENTING med det å gjøre». Kan jo ikke risikere å bli mistenkt, kan jeg vel?

Overraskelser er alltid gøy, og har du en flaske med iskaldt vann kommer du langt. Da er det bare å stille seg bak et hjørne, og vente på sitt utvalgte offer. Når hun kommer gående og aner fred og all fare, er det klart for en skikkelig dusj. Her må du være forberedt på at du kanskje må tørke opp etterpå, men tro meg, det er verdt det! Har du ikke en vannflaske tilgjengelig, eller bare rett og slett ikke gidder å tørke opp, kan en god erstatning være den gode gamle skremmingen. Du stiller deg rett rundt et hjørne, inni et skap, bak ei dør (bare fantasien setter begrensninger) og venter til offeret er på passelig hold før du hopper fram. Obs! Folk med dårlig hjerte bør naturlig nok ikke utsettes for dette. Det kan også gjøres ved å liste seg innpå folk bakfra, eller krype inn i rommet om de sitter og slapper av. (Snakker altså her fortsatt om arbeidskollegaer, og ikke pasientene!)

Hvis du er så heldig at det blir servert kake eller sjokolade i pausen, er det viktig å sikre seg sin part. Dette kan gjøres ved å enten slikke på maten, eller evt slikke på fingeren og stikke den ned i kaken mens du sier: «Den er min!» Dette synes alle (okei, nesten alle) er gøy, og du er sikret den delen av kaken du har mest lyst på. Vinn/vinn-situasjon spør du meg. Når man først er på pauserommet med mat tilstede er det alltid en sikker vinner enten å slippe mat i noen andres kaffe eller å knipse/kaste mat på andre. Her er det viktig å merke seg at maten kan komme raskere enn du aner i retur, og du må for all del alltid sjekke hva de andre spiser før du kaster. Alltid! Snakker av erfaring. Det kan også være gøy å helle restene av din kalde kaffe i koppen til noen andre, men til mitt forsvar vil jeg bare si at jeg satt helt innerst i rommet og at det bare ville blitt rot om jeg skulle gått helt til andre enden av rommet for å helle kaffen ut i vasken. Hadde jo rett og slett ikke noe valg.

Når vi først er inne på temaet mat, finnes det mange muligheter. En lek jeg synes er gøy, er å se hvor mange enheter av mat en person klarer å ta imot på en gang. På et sykehjem er det så godt som alltid middagsrester, og det er bare å ta i bruk det man har for hånden. Rosenkål er en kjent suksess, og egg kan også nevnes som en favoritt hos undertegnede. Det åpenbare problemet her er at det kan være vanskelig å få noen andre med på leken, og hvis noen først blir med er det vel generelt stor sannsynlighet for at maten kommer i retur. Som en utvikling av denne leken, kan du kaste matrester i retningen av en kollega mens du roper: «Tenk fort!» En aktivitet som etter min mening er med på å trene opp den viktige reaksjonsevnen til de ansatte i helsevesenet. Men om du mot formodning ikke føler deg så veldig treffsikker, kan det være et godt alternativ å liste seg innpå for så å helle hva som helst flytende eller de siste restene fra middagen ned i nakken. Kjeks og pålegg kan med fordel også brukes, og gleden av kollegaen kommer hjem med kjeks-/kakesmuler i bh-en er sterkt undervurdert! Ved utførelse av denne spøken, kan det hende du må være klar til å løpe!

Alle disse rampestrekene utføres selvsagt på eget ansvar, og undertegnede fraskriver seg herved alt ansvaret for konsekvenser eller uheldige utfall. Og når det er sagt kan det være en fordel å velge ofrene med omhu, samt være forberedt på å få igjen! Hevnen er som kjent alltid søt...

Da gjenstår det bare å ønske alle en fantastisk dag på jobben, og lykke til!
(Leksjon 2 i Mona Sofies tips for en morsom arbeidsdag kommer snarlig)

Melodi Grand Prix

Siden Norge deltok i Melodi Grand Prix for første gang i 1960 har vi i flere sammenhenger vært historisk! Vi skryter alle av seier med Bobbysocks i 1985 og med Secret Garden i 1985, mens det snakkes lite om at vi har flest sisteplasser og flest år med null poeng av samtlige land som har deltatt! Jeg skal vel ærlig innrømme at jeg håpet på noe mer historisk i år, noe man faktisk kan fortelle uten å skjemmes! Og etter den norske finalen i år, satt jeg med en noe sjelden i MGP-sammenheng, men rimelig god følelse mens jeg fulgte vår alles kjære mr. Rybaks reise til og opphold i Moskva. Jeg holdt pusten under poengutdelingen lørdagskvelden 16.05.09, men skjønte ganske tidlig at jeg bare kunne puste lettet ut og heller begynne feiringen. For med 16 12-poengere og uendelig mange 10-poengere fikk Rybak og Norge hele 387 og knuste Finlands forhenværende rekord på 292poeng. Det er nesten så det ikke er gøy, og det kunne med fordel vært mer spennende.. Eller ikke!! Ingenting er vel så gøy som en knusende seier, når man ser eplekjekke, selvutnenvte storfavoritter innse at de knapt kommer til å bli nevnt i morgendagens media, og i hvertfall ikke bli husket når vi i framtida ser tilbake til det gyldne året 2009.

Men så kom dagen derpå, og diskusjonen startet tidlig om hvem som skulle få æren av å invitere til MGP-fest i 2010! Selv må jeg vel ærlig innrømme at vi lett kunne invitert til storfest på verdens vakreste øy, nemlig Grytøya, men jeg har jo en aldri så liten mistanke om at vi kan bli nedstemt akkurat der. Ellers er det jo stadig flere som hiver seg på debatten både på TV og i nettaviser for å komme med sin mening, enten forslaget deres er Odda, Skippagurra, Mandal, Måløy eller andre plasser som vi alle skjønner av naturlige og realistiske årsaker aldri burde få arrangere noe som helst! Det må da vel gå an å være en liten smule realistisk i denne diskusjonen, og før dere alle hyler og roper og sier jeg er selvmotsigende vil jeg bare ha sagt at jeg til dags dato ikke har nevnt min idé om MGP på Grytøya i noen som helst form for offentlig media. Til dags dato ja... men hvem vet?

Tromsøs ordfører Arild Hausberg sier de ikke er ute etter noe plaster på såret etter at Tromsø-OL, men at de ønsker markedsføring! Jeg for min del sier gjerne ja takk til et lite Ole Brumm-plaster, og sier FÅ OL....ehm... MGP TIL TROMSØ!!!!!

Og sånn helt på tampen, Tuuuuusen takk Alexander Rybak!!!!

Fullt fokus!

Eksamenslesingen fortsetter for fullt, og jeg skal ikke skyve under en stol eller noe som helst annet slags møblement at jeg faktisk begynner å nærme meg dritt lei! Jeg er derfor stadig på jakt etter gode tips og råd for å finne fram motivasjonen for å lese, som forøvrig forsvant i akkurat som sekund som jeg satte meg ned for å lese. Nylig kom jeg derimot over en artikkel om studieteknikk, skrevet av to pedagoger ved GodeValg.no, og I følge dem er det viktig å ta pauser for å holde konsentrasjon og fokus oppe. Dette er etter mitt syn et meget godt råd, men det er jo en viss mulighet for at jeg har misforstått dette iom at jeg faktisk starter dagen med en pause. Men pause er nå en gang pause spør du meg! Før jeg i det hele tatt kan finne fram bøkene, er det viktig at jeg får full oversikt over hva som skjer i verden. Hva skjer med Rybak i Russland, hvordan ligger vi økonomisk an i denne finanskrisa og hvem har fått svineinfluensa idag? Meget viktig informasjon som må på plass før jeg setter i gang! Videre må jeg logge meg på msn for å høre om noen andre har kommet seg igang med lesingen, og når jeg har fått bekreftet at de andre som faktisk også er logget på msn heller ikke har begynt å lese, kan jeg med god samvittighet fortsette surfingen. En tur innom fjesbokå for å sjekke siste nytt med venner og kjente, samtidig som jeg sender en hilsen til de som eventuelt har bursdag er et viktig morgenrituale. Og til slutt en liten tur innom ikea.no bare for å bekrefte overfor meg selv at de faktisk har en slik hylle som jeg har lyst å ha i stua, og dermed kan kjøpe meg en dag jeg av en eller annen grunn skulle ha tilgang til en bil slik at jeg kanskje får hylla med meg hjem når jeg har kjøpt den! Lesingen som skulle begynne kl 09.00, men som ble utsatt til kl 09.30 fordi jeg ikke rakk den bussen til skolen jeg hadde planlagt å rekke, kan endelig begynne, en god time forsinket! Men fra erfarne pedagoger er det viktig med pauser, så jeg har ihvertfall startet dagen bra!

Videre forteller pedagogene at om man er lei, skal man ta en kort tur ut og få litt frisk luft. Nok et meget godt råd som jeg noterer ned. Men med sol og strålende vær de siste dagene, fortsatte jeg samme klesstil som de foregående dagene noe som kanskje ikke var det lureste iom at det ikke var like varmt idag, og ikke riktig like mye sol. Men en kort tur skal jeg vel greie, så jeg tar derfor en tur ned i kantina og kjøper meg en salat med tilhørende drikke, som selvsagt må spises/drikkes og fordøyes før jeg kan lese noe som helst. Det ble litt mer salat enn planlagt og kroppen føler seg både kvalm og trøtt, så jeg lytter til kroppen og tar en liten "nap" halvveis liggende over pulten på lesesalen. Passe mett, opplagt og full av energi etter sjokoladen jeg også MÅTTE ha i kantina er jeg superklar for å kaste meg over et eviglangt pensum, i det jeg leser det siste (og kanskje viktigste) rådet som er følgende:

Kom i gang med lesingen i dag – ikke utsett til rett før eksamen.

Det burde vel strengt tatt noen sagt før idag?? Men optimistisk som jeg er av natur velger jeg å overse det siste, og starter lesingen idag! Rett etter at denne bloggen er ferdig skrevet, og jeg har vært innom fjesbokå for ca hundrede gang......

Skole og eksamen...

Etter å ha vært student i mange mange mange år, skulle man kanskje tro jeg begynte å bli vant til innspurten i vårsemesteret? Men den gang ei... Hver høst tenker jeg at I ÅR, da skal jeg starte tidlig som flittig student, og jobbe jevnt og trutt med skolearbeidet.. Men hvert eneste år kommer en eller flere, helst flere, uforutsette faktorer som bryter ned denne arbeidslysten. Hvilke faktorer dette er, og hva som utløser dem klarer jeg ikke helt å sette fingeren på, men at det skjer hvert år, det er iallefall helt sikkert! Og plutselig.. som lyn fra klar himmel, kommer eksamensangsten som kastet på meg. Som regel skjer dette ved at jeg tar en titt på kalenderen og ser at det faktisk er snakk om bare få uker til første eksamen! Oh no!! Hva har egentlig skjedd, og hvor i all verden ble det eviglange semesteret av?? Og hvorfor finner jeg bøker jeg skulle ha lest, men ikke har lest, når jeg rydder i sakene mine? Og hvorfor rydder jeg i stedet for å lese?? Mange spørsmål, og kanskje enda flere svar....

Nå sitter jeg på lesesalen for å lese, mens jeg kan høre klokka tikke høyt. Og jeg vet at for hvert sekund som går, har jeg et sekund mindre å lese på. Men jeg er bare så utrolig lei av å lese, og enda mer lei av å stresse til eksamen... Derfor bruker jeg heller min dyrebare tid til å skrive min første blogg, lener meg godt tilbake, tar meg en slurk sjokomelk og vurderer om jeg heller skal ut å nyte sola?!

Lykke til med eksamen folkens!