En stor chipsskål i mørk lilla med teksten: "Sprøtt og godt"! Superstilig :)
En mindre godteskål med teksten "Superwoman", som passer perfekt til undertegnede! I samme lillafarge :)
torsdag 30. desember 2010
Skål!
Selv om dere i disse juletider gjerne tenker noe helt annet enn det jeg skal fram til nå, så skal dere få lov til det! For jeg skal for en gangs skyld ikke heve glasset og skåle, for så å si bottoms up, evt bånnski, men vise de superstilige godteskålene jeg fikk i julegave. Først og fremst bare fordi jeg har lyst å vise de fram og anbefale de til alle sammen, men også fordi jeg skal sende dem i posten i morgen, og i tilfelle det skulle gå galt, har jeg et siste minne om dem...
En stor chipsskål i mørk lilla med teksten: "Sprøtt og godt"! Superstilig :)
En mindre godteskål med teksten "Superwoman", som passer perfekt til undertegnede! I samme lillafarge :)
En stor chipsskål i mørk lilla med teksten: "Sprøtt og godt"! Superstilig :)
En mindre godteskål med teksten "Superwoman", som passer perfekt til undertegnede! I samme lillafarge :)
søndag 19. desember 2010
Julegavelykke
Det er noe spesielt med gaver! Det er det med spenningen med hva som befinner seg under det fine papiret. For det kan jo være så mye rart! Og for hvert eneste sekund som går tenker man bare mer og mer på hva det er, og for hvert eneste sekund som går har man mer og mer lyst å finne ut av det. Og jeg vet at det er flere enn meg som har det akkurat slik, selv om dere ikke vil innrømme det!
Er det rart Desember er en spesiell måned for meg? Julaften, bursdag OG adventskalender! Kan det bli bedre? I don't think so! Før November er over er stort sett alle kalendergavene åpnet og pakket pent inn igjen, kun fordi jeg ikke har klart å vente. Mange, mange, mange gaver skal åpnes og jeg elsker det!!
Men det er ikke bare mine egne pakker som er morsomme. Jeg synes også det er gøy med andre sine gaver. Bortsett fra de som bruker en eeevighet på å åpne gavene sine. Tror faktisk de gjør det kun for å provosere. Noen ganger når det har vært altfor spennende har jeg faktisk åpnet gavene jeg skal gi til andre, før de har fått dem, for så å pakke de pent inn igjen! :)
Det er kanskje ikke rart det går 20 ruller innpakningspapir i året?!
Er det rart Desember er en spesiell måned for meg? Julaften, bursdag OG adventskalender! Kan det bli bedre? I don't think so! Før November er over er stort sett alle kalendergavene åpnet og pakket pent inn igjen, kun fordi jeg ikke har klart å vente. Mange, mange, mange gaver skal åpnes og jeg elsker det!!
Men det er ikke bare mine egne pakker som er morsomme. Jeg synes også det er gøy med andre sine gaver. Bortsett fra de som bruker en eeevighet på å åpne gavene sine. Tror faktisk de gjør det kun for å provosere. Noen ganger når det har vært altfor spennende har jeg faktisk åpnet gavene jeg skal gi til andre, før de har fått dem, for så å pakke de pent inn igjen! :)
Det er kanskje ikke rart det går 20 ruller innpakningspapir i året?!
søndag 12. desember 2010
Håndball-EM 2010
I hele mitt liv har jeg vært en stor håndballfan, og jeg har stortsett fått med meg de aller fleste kampene som har vært vist på tv. Spesielt når vi har kommet til desember og det har vært mesterskap. Min store drøm har alltid vært å oppleve en mesterskapskamp live, og da det ble bestemt at det var Norge og Danmark som skulle arrangere EM i år kunne jeg ikke la sjansen gå fra meg.
Sammen med tante Trine bestilte jeg kampbilletter allerede i sommer, og senere kom også fly, tog og hotellbillettene på plass. Det har uten tvil vært denne dagen jeg har ventet på det siste halve året, og jeg syntes ikke den kunne komme fort nok. Men endelig...
Når vi først skulle se en kamp med håndballjentene klarte vi jammen meg å velge riktig kamp. Etter at Norge virkelig hadde overbevist med solide seire mot Frankrike og Slovenia var vi forberedt på skikkelig motstand mot Ungarn. Men den gang ei! Med verdens beste keeper bak, og et godt spill framover er det ikke rart stemninga i Håkons Hall var under taket! Et så overlegent spill mot det vi på forhånd hadde trodd skulle være en sterk motstander er det lenge siden jeg har sett, noe som ga resultatet 34-13. Det sier vel alt?
Vi satt på rad 1, bare noen meter bak innbytterene. Det var nesten som å sitte sammen med dem, og hadde Thorir spurt hadde jeg lett vært klar for å spille! Og skal jeg være helt ærlig tror jeg ikke det hadde gjort noe, for ingenting i verden kunne gjort at vi hadde tapt denne kampen. For de som noen gang har hatt et ønske om å få med seg en håndballkamp live, er det for all del ikke noe å lure på! Grip sjansen om du får den, du vil garantert ikke angre!
Sammen med tante Trine bestilte jeg kampbilletter allerede i sommer, og senere kom også fly, tog og hotellbillettene på plass. Det har uten tvil vært denne dagen jeg har ventet på det siste halve året, og jeg syntes ikke den kunne komme fort nok. Men endelig...
Når vi først skulle se en kamp med håndballjentene klarte vi jammen meg å velge riktig kamp. Etter at Norge virkelig hadde overbevist med solide seire mot Frankrike og Slovenia var vi forberedt på skikkelig motstand mot Ungarn. Men den gang ei! Med verdens beste keeper bak, og et godt spill framover er det ikke rart stemninga i Håkons Hall var under taket! Et så overlegent spill mot det vi på forhånd hadde trodd skulle være en sterk motstander er det lenge siden jeg har sett, noe som ga resultatet 34-13. Det sier vel alt?
Vi satt på rad 1, bare noen meter bak innbytterene. Det var nesten som å sitte sammen med dem, og hadde Thorir spurt hadde jeg lett vært klar for å spille! Og skal jeg være helt ærlig tror jeg ikke det hadde gjort noe, for ingenting i verden kunne gjort at vi hadde tapt denne kampen. For de som noen gang har hatt et ønske om å få med seg en håndballkamp live, er det for all del ikke noe å lure på! Grip sjansen om du får den, du vil garantert ikke angre!
torsdag 9. desember 2010
Bivirkninger??
Etter nok en tur på sykehuset, av grunner jeg ikke skal gå nærmere inn på, har jeg fått en ny type medisin jeg skal teste ut. Siden jeg er skeptisk av natur, må jeg sette meg grundig inn i hva det faktisk er slags tabletter jeg skal ta. Det står tross alt "Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å ta legemiddelet" Så da er det jo viktig at man gjør det!
Etter at jeg har pløyd gjennom det som står om tablettenes utseende og spesielle hensyn man må unngå å ta dem ved, kommer jeg til neste side som omhandler bivirkninger. Ikke at jeg henger meg så veldig opp i akkurat dette, men jeg tenker at med mitt utgangspunkt er det kanskje noen av disse punktene vi helst ønsker å unngå.
Hvordan i all verden skal det gå med omverdenen om jeg får hukommelsesvansker, forvirring, konsentrasjon- og oppmerksomhetsproblemer utover det som er normalt. Hukommelsen er såvidt over null fra før, så dette kan rett og slett få fatale følger.
Videre står det at normale bivirkninger kan være overaktivitet, følelsesmessig ubalanse, humørsvingning, hallusinasjoner og psykotiske tilstander. Slår alt dette inn på en gang, ber jeg dere alle om å dokumentere dette godt, for dette vil jeg se!
Etter at jeg har pløyd gjennom det som står om tablettenes utseende og spesielle hensyn man må unngå å ta dem ved, kommer jeg til neste side som omhandler bivirkninger. Ikke at jeg henger meg så veldig opp i akkurat dette, men jeg tenker at med mitt utgangspunkt er det kanskje noen av disse punktene vi helst ønsker å unngå.
Hvordan i all verden skal det gå med omverdenen om jeg får hukommelsesvansker, forvirring, konsentrasjon- og oppmerksomhetsproblemer utover det som er normalt. Hukommelsen er såvidt over null fra før, så dette kan rett og slett få fatale følger.
Videre står det at normale bivirkninger kan være overaktivitet, følelsesmessig ubalanse, humørsvingning, hallusinasjoner og psykotiske tilstander. Slår alt dette inn på en gang, ber jeg dere alle om å dokumentere dette godt, for dette vil jeg se!
lørdag 4. desember 2010
Oppklaring i nordnorsk geografi!
Etter noen år bosatt sør for Trondheim har jeg skjønt at det ikke står like bra til med geografikunnskapene hos alle, spesielt de fakta som omfatter den nordlige halvdelen av landet vårt. Jeg begynner å bli lei av hele tiden måtte forklare det jeg regner som elementær allmennkunnskap, så derfor kommer jeg her med myter om nordnorge og oppklarende facts jeg mener alle burde vite! I hovedsak vil dette selvsagt dreie som om områdene ved og rundt Grytøya!
For de som tror Harstad ligger like utenfor Trondheim: N E I !!! Når du skal kjøre fra Stavanger til Harstad, er du ca halvveis når du er kommet til Trøndernes hovedstad. Og hvis du tror du passerer noen byer av betydning på den siste halvdelen av veien, må jeg nok skuffe deg med at dette heller er en sjeldenhet. Men hvis det er svingete veier mellom fjell og skog du er ute etter, er dette reisen for deg!
Ønsker du å fly nordover, betyr ikke dette nødvendigvis at reisetiden blir mye kortere. Mellomlanding og flybytte på Gardermoen uansett hvor du reiser fra er en nødvendighet. Mange flyruter å velge mellom, sier du? Niks! Så for å si det sånn, kan det være lurt å ha med noe å aktivisere seg med til timer med venting på Norges største flyplass! Hvis du tenker du kan reise via Trondheim, er dette forsåvidt sant. Eneste tilleggsopplysning her er at sjansen for at du reiser videre med et fly av typen Dash-8 turbopropell er tilnærmet 100%.
En annen myte er at avstandene er lange i Nordnorge. Her vil jeg bare si at alt er relativt. Hvis du mener at ei mil er langt, så er nok svaret ja! Hvis du flytter nordover og tenker at du dropper bilen til fordel for et busskort, sier jeg lykke til! Er du heldig går bussen forbi to ganger hver dag: Først ene veien, så andre! Utenom onsdag, lørdag og søndag hvor den ikke går i det hele tatt! Men fordelen er jo at om vinteren har vi perfekt sparkeføre, og man kan komme seg nesten hvor som helst med dette supre framkomstmidlet! Anbefaler å investere i en slik!
Til slutt vil jeg si at du neppe kjenner så mange fra Harstad som du egentlig tror. Hvis alle som en gang har sagt de er fra Harstad, faktisk skulle være det, er jeg stygt redd for at byen hadde passert flere andre større byer i innbyggertall. Eneste grunnen til at folk sier de er derfra er for å slippe og forklare hvor de egentlig er ifra: "Først kjører du 14 mil vest, så over med ferge, 11 mil videre til neste ferge, før du fortsetter inn en fjord og ut en fjord i 3timer, over noen fjelloverganger og VIPS, så er du framme. Du vil neppe skjønne hvor det er uansett, så ikke gidd å spørre etter nærmere opplysninger!
Håper dette kunne være til hjelp, og hvis du fortsatt skulle sitte med antagelser om Norges vakreste landsdel, kan jeg trøste deg med at de mest sannsynlig er sanne!
For de som tror Harstad ligger like utenfor Trondheim: N E I !!! Når du skal kjøre fra Stavanger til Harstad, er du ca halvveis når du er kommet til Trøndernes hovedstad. Og hvis du tror du passerer noen byer av betydning på den siste halvdelen av veien, må jeg nok skuffe deg med at dette heller er en sjeldenhet. Men hvis det er svingete veier mellom fjell og skog du er ute etter, er dette reisen for deg!
Ønsker du å fly nordover, betyr ikke dette nødvendigvis at reisetiden blir mye kortere. Mellomlanding og flybytte på Gardermoen uansett hvor du reiser fra er en nødvendighet. Mange flyruter å velge mellom, sier du? Niks! Så for å si det sånn, kan det være lurt å ha med noe å aktivisere seg med til timer med venting på Norges største flyplass! Hvis du tenker du kan reise via Trondheim, er dette forsåvidt sant. Eneste tilleggsopplysning her er at sjansen for at du reiser videre med et fly av typen Dash-8 turbopropell er tilnærmet 100%.
En annen myte er at avstandene er lange i Nordnorge. Her vil jeg bare si at alt er relativt. Hvis du mener at ei mil er langt, så er nok svaret ja! Hvis du flytter nordover og tenker at du dropper bilen til fordel for et busskort, sier jeg lykke til! Er du heldig går bussen forbi to ganger hver dag: Først ene veien, så andre! Utenom onsdag, lørdag og søndag hvor den ikke går i det hele tatt! Men fordelen er jo at om vinteren har vi perfekt sparkeføre, og man kan komme seg nesten hvor som helst med dette supre framkomstmidlet! Anbefaler å investere i en slik!
Til slutt vil jeg si at du neppe kjenner så mange fra Harstad som du egentlig tror. Hvis alle som en gang har sagt de er fra Harstad, faktisk skulle være det, er jeg stygt redd for at byen hadde passert flere andre større byer i innbyggertall. Eneste grunnen til at folk sier de er derfra er for å slippe og forklare hvor de egentlig er ifra: "Først kjører du 14 mil vest, så over med ferge, 11 mil videre til neste ferge, før du fortsetter inn en fjord og ut en fjord i 3timer, over noen fjelloverganger og VIPS, så er du framme. Du vil neppe skjønne hvor det er uansett, så ikke gidd å spørre etter nærmere opplysninger!
Håper dette kunne være til hjelp, og hvis du fortsatt skulle sitte med antagelser om Norges vakreste landsdel, kan jeg trøste deg med at de mest sannsynlig er sanne!
fredag 19. november 2010
Magiske nord!
Jeg er 100% ekte nordlenning, og vil alltid være det! Uten tvil! Jeg vil alltid regne Grytøya som hjemme og vil alltid lengte nordover etter et lengre opphold hjemmefra. Jeg er stolt av dialekten min og jeg er stolt av landsdelen! En gang nordlenning, ALLTID nordlenning! Tror dette er en type patriotisme som alle nordfra kjenner seg igjen i, og som vi ikke finner andre plasser. (Med unntak av en liten by på vestlandet som jeg har hørt noen har kalt Bergen)
Etter noen år på sørvestlandet har jeg blitt mer og mer bevisst på forskjellene mellom nord og sør. Den største forskjellen er nok som vi alle vet været. Det er på en måte litt kaldere i nord, sommer som vinter. Noe som gjerne resulterer i snø nesten året rundt, til glede for noen og ergrelse og fortvilelse for andre.
"Veien hit opp tell Rallkattlia fauk i hop så snart jula hadde førrlatt huset, og sia va han igjæn inntell æ nasjonaldagen fekk se en brøytebil komme frøsanes oppover me roteranes lys på taket" Arthur Arntzen
Men snøen er vi vant til og kulden tåler vi. Skal jeg være helt ærlig velger jeg heller et halvt år med snø enn like lang tid med regn slik det lett kan være her på vestlandet. Og selv om få vil innrømme det, tror jeg faktisk mange vestlendinger er enig med meg!
En annen ting vi nordlenninger er kjent for er at vi kanskje kan være litt direkte i talemåten i tillegg til at vi har et friskt språkbruk. Her prøver jeg å overbevise folk om at "jævlig" og "førrbainna" ikke er banning, men bare til hjelp for å forsterke uttrykk. Har ikke vært noe vellykket forsøk, men men.. Tenk ikke på det du! Når det gjelder talemåten mener jeg det er bedre å bare si ting som de er istedet for å skulle lirke og lure seg forsiktig fram til sannheten. Folk må da jammen tåle å høre litt. Hvis ikke får de lukke ørene, for jeg sier det som det er!
Avstandene i nord kan kanskje være store. Men hva så om du må kjøre 4timer for å komme til neste tettsted? Hva skal du egentlig der? Hold deg hjemme hvis du synes det er stress! Jeg har da vel ikke noe behov for å komme meg raskt til neste by. Egentlig er det godt å ha lang vei til alle andre, for da slipper du ihvertfall uventet, eller i noen tilfeller uønsket besøk!
Nei, sånn alt i alt er nok nordnorge verdens vakreste landeområde med verdens mest fantastiske folk. Har du ikke vært der sier du? Nei vel, som om at jeg bryr meg!? Ikke sikkert vi vil ha deg der heller.. Men om du en dag skulle ta til vett og komme en tur nord, kan jeg love deg en ting: Du vil bruke dobbelt så masse reisepenger som du ville brukt på en sydentur for hele familien, men du kommer aldri til å angre! Believe me!
<3 Nord-Norge <3
Etter noen år på sørvestlandet har jeg blitt mer og mer bevisst på forskjellene mellom nord og sør. Den største forskjellen er nok som vi alle vet været. Det er på en måte litt kaldere i nord, sommer som vinter. Noe som gjerne resulterer i snø nesten året rundt, til glede for noen og ergrelse og fortvilelse for andre.
"Veien hit opp tell Rallkattlia fauk i hop så snart jula hadde førrlatt huset, og sia va han igjæn inntell æ nasjonaldagen fekk se en brøytebil komme frøsanes oppover me roteranes lys på taket" Arthur Arntzen
Men snøen er vi vant til og kulden tåler vi. Skal jeg være helt ærlig velger jeg heller et halvt år med snø enn like lang tid med regn slik det lett kan være her på vestlandet. Og selv om få vil innrømme det, tror jeg faktisk mange vestlendinger er enig med meg!
En annen ting vi nordlenninger er kjent for er at vi kanskje kan være litt direkte i talemåten i tillegg til at vi har et friskt språkbruk. Her prøver jeg å overbevise folk om at "jævlig" og "førrbainna" ikke er banning, men bare til hjelp for å forsterke uttrykk. Har ikke vært noe vellykket forsøk, men men.. Tenk ikke på det du! Når det gjelder talemåten mener jeg det er bedre å bare si ting som de er istedet for å skulle lirke og lure seg forsiktig fram til sannheten. Folk må da jammen tåle å høre litt. Hvis ikke får de lukke ørene, for jeg sier det som det er!
Avstandene i nord kan kanskje være store. Men hva så om du må kjøre 4timer for å komme til neste tettsted? Hva skal du egentlig der? Hold deg hjemme hvis du synes det er stress! Jeg har da vel ikke noe behov for å komme meg raskt til neste by. Egentlig er det godt å ha lang vei til alle andre, for da slipper du ihvertfall uventet, eller i noen tilfeller uønsket besøk!
Nei, sånn alt i alt er nok nordnorge verdens vakreste landeområde med verdens mest fantastiske folk. Har du ikke vært der sier du? Nei vel, som om at jeg bryr meg!? Ikke sikkert vi vil ha deg der heller.. Men om du en dag skulle ta til vett og komme en tur nord, kan jeg love deg en ting: Du vil bruke dobbelt så masse reisepenger som du ville brukt på en sydentur for hele familien, men du kommer aldri til å angre! Believe me!
<3 Nord-Norge <3
lørdag 13. november 2010
Strikkefantomet
Sommeren for halvannet år siden var jeg på besøk hos min kjære tante Turid. Som alle sine søstre er hun det jeg kaller et strikkefantom, noe de alle mest sannsynlig har etter sin mor, mormor, oldemor osv. Så skal vi følge utviklingen har nok jeg også dette i genene mine jeg også. En eller annen plass i kroppen, bare veldig godt gjemt. Min tante hadde på kun kort tid strikket noen luer, lester, sitteunderlag, en jakke og utallige sitteunderlag. Hun mente jeg måtte gi denne hobbyen en sjanse, og at det derfor kunne være lurt å begynne med sitteunderlag fordi de bare er å tove i vaskemaskinen så er det ingen som ser om du har strikket feil.
Jeg lot ikke sjansen vente på seg, sprang til butikken og kjøpte pinner og garn, og akkurat som min tante påsto var dette faktisk ganske enkelt! Hvem hadde vel trodd det? Etter to stykk sitteunderlag, mente jeg selv at jeg var klar for noe litt mer utfordrende. Det logiske hadde vel kanskkje vært å prøve seg på et skjerf, grytkluter eller kanskje et par votter. Men neida! Jeg hoppet glatt over et par hakk på utfordringsskalaen og fant mønster til en "enkel" babydress.
Da den første foten var ferdig syntes jeg det var noe merkelig med den. En babydress i str 0-3måneder skal vel ikke ha en fot som jeg kan få på meg? Jeg måtte tilkalle eksperthjelp og fikk tips om å strikke litt strammere. Som sagt så gjort, og en ny fot var klar. Også denne gangen større enn hva som jeg syntes var normalt. Etter tredje foten oppdaget jeg at den kjerringa som hadde solgt meg pinnene og insistert på at jeg kunne bruke pinnestørrelse 2,5 på hele dressen i stedet for 2, faktisk hadde gitt meg størrelse 3,5!!! Takk skal du faen meg ha!
Nye pinner ble kjøpt inn og jeg startet med friskt mot, etter at strikketøyet hadde vært innegjemt i skapet i noen måneder. En liten kunstpause som jeg liker å kalle det. To nye føtter ble strikket, også denne gangen en tykk og en smal. Jaja, det får faktisk bare være sånn, for jeg strikker jammen meg ikke én eneste fot til på lang tid! Det kan jeg love deg. Da kan jeg heller bare ha en dress med ulik størrelse på føttene. Hvem vet? Kanskje er det noen der ute i verden som faktisk trenger nettopp en slik dress, og da vet de jo hvem de skal kontakte.
Nå sitter jeg og klør meg i hodet og lurer på hvordan jeg skal få disse føttene til å henge sammen uten at dressen kun kan brukes av en hjulbeint baby. Mens stadig nye idéer om superlim, stiftemaskin og binders strømmer til meg pakker jeg strikketøyet pent sammen og tar meg en ny kunstpause...
En håndarbeidshilsen fra husmor Mona Sofie
Jeg lot ikke sjansen vente på seg, sprang til butikken og kjøpte pinner og garn, og akkurat som min tante påsto var dette faktisk ganske enkelt! Hvem hadde vel trodd det? Etter to stykk sitteunderlag, mente jeg selv at jeg var klar for noe litt mer utfordrende. Det logiske hadde vel kanskkje vært å prøve seg på et skjerf, grytkluter eller kanskje et par votter. Men neida! Jeg hoppet glatt over et par hakk på utfordringsskalaen og fant mønster til en "enkel" babydress.
Da den første foten var ferdig syntes jeg det var noe merkelig med den. En babydress i str 0-3måneder skal vel ikke ha en fot som jeg kan få på meg? Jeg måtte tilkalle eksperthjelp og fikk tips om å strikke litt strammere. Som sagt så gjort, og en ny fot var klar. Også denne gangen større enn hva som jeg syntes var normalt. Etter tredje foten oppdaget jeg at den kjerringa som hadde solgt meg pinnene og insistert på at jeg kunne bruke pinnestørrelse 2,5 på hele dressen i stedet for 2, faktisk hadde gitt meg størrelse 3,5!!! Takk skal du faen meg ha!
Nye pinner ble kjøpt inn og jeg startet med friskt mot, etter at strikketøyet hadde vært innegjemt i skapet i noen måneder. En liten kunstpause som jeg liker å kalle det. To nye føtter ble strikket, også denne gangen en tykk og en smal. Jaja, det får faktisk bare være sånn, for jeg strikker jammen meg ikke én eneste fot til på lang tid! Det kan jeg love deg. Da kan jeg heller bare ha en dress med ulik størrelse på føttene. Hvem vet? Kanskje er det noen der ute i verden som faktisk trenger nettopp en slik dress, og da vet de jo hvem de skal kontakte.
Nå sitter jeg og klør meg i hodet og lurer på hvordan jeg skal få disse føttene til å henge sammen uten at dressen kun kan brukes av en hjulbeint baby. Mens stadig nye idéer om superlim, stiftemaskin og binders strømmer til meg pakker jeg strikketøyet pent sammen og tar meg en ny kunstpause...
En håndarbeidshilsen fra husmor Mona Sofie
mandag 8. november 2010
Skriver du fort?
Som konkurransemenneske er jeg glad i utfordringer. Kom over en test på internett hvor du kan se hvor rask du er på labben, hva tastaturferdigheter angår! Derfor utfordrer jeg alle dere til å ta samme testen, for å se hvor raskt dere greier! ;)
Legg gjerne igjen resultatet som kommentar!
Her er mitt resultat:
106 Ord
Legg gjerne igjen resultatet som kommentar!
Her er mitt resultat:
106 Ord
søndag 7. november 2010
Tenn lys!
Okei, greit! Så er julen kanskje ikke her riktig ennå, men før du har rukket å si juletrefot, er lillejulaften her og det er tid for juleglede. Jeg har for lengst funnet fram julecd'ene mine, har allerede bakt første porsjon kakemenn og må dessverre innrømme at to søte små nisser allerede har funnet veien inn i stua. Det er et eller annet med denne magiske høytiden som gjør meg varm om hjertet og en smule høytidsstemt.
I går kjøpte jeg ny E-streng til gitaren, samt "Alle tiders julesangbok". Må bare beklage til naboer, og ikke minst husvertene. Her skal det synges julesanger av full hals. Må jo tross alt øve til Juleønskekonserten 2010.
Det finnes så utrolig mange fine julesanger, så det er nesten umulig å velge bare én, men siden det snart er første søndag i advent og jeg for tiden mimrer tilbake til adventstiden i mine barndoms år, vil jeg dele denne barne-tv-klassikeren med dere:
I går kjøpte jeg ny E-streng til gitaren, samt "Alle tiders julesangbok". Må bare beklage til naboer, og ikke minst husvertene. Her skal det synges julesanger av full hals. Må jo tross alt øve til Juleønskekonserten 2010.
Det finnes så utrolig mange fine julesanger, så det er nesten umulig å velge bare én, men siden det snart er første søndag i advent og jeg for tiden mimrer tilbake til adventstiden i mine barndoms år, vil jeg dele denne barne-tv-klassikeren med dere:
lørdag 30. oktober 2010
Vims? hvem? hvor? hæ? JEG?
Okei, greit! Jeg kan vel likså godt bare innrømme det en gang for alle! Jeg er til tider litt vel vimsete eller distré! Hjemme hos meg forsvinner ting bare uten videre, og dukker opp på de mest finurlige plassser. Hva skrujernet egentlig gjør i kjøleskapet og fjernkontrollen i tørketrommelen har jeg ikke noe godt svar på, annet enn at det faktisk må være at tingene flytter på seg helt av seg selv.
Jeg har enda til gode å være på overnattingsbesøk hos venninner uten å glemme noe igjen. Klær, smykker, sko, tannbørst - you name it! Er rett og slett umulig å få med seg alt jeg pakket ned før jeg dro. Så når vi jentene reiser hjem etter et helgebesøk, kan jeg med ganske stor sikkerhet si at hvis vertene for helgen finner noe som ikke tilhører dem er det mitt. Sorry, men sånn er det bare!
Utdrikningslaget til en av mine aller beste venninner gikk jeg glipp av fordi jeg ikke fikk med meg hvilken helg det skulle være, jeg har kjøpt samme kjole to ganger i samme butikk på samme dag og jeg har klart å bli stående igjen i fergekøen selv om jeg var der 20 minutter før ferga skulle gå og uten at ferga var full. Umulig sier du? Nåneidu, for denne skrotten er ingenting umulig! Slikt bare skjer!
Når man ikke vet hvilken dag det er, går det jo heller ikke an å få med seg hva som skal skje til enhver tid. Heldigvis har jeg mange venner som er flinke til å passe på at jeg er på rett plass til rett tid, selv om dette glipper av og til. Når jeg i tillegg har en hukommelse som er ca lik null, skjønner du kanskje at dette kan bære galt av sted. Kommer jeg på noe, må jeg si det med en gang slik at jeg ikke glemmer det, noe som gjør at jeg ikke rekker å sile ut unyttig info. Å gi en viktig beskjed til meg kun én gang, er ikke noe vits en gang! Inn og ut samme øret!
Jeg kan virkelig skjønne at dette kan være til stor frustrasjon for mange, så sorry! Det er virkelig sant at jeg prøver å konsentrere meg, men med mange eksterne forstyrrelser er dette svært vanskelig! Tidlig demens? I think so!
Jeg har enda til gode å være på overnattingsbesøk hos venninner uten å glemme noe igjen. Klær, smykker, sko, tannbørst - you name it! Er rett og slett umulig å få med seg alt jeg pakket ned før jeg dro. Så når vi jentene reiser hjem etter et helgebesøk, kan jeg med ganske stor sikkerhet si at hvis vertene for helgen finner noe som ikke tilhører dem er det mitt. Sorry, men sånn er det bare!
Utdrikningslaget til en av mine aller beste venninner gikk jeg glipp av fordi jeg ikke fikk med meg hvilken helg det skulle være, jeg har kjøpt samme kjole to ganger i samme butikk på samme dag og jeg har klart å bli stående igjen i fergekøen selv om jeg var der 20 minutter før ferga skulle gå og uten at ferga var full. Umulig sier du? Nåneidu, for denne skrotten er ingenting umulig! Slikt bare skjer!
Når man ikke vet hvilken dag det er, går det jo heller ikke an å få med seg hva som skal skje til enhver tid. Heldigvis har jeg mange venner som er flinke til å passe på at jeg er på rett plass til rett tid, selv om dette glipper av og til. Når jeg i tillegg har en hukommelse som er ca lik null, skjønner du kanskje at dette kan bære galt av sted. Kommer jeg på noe, må jeg si det med en gang slik at jeg ikke glemmer det, noe som gjør at jeg ikke rekker å sile ut unyttig info. Å gi en viktig beskjed til meg kun én gang, er ikke noe vits en gang! Inn og ut samme øret!
Jeg kan virkelig skjønne at dette kan være til stor frustrasjon for mange, så sorry! Det er virkelig sant at jeg prøver å konsentrere meg, men med mange eksterne forstyrrelser er dette svært vanskelig! Tidlig demens? I think so!
torsdag 28. oktober 2010
Gis bort!
Når man har fritidsproblemer slik som jeg, kan man finne på veldig mye rart. Som å snoke rundt på finn.no for å finne noen nye "skatter". Men det som er enda kjekkere enn det, er å se hva folk faktisk får seg til å gi bort på nettet. Trodde i utgangspunktet dette kunne være genialt for de som trenger forskjellige saker og ting, men skjønte fort at dette kun er en enkel måte å bli kvitt søppel på. Gidder du ikke å gå helt til søppelboksen? Frykt ikke, bare legg det ut på finn, så er det noen andre som kommer hjem til deg og henter det.
Eller, jeg kan i grunnen ikke tro at det faktisk er noen som er interessert i å reise hjem til noen andre for å overta grytkluter, trestolper, blader eller luer. Hva i all verden skal folk med dette? Jeg har da vel ærlig talt drit nok selv flytende rundt i leiligheta, om jeg ikke skal fylle den med ytterligere mer skrot ingen andre er interessert i.
Verdiløse gjenstander uten funksjonsverdi skulle man strengt tatt tro var uten interesse, men iom at det faktisk stadig blir lagt ut på nettet, må det kanskje være noen som svarer på forespørslene. Men at det kan være noen som ønsker seg dørkarmer og råtne gamle sofaer, har jeg dårlig tro for. Jeg lo uansett høyt da jeg så at noen ga bort en hane og et halvferdig sudokohefte. Det fins tydeligvis ikke grenser!
Eller, jeg kan i grunnen ikke tro at det faktisk er noen som er interessert i å reise hjem til noen andre for å overta grytkluter, trestolper, blader eller luer. Hva i all verden skal folk med dette? Jeg har da vel ærlig talt drit nok selv flytende rundt i leiligheta, om jeg ikke skal fylle den med ytterligere mer skrot ingen andre er interessert i.
Verdiløse gjenstander uten funksjonsverdi skulle man strengt tatt tro var uten interesse, men iom at det faktisk stadig blir lagt ut på nettet, må det kanskje være noen som svarer på forespørslene. Men at det kan være noen som ønsker seg dørkarmer og råtne gamle sofaer, har jeg dårlig tro for. Jeg lo uansett høyt da jeg så at noen ga bort en hane og et halvferdig sudokohefte. Det fins tydeligvis ikke grenser!
søndag 17. oktober 2010
Kroppslig forfall - en kamp mellom arv og miljø
Jeg husker da jeg som barn kunne spise hva jeg ville og hvor mye jeg ville uten at dette på noen som helst måte medførte annet en magevondt. Det var den tiden da jeg ikke klarte å sette meg inn i de voksnes bekymringer om kilo, kalorier og dietter, uansett hvor hardt jeg prøvde. Mange har i årenes løp sagt at du kommer til et punkt i livet hvor dette snur, og at det fra dette punktet bare går en vei - nemlig nedover.
Fra dette punktet må du trene nesten usannsynlig mye for at det skal kunne veie opp mot vanlig norsk husmannskost. Er du så uheldig at du skeier ut med et drops eller en halspastill, er du allerede ute å kjøre. Å sniffe inn duften av nybakte kanelboller eller å være så uheldig å passere godtehyllen i butikken er plutselig nok til å legge på seg 2 kilo. Det verste av alt er at du vet du har passert dette punktet først når det er altfor sent. Og da er det ingen vei tilbake.
Mange både tror og føler at de ikke har kondis, og jeg har i lengre tid vært en av disse. Det var først da jeg forstuet foten for noen måneder siden og ble mer stillesittende enn hva som normalt er, at jeg faktisk innså at det mikroskopiske lille snevet av noe som du egentlig ikke kunne definere som kondisjon, faktisk kunne bli enda verre. Jeg trodde det ikke, men det er faktisk sant. Det merket jeg nemlig idag da jeg skulle ut å teste sykkelen min etter at den hadde fått hvilt seg i lengre tid enn hva som er godt for en sykkel. En liten tur rundt kvartalet resulterte i astma, pusteproblemer, lungebesvær og nedsatt allmenntilstand. Jeg har en mistanke om at dette er et lite varsku at noe må gjøres med kroppens helsetilstand.
Det jeg så langt i livet har vært så heldig å få arve av mine forfedre og eldre slektninger er en garanti om uhåndterlig magefasong, brede hofter, stor rompe og kraftige lår. Arveavgiften er et høyt månedlig beløp som settes inn på kontoen til nærmeste treningssenter. Som bevis for innbetalte kroner får man et medlemskort som sjelden eller aldri blir brukt, og som en derfor ikke trenger å ta vare på.
Når det kommer til kampen mellom arv og miljø er jeg sannelig ikke helt sikker på hva jeg skal konkludere med. Jeg tror rett og slett at du arver et utgangspunkt og så er det miljøet rundt som påvirker i hvor stor grad du gidder å jobbe for å beholde dette gjennom livet. Men jeg gir meg ikke uten kamp. Den kroppslige utviklingens fadese er én ting, men kondisen har bare med å melde sin ankomst!
Fra dette punktet må du trene nesten usannsynlig mye for at det skal kunne veie opp mot vanlig norsk husmannskost. Er du så uheldig at du skeier ut med et drops eller en halspastill, er du allerede ute å kjøre. Å sniffe inn duften av nybakte kanelboller eller å være så uheldig å passere godtehyllen i butikken er plutselig nok til å legge på seg 2 kilo. Det verste av alt er at du vet du har passert dette punktet først når det er altfor sent. Og da er det ingen vei tilbake.
Mange både tror og føler at de ikke har kondis, og jeg har i lengre tid vært en av disse. Det var først da jeg forstuet foten for noen måneder siden og ble mer stillesittende enn hva som normalt er, at jeg faktisk innså at det mikroskopiske lille snevet av noe som du egentlig ikke kunne definere som kondisjon, faktisk kunne bli enda verre. Jeg trodde det ikke, men det er faktisk sant. Det merket jeg nemlig idag da jeg skulle ut å teste sykkelen min etter at den hadde fått hvilt seg i lengre tid enn hva som er godt for en sykkel. En liten tur rundt kvartalet resulterte i astma, pusteproblemer, lungebesvær og nedsatt allmenntilstand. Jeg har en mistanke om at dette er et lite varsku at noe må gjøres med kroppens helsetilstand.
Det jeg så langt i livet har vært så heldig å få arve av mine forfedre og eldre slektninger er en garanti om uhåndterlig magefasong, brede hofter, stor rompe og kraftige lår. Arveavgiften er et høyt månedlig beløp som settes inn på kontoen til nærmeste treningssenter. Som bevis for innbetalte kroner får man et medlemskort som sjelden eller aldri blir brukt, og som en derfor ikke trenger å ta vare på.
Når det kommer til kampen mellom arv og miljø er jeg sannelig ikke helt sikker på hva jeg skal konkludere med. Jeg tror rett og slett at du arver et utgangspunkt og så er det miljøet rundt som påvirker i hvor stor grad du gidder å jobbe for å beholde dette gjennom livet. Men jeg gir meg ikke uten kamp. Den kroppslige utviklingens fadese er én ting, men kondisen har bare med å melde sin ankomst!
fredag 8. oktober 2010
Facebook! umulig å være uten..
For en del år siden fikk jeg en msn-melding om at jeg måtte lage meg en profil på noe de kalte for facebook. Skjønte ikke greia med det i begynnelsen, men kun kort tid etter var jeg hekta. Det er jo rett og slett umulig å ikke elske facebook. Tidenes oppfinnelse er et faktum. Men hva er det som egentlig er så utrolig med dette nettforumet hvor rettskriving og sosial intelligens ikke er noe krav? En nettside hvor man logger seg inn med personlig passord, for så å legge ut enhver liten intim detalj om ditt kjærlighetsliv, forestående begivenheter, hverdagsdetaljer osv osv
For det finnes rett og slett ingen grenser for hva folk legger ut. Én ting er at man ikke har noe som helst form for filter når det gjelder hvilke bilder og videoer man legger ut, og at man uten å vite det plutselig befinner seg i fotoalbum til folk du såvidt kjenner. Hvem vil vel ikke det? En helt annen ting er at noen har et meget stort behov for å fortelle alle sammen hva de har på tapetet de neste minuttene. En gang for alle: NEI, jeg er ikke interessert i å vite at du er hjemme/borte/på do/blitt tjukk o.l. Uansett hva du har tenkt å gjøre idag, trenger du ikke å oppdatere statusen din hvert 3. minutt. Alle vet at at du ikke har noe annet å gjøre enn å være innom facebook (jeg heller har ikke det), men du trenger ikke å vise det. Det er bare patetisk!
Noe som jeg synes er utrolig morsomt er de som legger til absolutt alle de kjenner, og enda noen flere, uten at de helt klarer å huske på dette til enhver tid. For hvor lurt er det egentlig å fortelle at du er ute på shopping, når du har levert inn egenmelding/sykemelding i tillegg til at du har sjefen/kollegaer som venner. Det er ikke akkurat dette som er morsomt, men tanken på hvor lite festlig det blir for vedkommende å se folk i øynene på jobb neste dag. Evt de som har foreldre/barn som venner, og likevel forteller i detalj om utfallet siste tur på byen. Eller, her trekker jeg tilbake det jeg sa om at dette kunne være morsomt, for dette er rett og slett bare trist.
Men for oss som faktisk klarer å begrense selveksponeringen, eller i hvert fall kan sile ut de aller minst interessante opplysninger/dokumentasjoner fra et ellers kjedelig hverdagsliv, så er faktisk facebook en genial oppfinnelse. Du bruker overflødig fritid til å oppdatere deg på omverdenen. Mediesladderet går fra kjendisverdenen og til et sted vi faktisk kjenner oss igjen i, og som omhandler folk vi kjenner. Det er vår egen lille, lokale versjon av se & hør! I love it! Men for all del... Det er enda godt det finnes en knapp som heter: "Ignorer"
Prekast på fjesbokji :)
For det finnes rett og slett ingen grenser for hva folk legger ut. Én ting er at man ikke har noe som helst form for filter når det gjelder hvilke bilder og videoer man legger ut, og at man uten å vite det plutselig befinner seg i fotoalbum til folk du såvidt kjenner. Hvem vil vel ikke det? En helt annen ting er at noen har et meget stort behov for å fortelle alle sammen hva de har på tapetet de neste minuttene. En gang for alle: NEI, jeg er ikke interessert i å vite at du er hjemme/borte/på do/blitt tjukk o.l. Uansett hva du har tenkt å gjøre idag, trenger du ikke å oppdatere statusen din hvert 3. minutt. Alle vet at at du ikke har noe annet å gjøre enn å være innom facebook (jeg heller har ikke det), men du trenger ikke å vise det. Det er bare patetisk!
Noe som jeg synes er utrolig morsomt er de som legger til absolutt alle de kjenner, og enda noen flere, uten at de helt klarer å huske på dette til enhver tid. For hvor lurt er det egentlig å fortelle at du er ute på shopping, når du har levert inn egenmelding/sykemelding i tillegg til at du har sjefen/kollegaer som venner. Det er ikke akkurat dette som er morsomt, men tanken på hvor lite festlig det blir for vedkommende å se folk i øynene på jobb neste dag. Evt de som har foreldre/barn som venner, og likevel forteller i detalj om utfallet siste tur på byen. Eller, her trekker jeg tilbake det jeg sa om at dette kunne være morsomt, for dette er rett og slett bare trist.
Men for oss som faktisk klarer å begrense selveksponeringen, eller i hvert fall kan sile ut de aller minst interessante opplysninger/dokumentasjoner fra et ellers kjedelig hverdagsliv, så er faktisk facebook en genial oppfinnelse. Du bruker overflødig fritid til å oppdatere deg på omverdenen. Mediesladderet går fra kjendisverdenen og til et sted vi faktisk kjenner oss igjen i, og som omhandler folk vi kjenner. Det er vår egen lille, lokale versjon av se & hør! I love it! Men for all del... Det er enda godt det finnes en knapp som heter: "Ignorer"
Prekast på fjesbokji :)
lørdag 18. september 2010
Betale for å betale...
At verden er blitt slik at det nå er ekstragebyrer og avgifter på absolutt alt er vi jo blitt vant til. Og banken er jo et godt eksempel på dette. Du må betale for å sette inn penger, du må betale for å opprette ny konto og du må til og med betale for å ikke ha konto lenger. Det er vel snart slik at vi må betale bare for å gå forbi banken. Jeg blir ikke overrasket!
Skal du reise med Norwegian må du betale for både spesialbagasje og ordinær bagasje. Å bestille billetten på nettet er et mareritt fordi du for hver billett må svare på en million spørsmål. "Skal du ha med skiutstyr?" Nei, jeg hadde igrunnen ikke tenkt til det. "Skal du ha med golfutstyr?" Niks, hadde ikke tenkt til det heller. Og slik fortsetter det helt til du har svart på om du vil reservere sete, om du vil ha internettilgang, om du vil ha avbestillingsforsikring og enda noen spørsmål. Og alt dette koster ekstra. Jeg ramler ikke av stolen om noen forteller meg at det er innbakt i prisen den ekstra pågangen det blir på nettsiden for at du skal kunne svare på alle disse spørsmålene.
Du må alltid regne med ekstrautgifter for varer og tjenester som du bestiller, men noen ganger synes jeg det rett og slett kan bli vel meget. I dag tenkte jeg nemlig at jeg skulle framkalle noen bilder jeg kunne ha i den nye fotoramma mi. Jeg gikk inn på www.foto.com som visstnok skulle være ganske bra. Og som alle andre nettsider med fotoframkalling kostet det også her ekstra for frakt, men det er jo helt greit. Men når jeg bestiller ca 70 bilder, og frakten kommer på det dobbelte av hva jeg betaler for å fremkalle bildene, tenker jeg at det synes jeg var dyrt.
Men ikke nok med det, for jeg måtte i tillegg betale emballasje- og administrasjonskostnader. Bestillingen ble dermed enda dyrere enn jeg hadde tenkt, men greit nok det! MEN, da jeg hadde bestilt hele 3(!) bilder i et litt mindre format og måtte betale emballasje-, leverings- OG administrasjonskostnader for disse, så syntes jeg at nok var nok. Det får da jammen meg være grenser. Jeg trenger ikke mer emballasje for disse bildene, det går greit at de putter disse i samme konvolutt. Og jeg kan ikke tenke meg at det koster 30kr ekstra for å legge ved disse få bildene, og administrasjonskostnader? Ærlig talt!
Det er helt greit at vi må betale for litt ekstra enn bare selve varen, men i noen tilfeller tror jeg styret i visse firmaer bare sitter å finner på ekstra kostnader slik at de kan presse ut noen ektra kroner fra en fattig stakkar. Takk, men nei takk! Da går jeg heller til nærmeste fotobutikk og fremkaller bildene selv. Selv om jeg da må medregne avskriving av mine private anleggsmidler, altså skosåleslitasje. Men det skal jeg vel klare å stå for...
Skal du reise med Norwegian må du betale for både spesialbagasje og ordinær bagasje. Å bestille billetten på nettet er et mareritt fordi du for hver billett må svare på en million spørsmål. "Skal du ha med skiutstyr?" Nei, jeg hadde igrunnen ikke tenkt til det. "Skal du ha med golfutstyr?" Niks, hadde ikke tenkt til det heller. Og slik fortsetter det helt til du har svart på om du vil reservere sete, om du vil ha internettilgang, om du vil ha avbestillingsforsikring og enda noen spørsmål. Og alt dette koster ekstra. Jeg ramler ikke av stolen om noen forteller meg at det er innbakt i prisen den ekstra pågangen det blir på nettsiden for at du skal kunne svare på alle disse spørsmålene.
Du må alltid regne med ekstrautgifter for varer og tjenester som du bestiller, men noen ganger synes jeg det rett og slett kan bli vel meget. I dag tenkte jeg nemlig at jeg skulle framkalle noen bilder jeg kunne ha i den nye fotoramma mi. Jeg gikk inn på www.foto.com som visstnok skulle være ganske bra. Og som alle andre nettsider med fotoframkalling kostet det også her ekstra for frakt, men det er jo helt greit. Men når jeg bestiller ca 70 bilder, og frakten kommer på det dobbelte av hva jeg betaler for å fremkalle bildene, tenker jeg at det synes jeg var dyrt.
Men ikke nok med det, for jeg måtte i tillegg betale emballasje- og administrasjonskostnader. Bestillingen ble dermed enda dyrere enn jeg hadde tenkt, men greit nok det! MEN, da jeg hadde bestilt hele 3(!) bilder i et litt mindre format og måtte betale emballasje-, leverings- OG administrasjonskostnader for disse, så syntes jeg at nok var nok. Det får da jammen meg være grenser. Jeg trenger ikke mer emballasje for disse bildene, det går greit at de putter disse i samme konvolutt. Og jeg kan ikke tenke meg at det koster 30kr ekstra for å legge ved disse få bildene, og administrasjonskostnader? Ærlig talt!
Det er helt greit at vi må betale for litt ekstra enn bare selve varen, men i noen tilfeller tror jeg styret i visse firmaer bare sitter å finner på ekstra kostnader slik at de kan presse ut noen ektra kroner fra en fattig stakkar. Takk, men nei takk! Da går jeg heller til nærmeste fotobutikk og fremkaller bildene selv. Selv om jeg da må medregne avskriving av mine private anleggsmidler, altså skosåleslitasje. Men det skal jeg vel klare å stå for...
tirsdag 24. august 2010
Mona Sofies husmorskole, del III
Jeg vet det er mange rundt om i de tusen hjem som sitter spent og venter på neste del av Mona Sofies husmorskole. Nå er endelig ventetiden over, for her kommer et nytt innlegg i denne populære bloggserien. Og denne gangen er det kjerringråd som står for tur.
"Kjerringråd va det eillers nok av, ja fleire råd einn det va kjerringe. Vi åt lus mot gulsott, og muglat stump hjalp mot det mæste av ainner sjukdomma. Det gjekk lang tid før også vitenskapen kom tell at der e mykje god pænsilin i muggel. Trur dokker vi tidlig tenkte vårres, og tenkte godt? Gode nerva hadde de fleste, heildigvis. Vi hadde jo ikkje valium å ete, mæn de mæst nervesvake åt nægla. Og blei fresk!"
"Kjerringråd va det eillers nok av, ja fleire råd einn det va kjerringe. Vi åt lus mot gulsott, og muglat stump hjalp mot det mæste av ainner sjukdomma. Det gjekk lang tid før også vitenskapen kom tell at der e mykje god pænsilin i muggel. Trur dokker vi tidlig tenkte vårres, og tenkte godt? Gode nerva hadde de fleste, heildigvis. Vi hadde jo ikkje valium å ete, mæn de mæst nervesvake åt nægla. Og blei fresk!"
Arthur Arntzen
Det er ingen tvil om at vitenskapen og legemidlene kom til Sør-Norge i god tid før det ble allment kjent lenger nord. Derfor hadde vi her nord ikke noe annet valg enn å ty til gode kjerringråd og ellers tips og råd som fantes på bygda. Hvorfor vi i de iskalde strøk fortsatt tror mest på det alternative vet jeg ikke, men en generell skepsiss til sørlendingene har vel alltid regjert her nord.
Mot kvalme har det blitt sagt at "vann med nogo attåt" skal være en god kur. Problemet er vel egentlig at "nogo attåt" gjerne har vært årsaken til kvalmen dagen derpå. Men det kan jo være at dette er det vi kaller å reparere? Ikke vet jeg.
Øreverk er uvisst av hvilken grunn en plage som kommer ofte her nord. Og her har vel det aller meste vært prøvd. Et tips jeg har hørt er at du skal tisse i øret. Én ting er når dere gutter skal gjøre dette, men hvordan vi jenter skal få dette til er for meg et mysterium. Jeg har derfor ikke forsøkt dette, og har heller ingen planer om det. Men det jeg derimot har prøvd er å helle matolje i øret. Om dette egentlig fungerte er jeg sterkt i tvil om, for olja forsvant etter hvert inn i øret uten å vise noen tegn til å komme ut igjen. Øreverket kom tilbake, men olja viste ingen tegn til å vise seg, så hvor den nå befinner seg tør jeg ikke tenke på en gang.
Det morsomste kjerringrådet jeg noen gang har hørt er mot hemoroider. Da skal du sette deg over dampen til kokte einekvister. Om dette virker eller ikke har jeg ingen formening om, men jeg kan tenke meg at det er et syn om noen har tenkt å prøve dette.
"Brøstve hadde vi også råd førr. Vi drakk kumælk. Nøtta ikkje det, bjælma vi urænsa terpentin. Det siste hjalp liketell han bæstefar, eindå han hadde så sterk halsbrainn at han brunsvidde skjortesneppan på innsia!"
Arthur Arntzen
Som dere kanskje skjønner har vi i nord lenge måtte klart oss med egne midler, spesielt med tanke på at nærmeste lege stort sett befinner seg milevis unna. Det som ikke kunne kureres av terpentin, salmiakk eller kaustikksoda, var sjelden mulig å helbrede. Men før vi oppsøker lege, har vi iallefall prøvd det meste. Det skal vi ha for.
Jeg har hundrevis av gode kjerringråd på lur, så om noen trenger tips til noe annet en det knippet med råd jeg har levert her i dag, er det bare å ta kontakt!
torsdag 19. august 2010
Ferien er snart over..
...Det blir stille, mørkt og trist.
Jeg ser til min store skrekk at jeg ikke har oppdatert bloggen min på lenge. Det i og for seg er jo ikke så ille, men når jeg tenker på at jeg har vært hjemme på Grytøya i snart to måneder, skjønner jeg ikke helt hvor tiden har blitt av. For hva er det egentlig jeg bruker tiden til her "hjemme"?
I skrivende stund har de fleste av mine nærmeste venner reist tilbake etter en iskald og gufsen sommerferie, og jeg er forlatt igjen her i nord. Da de enda var her gikk dagene forståelig nok fort med besøk hit og dit, jobb, fest og mye moro. Men selv om det nesten bare er meg igjen her, går dagene altfor fort. Jeg trodde nemlig ikke at det gikk an å bruke så mye tid på så mye, uten å få noenting gjort.
Livredd for at de neste ukene skal gå like fort, tar jeg med meg et halvdødt pelsslakt av en hund ut for å nyte den friskeste lufta som finnes mens jeg ergrer meg over at det går an å ha sol, skyfri himmel, kald vind og 9 grader samtidig. Høsten har uten tvil kommet til oss og sommeren har takket for seg lenge før den i det hele tatt fikk mulighet til å hilse på. Det må være dette som er sjarmen med Nord-Norge.
Jeg ser til min store skrekk at jeg ikke har oppdatert bloggen min på lenge. Det i og for seg er jo ikke så ille, men når jeg tenker på at jeg har vært hjemme på Grytøya i snart to måneder, skjønner jeg ikke helt hvor tiden har blitt av. For hva er det egentlig jeg bruker tiden til her "hjemme"?
I skrivende stund har de fleste av mine nærmeste venner reist tilbake etter en iskald og gufsen sommerferie, og jeg er forlatt igjen her i nord. Da de enda var her gikk dagene forståelig nok fort med besøk hit og dit, jobb, fest og mye moro. Men selv om det nesten bare er meg igjen her, går dagene altfor fort. Jeg trodde nemlig ikke at det gikk an å bruke så mye tid på så mye, uten å få noenting gjort.
Livredd for at de neste ukene skal gå like fort, tar jeg med meg et halvdødt pelsslakt av en hund ut for å nyte den friskeste lufta som finnes mens jeg ergrer meg over at det går an å ha sol, skyfri himmel, kald vind og 9 grader samtidig. Høsten har uten tvil kommet til oss og sommeren har takket for seg lenge før den i det hele tatt fikk mulighet til å hilse på. Det må være dette som er sjarmen med Nord-Norge.
mandag 26. juli 2010
BARCELONA!
For noen måneder fortalte jeg til mitt søskenbarn, Øystein, at jeg hadde lyst å reise til Barcelona. Han tente med en gang på ideen, sa at han gjerne ville være med og ba meg bare om å bestille billetter. Som sagt så gjort, og vips så kom reisebeskrivelse og ordrebekreftelsen i min inbox. Avreisedato var veldig lenge langt fram i tid, men plutselig var dagen her.
Etter en måned hjemme i en snittemperatur på 10grader, var det ekstra deilig å kunne sette seg på flyet retning Spania og over 30grader. Eller flyet i bestemt entall var kanskje å ta litt hardt i, for med mellomlanding og flybytte i Oslo og Frankfurt var det langt i fra noen selvfølge at vi skulle komme oss fram som planlagt. Vi holdt derfor alle muligheter åpne, og forberedte oss på å havne en helt annen, tilfeldig plass i verden.
Men til Barcelona kom vi, og vi hadde til og med bagasjen med! Bonus? Oh yes! Et helt fantastisk hotell i bydelen El Forum med svømmebasseng på taket og døgnåpen bar, så langt, så bra! Og er man nordmenn på tur, er man rett og slett nødt til å oppføre seg slik. Med rompetaska rundt magen og fotoapparatet i hånda var vi klare for alle severdigheter. Klippekort på metroen var et must og vi suste fra den ene kirka til den andre for å knipse et tusentalls bilder. Høydepunktet må vel likevel sies å være Camp Nou. Skjønte raskt at dette er Europas største fotballstadion, så en runde rundt på stadion var stort! Sier nok en gang takk til et hyggelig ektepar fra London som etter at vi endelig hadde funnet retningen til stadion, hentet oss inn og pekte og forklarte at vi måtte gå i helt motsatt retning! Tipper dette sparte oss for noen kilometers vandring og dertil like stor dose frustrasjon. Shopping, strandliv, bading og mange morsomme opplevelser gjorde ikke akkurat turen til noen dårligere opplevelse, og jeg vil anbefale alle en tur til denne perlen av en by på Spanskekysten!
fredag 9. juli 2010
Sommer i nord?
Sjøll i dag, i vår opplyste tid, fins det folk som oppriktig meine at hær, i kollmørtna imeilla fokkskavla og isflak, e det levvanes også førr skapninga som ikkje e født med pæls, luffa, svømmeblæra, sugeskåle eiller fjærdrakt og næbb! Æ slutte mæ tell han Levald på Håja, som like før kjæften fauk igjæn på han en kovfuill sankthanskveild ræmje ut i villska: -Æ måtte ha fått fatt i den dækeln som sætte i gang førplanting hær i strøket. Så sku han ha fått på styven sin!
Når temperaturen er faretruende nærme null på natterstid og ullundertøy og langbukser er fast antrekk om man skulle bli fristet til å gå ut, tar jeg meg selv i å lengte sørover. Jeg velger selv å tro at jeg ikke har blitt påvirket av fire år på sørvestlandet, men en aldri så liten tvil begynner å vokse inni meg. Det er ikke det at jeg ikke unner alle søringene en god sommer, tro for all del ikke annet! Men jeg synes faktisk det er et lite snev av urettferdighet ute å går når det er en temperaturforskjell på 20grader fra nord til sør.
Kæm som bestæmte at det skuille bo folk hær i snysørpa og isbaksan, veit æ ikkje - og det kan førr så vidt være det samme, førr han må ha vorre heilt utellrægnelig i ugjerningsøyeblikket.
Arthur Arntzen
Vi har kommet et godt stykke ut i juli og jeg ferierer som vanlig på mitt hjemsted, Grytøya, i Nord-Norge. Jeg vet at jeg har reist hit av egen fri vilje og at jeg må regne med litt varierende værskifte når jeg tilbringer sommeren på disse breddegrader, men når jeg ikke kan trø ut på trappa uten å få frostskader på leggene så synes jeg det begynner å bli vel meget av det gode.
Når temperaturen er faretruende nærme null på natterstid og ullundertøy og langbukser er fast antrekk om man skulle bli fristet til å gå ut, tar jeg meg selv i å lengte sørover. Jeg velger selv å tro at jeg ikke har blitt påvirket av fire år på sørvestlandet, men en aldri så liten tvil begynner å vokse inni meg. Det er ikke det at jeg ikke unner alle søringene en god sommer, tro for all del ikke annet! Men jeg synes faktisk det er et lite snev av urettferdighet ute å går når det er en temperaturforskjell på 20grader fra nord til sør. Jeg krever ikke den voldsomme varmen før jeg blir fornøyd, men da temperaturen steg fra 9 til 12 grader og en kollega av meg utbrøt: "Ååååå, kjenn hvor varmt det har blitt ute", da må jeg ærlig innrømme at jeg kjente en liten tåre i øyekroken. Det kan da vel ikke være noe galt i å ønske seg en sommerdag eller to hvor det faktisk går an å nyte en kaffekopp på terassen uten å komme inn igjen med rimfrosne øyenbryn og frostskader på tærne.
God sommer!
mandag 28. juni 2010
Konsekvens??
Det er ikke alltid man tenker like mye gjennom ting man gjør, og ofte kommer konsekvensene og rammer deg hardere enn du i det hele tatt har mulighet til å være forberedt på. Det kan jeg skrive under på.
Som et punkt på tidligere blogg "50 ting jeg skal gjøre før jeg dør" hadde jeg skrevet at jeg skulle spyle en tilfeldig utvalgt med hageslangen. På et nachspiel sist helg så jeg mitt snitt og som sagt, så gjort, og vips så fikk jeg skrudd på hageslangen og valgt ut mine ofre. Det var mange som kom for å feste videre, og selvsagt fikk alle kjente og kjære med tilknytning til Grytøya passere tørrskodd rett forbi. Resten fikk en gratis dusj! Dette synes jeg var veldig morsomt. Og de som fortsatt var tørre synes egentlig akkurat det samme.
Men ut av det blå kom det én, som en panter i motvind, og før jeg i det hele tatt fikk verken tenkt eller handlet lå jeg nederst i kjellertrappa, klissvåt fra topp til tå. Dette var jo selvsagt en konsekvens jeg hadde regnet med, men at den ene foten min etter et par timer skulle ha dobbel størrelse og i tillegg være dekorert i blå/lilla/rød-toner var jeg strengt tatt ikke helt forberedt på.
Med foten høyt hevet og støttebandasje fint dandert rundt, sier jeg til meg selv: Bedre lykke neste gang!!!
Som et punkt på tidligere blogg "50 ting jeg skal gjøre før jeg dør" hadde jeg skrevet at jeg skulle spyle en tilfeldig utvalgt med hageslangen. På et nachspiel sist helg så jeg mitt snitt og som sagt, så gjort, og vips så fikk jeg skrudd på hageslangen og valgt ut mine ofre. Det var mange som kom for å feste videre, og selvsagt fikk alle kjente og kjære med tilknytning til Grytøya passere tørrskodd rett forbi. Resten fikk en gratis dusj! Dette synes jeg var veldig morsomt. Og de som fortsatt var tørre synes egentlig akkurat det samme.
Men ut av det blå kom det én, som en panter i motvind, og før jeg i det hele tatt fikk verken tenkt eller handlet lå jeg nederst i kjellertrappa, klissvåt fra topp til tå. Dette var jo selvsagt en konsekvens jeg hadde regnet med, men at den ene foten min etter et par timer skulle ha dobbel størrelse og i tillegg være dekorert i blå/lilla/rød-toner var jeg strengt tatt ikke helt forberedt på.
Med foten høyt hevet og støttebandasje fint dandert rundt, sier jeg til meg selv: Bedre lykke neste gang!!!
fredag 18. juni 2010
Skal bare, skal bare...
Ferien nærmer seg med stormskritt og har aldri vært så nærme som nå. Jeg har gledet meg i evigheter og er mer en klar i skrivende stund! Et halvt døgn etter at jeg er ferdig med siste dagen på jobb, reiser jeg nordover. Akkurat nå tenker jeg at det kanskje ikke var så veldig lurt, og at jeg burde ha satt av noen dager ekstra for å få unnagjort alt før jeg reiser, men kjenner jeg meg selv rett hadde det ganske så sikkert kun resultert i utsettelse av gjøremålene. Og da er jeg vel like langt?
Med fysioterapeutens strenge pekefinger og ordre om at jeg må lære meg å ta det helt med ro godt i minne, ser jeg på timeplanen for den siste uka her på Sola. I tillegg til daglige besøk, middager og kos med venner og venninner, har jeg to fysioterapeuttimer, en kiropraktorbehandling, en tannlegesjekk og en tur innom sykehuset. På jobb hoper arbeidet seg opp slik at jeg med hundre prosents sikkerhet ikke skal bli arbeidsledig et eneste sekund i den kommende uka.
Leiligheta ser ut som et resultat av en kombinasjon mellom oversvømmelse, orkan og jordskjelv. Noe må ihvertfall skje før jeg skal reise, for hvis ikke tør jeg ikke åpne døra når jeg en gang i framtida finner det for godt å komme tilbake. Og pakkinga.. Huff, pakkinga har jeg ikke turt å tenke på en gang. Kjenner jeg meg selv rett skjer det i full panikk rett før midnatt kvelden før jeg skal reise.
Og det verste av alt er jo at alle disse gjøremålene skal skje innimellom fotballkampene, VM-studio og alle andre oppdateringer som vises i forbindelse med mesterskapet i Sør-Afrika. Hvordan i all verden skal dette gå?
Jeg trekker pusten dypt, går på jobb noen timer, og så får resten bare gå som det går...
Ha en fin dag!
Med fysioterapeutens strenge pekefinger og ordre om at jeg må lære meg å ta det helt med ro godt i minne, ser jeg på timeplanen for den siste uka her på Sola. I tillegg til daglige besøk, middager og kos med venner og venninner, har jeg to fysioterapeuttimer, en kiropraktorbehandling, en tannlegesjekk og en tur innom sykehuset. På jobb hoper arbeidet seg opp slik at jeg med hundre prosents sikkerhet ikke skal bli arbeidsledig et eneste sekund i den kommende uka.
Leiligheta ser ut som et resultat av en kombinasjon mellom oversvømmelse, orkan og jordskjelv. Noe må ihvertfall skje før jeg skal reise, for hvis ikke tør jeg ikke åpne døra når jeg en gang i framtida finner det for godt å komme tilbake. Og pakkinga.. Huff, pakkinga har jeg ikke turt å tenke på en gang. Kjenner jeg meg selv rett skjer det i full panikk rett før midnatt kvelden før jeg skal reise.
Og det verste av alt er jo at alle disse gjøremålene skal skje innimellom fotballkampene, VM-studio og alle andre oppdateringer som vises i forbindelse med mesterskapet i Sør-Afrika. Hvordan i all verden skal dette gå?
Jeg trekker pusten dypt, går på jobb noen timer, og så får resten bare gå som det går...
Ha en fin dag!
søndag 13. juni 2010
Takk Gud for VM!
For tiden er jeg sykemeldt. Har vært det i ei uke nå, og vet egentlig ikke helt når jeg kommer meg tilbake på jobb. Håper det blir raskere enn svint, for nå begynner det virkelig å bli kjedelig å bare være hjemme hele dagen.
For når man egentlig ikke orker å gjøre så veldig mye iløpet av dagen, og ikke klarer å komme seg ut på lengre utflukter blir det lett litt begrenset hva man skal finne på. Den nyeste utgaven av Kamille har jeg lest fra perm til perm, filmene jeg har har jeg allerede sett minst 10 ganger, og DS har jeg for tiden svært lite konsentrasjon til å sette i gang med.
Det tar ikke lang tid før man er lei av Home & Away, Bonanza og frokostquiz på tv'en. Program som i utgangspunktet kun er ment for hjernedøde og/eller pensjonister over 80 år. Dette er egentlig ikke noe alternativ, så jeg zapper lett forbi uten å finne noe bedre alternativ. Men, et par ganger iløpet av dagen er det likevel noe som er verdt å se på: Fotball-VM. Hva skulle vi gjort uten? Jeg kan med sikkerhet si at jeg hadde blitt gal hvis jeg ikke hadde fotballkampene å se fram til iløpet av lange og kjedelige dager.
Og allerede har mesterskapet vært proppfullt av spenning: Robert Green gikk på en kjempesmell og er Englands nye syndebukk. "Hands of clod" preger forsidene på de fleste engelske aviser, og de synes alltid det er så greit å ha én mann å gikk all skyld til. I tillegg er Maradona tilbake og stjeler mye oppmerksomhet, noe som ikke forsvant etter at de vant 1-0 i åpningskampen mot Nigeria. Og ikke nok med det, men vi kan fryde oss over at spillere med navn som Siphiwe Tshabalala kommer med på scoringslista. De kampene vi har sett så langt har i stor grad vært preget av mesterskapets alvor, og vi kan bare glede oss til resten av VM. Med en slik folkefest og underholdende fotball, går det rett og slett ikke an å mislike årets sportslige begivenhet. Det er bare å gå til innkjøp av en vuvuzela, benke seg ned foran tv'en og nyte en hel måned med moro.
Bafana bafana!!
søndag 6. juni 2010
Spabehandling - check!
For ikke så veldig lenge siden skrev jeg en liste med 50 ting jeg skal gjøre før jeg dør. Tilbakemeldingene har vært mange, og jeg er derfor endelig igang for å få gjennomført punktene på lista. Punkt nummer 8 var noe jeg gledet meg veldig til, nemlig spa.
Min gode venn og kollega, Camilla, var tidlig ute med å si at dette virkelig var noe hun kunne joine meg på. I og med at hun har en stadig voksende mage og at det skal avvikles ferie for oss begge fram mot terminen fant vi ut at vi bare skulle få det gjort før det ble altfor travelt. Vi booka derfor tid på Sola Strandhotell, og etter idag tør jeg å påstå at det skal vanskelig gjøres å finne et sted som er bedre å tilbringe en søndag. For dette var rett og slett himmelsk.
Hvilken annen plass er naturlig å starte enn bufféten? For det går ikke an å nyte ei skikkelig spabehandling på tom mage. Det var ihvertfall det vi var kommet fram til før vi fråtset i spekemat, salater, fisk, brødmat og alt du kan tenke deg av god mat. Okei, kanskje ikke absolutt alt, men uansett ganske mye. Må ærlig innrømme at det ble en del mer dessert enn lunsjmat, menmen... Av og til må man kunne unne seg litt ekstra, eller hva?
Etter å ha ribba bufféten for sjokoladepudding, suksessterte og fruktsalat gikk vi fra bordet med 5-6cm ekstra rundt magen! Det var nesten så jeg klarte å matche Camillas mage, men bare nesten!
Én eneste kakebit til, så hadde jeg kunne gitt henne skikkelig konkurranse..
Med hver vår badekåpe fikk vi innpass i spaavdelingen, hvor vi kunne plaske rundt i bassenget, dyppe oss ned i kulpen som inneholdt vann på 6grader, sitte i sauna eller rett og slett bare slappe av. Her koste vi oss og bare nøt tilværelsen mens vi ventet på å få ansiktsbehandling. Den fikk vi i duorommet, hvor vi lå på hver vår benk med bare et par meters avstand, mens vi ble dullet og puslet med. Herlig! Med vindu både i vegger og tak var jeg litt skeptisk da jeg først fikk beskjed om å legge meg ned på benken i samme antrekk som jeg komme til denne jord med, nemlig splitter naken! Men med et håndkle over og et godt og varmt lokale var det ganske så behagelig. Alle mulige slags dufter fylte rommet og jeg nøt hvert eneste sekund med rensing, smøring, vasking og massering.
Med hver vår badekåpe fikk vi innpass i spaavdelingen, hvor vi kunne plaske rundt i bassenget, dyppe oss ned i kulpen som inneholdt vann på 6grader, sitte i sauna eller rett og slett bare slappe av. Her koste vi oss og bare nøt tilværelsen mens vi ventet på å få ansiktsbehandling. Den fikk vi i duorommet, hvor vi lå på hver vår benk med bare et par meters avstand, mens vi ble dullet og puslet med. Herlig! Med vindu både i vegger og tak var jeg litt skeptisk da jeg først fikk beskjed om å legge meg ned på benken i samme antrekk som jeg komme til denne jord med, nemlig splitter naken! Men med et håndkle over og et godt og varmt lokale var det ganske så behagelig. Alle mulige slags dufter fylte rommet og jeg nøt hvert eneste sekund med rensing, smøring, vasking og massering.
Alger og salter renser føttene i et fint lite fotbad.
Kaldtvannskulpen til høyre holder ca 6grader, akkurat passe!
Noen svømmetak i bassenget og litt vanngymnastikk ble det selvsagt tid til. Som alle andre ønsket også Camilla å se mitt eget private synkronsvømmeshow! Men av en eller annen merkelig grunn klarte jeg ikke helt å være synkron helt alene. Tror ikke denne kroppen her er skapt for noe slikt.
Å ligge og døse på en solseng med en ferdigmassert skrott er alldeles ikke å forakte, og selv om det ble varmt etter hvert var det ganske så herlig å ligge der å råtne ei stund!
De som ikke har prøvd spa før, MÅ sette av tid til dette. Det anbefales på det sterkeste, og er en perfekt aktivitet på en sløv søndag. Dagen ble avsluttet med et friskt bad i havet - vi var jo tross alt på Solastranda og kommet helt til juni!
onsdag 2. juni 2010
Curlingbarn jeg??
På et møte på jobb idag ble det presentert en avisartikkel som gikk inn på barneoppdragelse og de ulike generasjonene frem til idag. Min generasjon blir kalt curlingbarn og kan defineres som barn med foreldre som gjør alt for å koste isen ren foran sine barn, slik at de raskt, lett og smertefritt skal gli framover i livet. Fordi jeg var den eneste på møtet som befinner meg i denne generasjonen var det tydeligvis en selvfølge at jeg skulle få høre dette, og bli møtets mobbeoffer.
Curlingbarn betjenes av mor og far uten at det stilles krav til dem. Barn, unge og voksne som får noe uten å gjøre noe for det, får et unaturlig forhold til hva som skal til for å oppnå noe. Dette resulterer i større krav fra de unge til at omgivelsene må bidra mer og mer for at de skal ha det godt. Mange unge sliter seg ut fordi de kun er ute etter resultater, og overser verdien av innsats.
Selv om jeg liker at andre gjør ting for meg, og selv om jeg er mamma og pappas lille gull betyr ikke dette at jeg er noe curlingbarn. Jeg har ikke noe krav om at omgivelsene skal bidra mer og mer for at jeg skal få det godt, så lenge de bidrar tilstrekkelig. Det ligger en stor forskjell mellom tilstrekkelig og mer. Bare så det er sagt. Og hvilken verdi av innsats er det egentlig snakk om her? Så lenge man kommer seg fra A til B spiller det vel fint lite hvordan man kommer seg dit. "Gjør plass - jeg skal frem" er vel en passende beskrivelse til akkurat det?
Det sies om min generasjon at vi aldri har opplevd nød eller økonomiske bekymringer, og at vi ser på verden som en lekeplass like mye som en arbeidsplass. Og til dette har jeg rett og slett bare et spørsmål: Hva i all verden er galt med at man leker og har det gøy når man nå først er plassert på denne jordkloden? Jeg jobber, og har alltid gjort det. Både nå som jeg er i full jobb, og også tidligere ved siden av studier. Men jeg synes det er minst like viktig at jeg kan ha det gøy, både på og utenom jobb. Og selv om jeg klarer meg fint med den lønna jeg har, får jeg kanskje pittelitt ekstra fra mine foreldre sånn av og til når jeg vil. Men det trenger jo ikke å bety at jeg seiler meg gjennom livet? Det betyr jo bare at jeg nyter tilværelsen og feirer hver eneste dag!
Og for de som synes jeg likevel er et curlingbarn og at min generasjon har hatt og har det altfor enkelt, så har jeg bare en ting å si. Nemlig det samme som jeg sier til mine foreldre: Ikke gi meg skylden for at jeg har blitt sånn, det er dere som har oppdratt meg slik!
Curlingbarn betjenes av mor og far uten at det stilles krav til dem. Barn, unge og voksne som får noe uten å gjøre noe for det, får et unaturlig forhold til hva som skal til for å oppnå noe. Dette resulterer i større krav fra de unge til at omgivelsene må bidra mer og mer for at de skal ha det godt. Mange unge sliter seg ut fordi de kun er ute etter resultater, og overser verdien av innsats.
Selv om jeg liker at andre gjør ting for meg, og selv om jeg er mamma og pappas lille gull betyr ikke dette at jeg er noe curlingbarn. Jeg har ikke noe krav om at omgivelsene skal bidra mer og mer for at jeg skal få det godt, så lenge de bidrar tilstrekkelig. Det ligger en stor forskjell mellom tilstrekkelig og mer. Bare så det er sagt. Og hvilken verdi av innsats er det egentlig snakk om her? Så lenge man kommer seg fra A til B spiller det vel fint lite hvordan man kommer seg dit. "Gjør plass - jeg skal frem" er vel en passende beskrivelse til akkurat det?
Det sies om min generasjon at vi aldri har opplevd nød eller økonomiske bekymringer, og at vi ser på verden som en lekeplass like mye som en arbeidsplass. Og til dette har jeg rett og slett bare et spørsmål: Hva i all verden er galt med at man leker og har det gøy når man nå først er plassert på denne jordkloden? Jeg jobber, og har alltid gjort det. Både nå som jeg er i full jobb, og også tidligere ved siden av studier. Men jeg synes det er minst like viktig at jeg kan ha det gøy, både på og utenom jobb. Og selv om jeg klarer meg fint med den lønna jeg har, får jeg kanskje pittelitt ekstra fra mine foreldre sånn av og til når jeg vil. Men det trenger jo ikke å bety at jeg seiler meg gjennom livet? Det betyr jo bare at jeg nyter tilværelsen og feirer hver eneste dag!
Og for de som synes jeg likevel er et curlingbarn og at min generasjon har hatt og har det altfor enkelt, så har jeg bare en ting å si. Nemlig det samme som jeg sier til mine foreldre: Ikke gi meg skylden for at jeg har blitt sånn, det er dere som har oppdratt meg slik!
fredag 28. mai 2010
Kosedress!
Det er nå gått en god stund siden jeg fikk min aller første heldress av typen "Helt". Helt om natten, helt om dagen! Og siden jeg er en helt døgnet rundt, var jeg nødt til å investere i en slik. Det var forskjellige farger å velge mellom, men det var ikke akkurat vanskelig å bestemme seg for den som er halvt rosa og halvt brun. Den er jo rett og slett bare knallstilig. Lenge før jeg hadde mottatt dressen i posten, fikk jeg tilbakemelding på kjøpet. Stygg, styggere, styggest er vel kommentarenes gjennomsnitt kjapt oppsummert. Men uansett om folk synes jeg ser ut som en teletubbie i den, så liker jeg den kjempegodt. Og til mitt forsvar ser jeg også ut som en teletubbie i andre klær en heldressen. Så da kan jeg vel likså godt gå med noe som er behagelig, hvis jeg likevel skal se merkelig ut?
Praktisk, spør du? Uten tvil, ja! Ikke bare er den superdeilig å ha på, til enhver tid, men den er også romslig slik at du bare kan variere hva du har under og dermed regulere varmen på den måten. Greit, jeg skal ærlig innrømme at akkurat når du skal på toalettet for å gjøre ditt fornødne kan det kanskje være litt upraktisk siden du må ta av alt, men igjen har jeg mange andre klær i garderoben som kommer lenger ned på lista enn heldressen.
Dress nummer to bare måtte jeg ha. I siste nummer av The Kopite så jeg nemlig noe jeg ikke kunne ta øynene fra. Liverpooldaffedressen bare lyste mot meg, og før jeg hadde klart å blunke var dressen bestilt. Den har jeg på hver eneste kamp jeg ser og den er klar til å bringe lykke neste sesong.Helt heldress, onepiece, daffedress, kosedress osv osv. Hvem som var først ute er jeg ikke helt sikker på, men det jeg med sikkerhet kan si er at det samme konseptet nå finnes i tusenvis av varianter og design. Du kan til og med få skreddersydd din helt egen dress, slik at den blir unik og akkurat som du vil. Så da er det vel ingenting å vente på? Bestill deg en onepiece! NÅ!
Og mens jeg venter på et saklig og godt argument for at jeg ikke skal bruke dressene mine, fortsetter jeg med å ha dem på, når og hvor jeg vil!
lørdag 1. mai 2010
Dårlig taper?
Tok nylig en test på internett som het "Er du en god taper?". De som kjenner meg vet kanskje bedre enn meg selv hva resultatet der ble. Svaret jeg fikk var nemlig som følger: "Det verste du vet er å tape. Det kan rett og slett ødelegge hele resten av dagen din! Du er et utpreget konkurransemenneske, som synes det aller meste kan konkurreres om. Du er en engasjert person, det er bra! Men husk at det ikke er verdens undergang å tape en gang iblant, av og til må jo noen andre også få vinne litt!"
Hva i alle dager er det snakk om her? Ikke verdens undergang å tape en gang i blant? Det er det mest tåpelige jeg noen gang har hørt. Hvorfor skal man da egentlig spille eller konkurrere i noe, hvis man ikke går for seier. Om jeg mot formodning skulle tape, noe som mest sannsynlig kommer av dårlig dommer, feil med spillutstyr, uavklarte konkurranseregler eller andre eksterne faktorer som faller mot min fordel, så er det rett og slett ikke godt nok.
Og at hele dagen kan ødelegges ved at man taper? Selvfølgelig er det en dårlig start på dagen hvis man ikke vinner. Men i motsatt fall kan man leve lenge på en seier, og da snakker jeg ikke bare om en dag, men det kan vare i ukesvis! Ingenting er nemlig så herlig som å knuse motstanderen overlegent. Ahh, hvilken deilig følelse!
De som prøver seg med at de egentlig ikke bryr seg om de vinner eller taper kan bare gå å legge seg, for det er bullshit! "Tap og vinn med samme sinn" Hørt noe så idiotisk? Det er bare ei veldig dårlig unnskyldning for å slippe og høre at man er dårligst i noe. Og at jeg jukser for å vinne er heller ikke riktig. Jeg liker å kalle det taktisk spill, og hvis mine motstandere ikke klarer å følge med på spillets gang, er det synd for dem! Enten det er voksne eller barn.
Men i konkurranser må man likevel være forsiktig, og hvis dine nærmeste har like høyt konkurranseinstinkt som deg selv kan det være lurt å unngå visse feller. Det er tross alt en grunn til at jeg aldri spiller Monopol eller andre tåpelige spill som stortsett bare er basert på flaks! Ikke noen vits i å åpenbart oppsøke en ny krangel, eller høylytt diskusjon som jeg liker å kalle det..
Hilsen uovervinnelige frøken Hammer
Hva i alle dager er det snakk om her? Ikke verdens undergang å tape en gang i blant? Det er det mest tåpelige jeg noen gang har hørt. Hvorfor skal man da egentlig spille eller konkurrere i noe, hvis man ikke går for seier. Om jeg mot formodning skulle tape, noe som mest sannsynlig kommer av dårlig dommer, feil med spillutstyr, uavklarte konkurranseregler eller andre eksterne faktorer som faller mot min fordel, så er det rett og slett ikke godt nok.
Og at hele dagen kan ødelegges ved at man taper? Selvfølgelig er det en dårlig start på dagen hvis man ikke vinner. Men i motsatt fall kan man leve lenge på en seier, og da snakker jeg ikke bare om en dag, men det kan vare i ukesvis! Ingenting er nemlig så herlig som å knuse motstanderen overlegent. Ahh, hvilken deilig følelse!
De som prøver seg med at de egentlig ikke bryr seg om de vinner eller taper kan bare gå å legge seg, for det er bullshit! "Tap og vinn med samme sinn" Hørt noe så idiotisk? Det er bare ei veldig dårlig unnskyldning for å slippe og høre at man er dårligst i noe. Og at jeg jukser for å vinne er heller ikke riktig. Jeg liker å kalle det taktisk spill, og hvis mine motstandere ikke klarer å følge med på spillets gang, er det synd for dem! Enten det er voksne eller barn.
Men i konkurranser må man likevel være forsiktig, og hvis dine nærmeste har like høyt konkurranseinstinkt som deg selv kan det være lurt å unngå visse feller. Det er tross alt en grunn til at jeg aldri spiller Monopol eller andre tåpelige spill som stortsett bare er basert på flaks! Ikke noen vits i å åpenbart oppsøke en ny krangel, eller høylytt diskusjon som jeg liker å kalle det..
Hilsen uovervinnelige frøken Hammer
torsdag 29. april 2010
50 ting jeg skal gjøre før jeg dør!
Livet er som kjent kort, så hvorfor skal man sitte hjemme å se i veggen når det finnes så mange ting man egentlig heller skulle gjort? Jeg har derfor laget meg en liste over ting jeg skal gjøre en gang i løpet av livet, og vil anbefale alle andre til å gjøre akkurat det samme! Og hvis noen ser ting på lista de gjerne også vil gjøre, er det bare å si ifra! :) (skriver check bak de som allerede er utført!)
1. Danse Zumba - Check!
2. Strikkhopp - Check!
3. Rafting
4. Spille golf
5. Hesteridning
6. Kjøpe hund
7. Skiferie i Alpene
8. Spa - Check
9. Kajakkpadling
10. Nå toppen av Svolværgeita
11. Spise sushi - Check
12. Besøke minst 10 Europeiske storbyer (so far: Oslo, Stockholm, København, London, Barcelona)
13. Se Livepool på Anfield
14. Tilskuer i Handball-EM/VM for kvinner - Check
15. Isbading
16. Løpe maraton
17. Gå Birkebeinern
18. Spille paintball
19. Spille Curling - Check!
20. Strikke babydress
21. Besøke alle kontinentene (so far: Europa, Amerika)
22. Fly jagerfly
23. Møte Hellbillies backstage - Check
24. Ta en tur i verdens største berg-og-dal-bane
25. Fly helikopter - Check
26. Kjøre en porsche
27. Kjøpe Manolo Blahnik-sko
28. Skrive selvbiografi
29. Oppleve Opera-forestilling
30. Oppleve Ballett-forestilling
31. Lære meg å slå hjul
32. Være frisør på en frivillig (Tanteunger telles ikke)
33. Delta i rullator-race
34. Virkelig klare å lure noen 1.april
35. Lese minst én bok av hver av de fire store
36. Kjøre ei strekning i Rogaland UTEN å kjøre feil - Check!
37. Bli styrer i barnehage
38. Lære meg å lage mat
39. Kjøre limousine
40. Få manikyr - Check!
41. Spise smalahåve
42. Spille tennis
43. Ri på kamel
44. Besøke Hollywood
45. Sitte i Cockpit under hel flyvning - Check
46. Spise Kamchatkakrabbe
47. Spyle en tilfeldig utvalgt med hageslangen - Check
48. Bølgesurfing
49. Seiltur
50. Gifte meg - ikke idag, men en gang...
For noen år siden hadde nok både "statist i Cæsar" og "delta i realityprogram" også vært med på lista, men tror vi dropper akkurat det! Flere tips om hva som burde være med på lista, eller egne ting du skal gjøre iløpet av livet? Del dem med meg :)
1. Danse Zumba - Check!
2. Strikkhopp - Check!
3. Rafting
4. Spille golf
5. Hesteridning
6. Kjøpe hund
7. Skiferie i Alpene
8. Spa - Check
9. Kajakkpadling
10. Nå toppen av Svolværgeita
11. Spise sushi - Check
12. Besøke minst 10 Europeiske storbyer (so far: Oslo, Stockholm, København, London, Barcelona)
13. Se Livepool på Anfield
14. Tilskuer i Handball-EM/VM for kvinner - Check
15. Isbading
16. Løpe maraton
17. Gå Birkebeinern
18. Spille paintball
19. Spille Curling - Check!
20. Strikke babydress
21. Besøke alle kontinentene (so far: Europa, Amerika)
22. Fly jagerfly
23. Møte Hellbillies backstage - Check
24. Ta en tur i verdens største berg-og-dal-bane
25. Fly helikopter - Check
26. Kjøre en porsche
27. Kjøpe Manolo Blahnik-sko
28. Skrive selvbiografi
29. Oppleve Opera-forestilling
30. Oppleve Ballett-forestilling
31. Lære meg å slå hjul
32. Være frisør på en frivillig (Tanteunger telles ikke)
33. Delta i rullator-race
34. Virkelig klare å lure noen 1.april
35. Lese minst én bok av hver av de fire store
36. Kjøre ei strekning i Rogaland UTEN å kjøre feil - Check!
37. Bli styrer i barnehage
38. Lære meg å lage mat
39. Kjøre limousine
40. Få manikyr - Check!
41. Spise smalahåve
42. Spille tennis
43. Ri på kamel
44. Besøke Hollywood
45. Sitte i Cockpit under hel flyvning - Check
46. Spise Kamchatkakrabbe
47. Spyle en tilfeldig utvalgt med hageslangen - Check
48. Bølgesurfing
49. Seiltur
50. Gifte meg - ikke idag, men en gang...
For noen år siden hadde nok både "statist i Cæsar" og "delta i realityprogram" også vært med på lista, men tror vi dropper akkurat det! Flere tips om hva som burde være med på lista, eller egne ting du skal gjøre iløpet av livet? Del dem med meg :)
lørdag 17. april 2010
Prioritering...
Jeg er nordnorsk i både hjerte, sjel og sinn, med alt dette innebærer. I hvilken grad det er positivt eller negativt vet jeg ikke, men jeg er uansett bygd opp slik at alt som kan utsettes, faktisk må det. Hvorfor gjøre idag, det man kan gjøre imorgen eller hvilken som helst annen dag?
Det er kanskje nettopp derfor det ser ut slik som det faktisk gjør i stua mi. Kofferten etter påskeferien står fortsatt midt i stua. De fleste klærne ligger enda oppi, litt mer usystematisk, etter at jeg allerede har vært noen ganger for å lete etter klær å ha på meg. Klær, litt snop, masse papirer og ellers det som kanskje kan defineres som søppel flyter rundt meg. Og når jeg nå sier flyter, da mener jeg flyter i ordets rette betydning. Jeg har ankret meg fast i sofaen, for ikke å reke avgårde, og i skrivende stund vurderes redningsvesten for å sikre meg selv mot en grusom drukningsulykke.
Hvorfor jeg ikke bare rydder opp, spør du! Det er det et enkelt og greit svar på: Fordi jeg ikke har lyst. Før jeg rydder, har jeg nemlig en lang liste med andre ting som jeg først må få unna. Blant annet finner vi her: Se gresset gro, studere innsiden av øyelokkene, danse litt, drikke øl, se i veggen osv osv. Med andre ord en hel masse kjekke aktiviteter som frister mer enn å rydde. Foreløpig har jeg bare drukket øl og danset av alt jeg skulle gjøre idag, men litt er da vel tross alt bedre enn ingenting.
For hvorfor må man absolutt gjøre ting man egentlig ikke vil? Det har jeg overhodet ikke tenkt til, så derfor bruker jeg all min tid til det jeg har lyst til, så kan alt annet vente. I hvertfall en liten stund til...
Det er kanskje nettopp derfor det ser ut slik som det faktisk gjør i stua mi. Kofferten etter påskeferien står fortsatt midt i stua. De fleste klærne ligger enda oppi, litt mer usystematisk, etter at jeg allerede har vært noen ganger for å lete etter klær å ha på meg. Klær, litt snop, masse papirer og ellers det som kanskje kan defineres som søppel flyter rundt meg. Og når jeg nå sier flyter, da mener jeg flyter i ordets rette betydning. Jeg har ankret meg fast i sofaen, for ikke å reke avgårde, og i skrivende stund vurderes redningsvesten for å sikre meg selv mot en grusom drukningsulykke.
Hvorfor jeg ikke bare rydder opp, spør du! Det er det et enkelt og greit svar på: Fordi jeg ikke har lyst. Før jeg rydder, har jeg nemlig en lang liste med andre ting som jeg først må få unna. Blant annet finner vi her: Se gresset gro, studere innsiden av øyelokkene, danse litt, drikke øl, se i veggen osv osv. Med andre ord en hel masse kjekke aktiviteter som frister mer enn å rydde. Foreløpig har jeg bare drukket øl og danset av alt jeg skulle gjøre idag, men litt er da vel tross alt bedre enn ingenting.
For hvorfor må man absolutt gjøre ting man egentlig ikke vil? Det har jeg overhodet ikke tenkt til, så derfor bruker jeg all min tid til det jeg har lyst til, så kan alt annet vente. I hvertfall en liten stund til...
søndag 21. mars 2010
Fly for faen!
Dagbladets nettavis skriver en artikkel om barn på flyreiser og viser til CNN, som har hatt en opphetet diskusjon om temaet på sine sider. Der er det mange som ergrer seg spesielt over foreldrene som gjør lite eller ingenting for å få roet ned avkommet på flyreisen. Noen går faktisk så langt at de mener at babyer bør utestenges fra flyturer. Kan det virkelig være mulig å si noe slikt?
Jeg har jammen meg reist noen ganger med fly: Sola-Gardermoen, Gardermoen-Evenes, Evenes-Gardermoen, Gardermoen-Sola, Sola-Gardermoen... Ja, dere skjønner! Med 3-4 reiser nordover pluss noen småturer til Trondheim eller Oslo, blir det noen distansereiser iløpet av et år. Og jeg kan ærlig innrømme at det er ganske irriterende når ungen to seter lenger bort har hylt en time i strekk, og ikke ser ut som han har tenkt å gi seg med det første. Selv med Ipoden skrudd på maks volum klarer griningen å trenge seg gjennom og klore seg fast i øregangene mine. MEN å gå så langt å si at: Beklager, ungen din griner så mye, så kan du være så vennlig å drite i å reise flere ganger? Det er kanskje litt vel drøyt!
For hyling og grining er irriterende, uten tvil! Men fy fader det er mye annet som er enda mer irriterende. Så hvis man først skal begynne å vise irriterende folk ut av flyet, tror jeg det ganske raskt blir ensomt der inne. Og helt ærlig er jeg vel selv en av de første som hadde blitt kastet av, men nok om det! Det aller første som hadde skjedd, ville vel kanskje vært en aldri så liten vektkontroll for å sile ut feite folk?! 20kg bagasje får jeg nemlig lov å ha med fordi flyet ikke skal bli for tungt. Ellers må jeg BETALE for overvekten. Samtidig kan de som veier dobbelt så mye som meg, breie seg ut over 2-3seter mens jeg sitter med ryggraden i en helseskadelig vinkel presset mot ruta mens jeg tenker på at det fortsatt er halvannen time til jeg får puste neste gang. Fantastisk!
Og så er det gamle folk! Alltid er det noe med dem.. Først bruker de evigheter på å rulle seg ombord i flyet, og når de endelig har fått hatten på plass i bagasjehylla og plassert seg helt ved vinduet, så må de sannelig vente til alle har satt seg, før de kommer på at de egentlig skulle hatt kamferdropsposen som ligger i veska! Hvor, spør du? Joda, selvsagt i bagasjehylla! Hele raden må ut, før gamlemor kan krøke seg ut i midtgangen, rote rundt i veska for så å finne brillene så hun ser noe, før hun igjen kan rote på nytt rundt etter kamferdropsene.
Så har flyet endelig kommet opp i lufta, og du kan ta deg faen på at nabopassasjeren skal ha seg noe å spise. Aller helst noe ekkelt med løk/hvitløk som han gaffler i seg, mens han raper, fiser, promper, svetter og ellers forurenser lufta såpass at jeg håper oksygenmaskene snart løser seg ut. Og ikke nok med det.. Neida! Han må jo ha tilhørende drikke som skal slurpes og skvulpes overalt, slik at jeg med hundre prosent sikkerhet kan komme hjem med deilig øl-lukt klistret til klærne mine som var nyvasket for anledningen!
Jeg kjenner i skrivende stund at jeg gleder meg helt enormt til å fly nordover om ei uke. Men jeg skal si dere én ting: Hvis alle andre på flyet skal være irriterende, skal jammen meg jeg ta igjen med samme mynt! Mona Sofies nyttige tips for en FANtastisk flyreise kommer om litt....
Ha en super flyreise! Bon Voyage!
Jeg har jammen meg reist noen ganger med fly: Sola-Gardermoen, Gardermoen-Evenes, Evenes-Gardermoen, Gardermoen-Sola, Sola-Gardermoen... Ja, dere skjønner! Med 3-4 reiser nordover pluss noen småturer til Trondheim eller Oslo, blir det noen distansereiser iløpet av et år. Og jeg kan ærlig innrømme at det er ganske irriterende når ungen to seter lenger bort har hylt en time i strekk, og ikke ser ut som han har tenkt å gi seg med det første. Selv med Ipoden skrudd på maks volum klarer griningen å trenge seg gjennom og klore seg fast i øregangene mine. MEN å gå så langt å si at: Beklager, ungen din griner så mye, så kan du være så vennlig å drite i å reise flere ganger? Det er kanskje litt vel drøyt!
For hyling og grining er irriterende, uten tvil! Men fy fader det er mye annet som er enda mer irriterende. Så hvis man først skal begynne å vise irriterende folk ut av flyet, tror jeg det ganske raskt blir ensomt der inne. Og helt ærlig er jeg vel selv en av de første som hadde blitt kastet av, men nok om det! Det aller første som hadde skjedd, ville vel kanskje vært en aldri så liten vektkontroll for å sile ut feite folk?! 20kg bagasje får jeg nemlig lov å ha med fordi flyet ikke skal bli for tungt. Ellers må jeg BETALE for overvekten. Samtidig kan de som veier dobbelt så mye som meg, breie seg ut over 2-3seter mens jeg sitter med ryggraden i en helseskadelig vinkel presset mot ruta mens jeg tenker på at det fortsatt er halvannen time til jeg får puste neste gang. Fantastisk!
Og så er det gamle folk! Alltid er det noe med dem.. Først bruker de evigheter på å rulle seg ombord i flyet, og når de endelig har fått hatten på plass i bagasjehylla og plassert seg helt ved vinduet, så må de sannelig vente til alle har satt seg, før de kommer på at de egentlig skulle hatt kamferdropsposen som ligger i veska! Hvor, spør du? Joda, selvsagt i bagasjehylla! Hele raden må ut, før gamlemor kan krøke seg ut i midtgangen, rote rundt i veska for så å finne brillene så hun ser noe, før hun igjen kan rote på nytt rundt etter kamferdropsene.
Så har flyet endelig kommet opp i lufta, og du kan ta deg faen på at nabopassasjeren skal ha seg noe å spise. Aller helst noe ekkelt med løk/hvitløk som han gaffler i seg, mens han raper, fiser, promper, svetter og ellers forurenser lufta såpass at jeg håper oksygenmaskene snart løser seg ut. Og ikke nok med det.. Neida! Han må jo ha tilhørende drikke som skal slurpes og skvulpes overalt, slik at jeg med hundre prosent sikkerhet kan komme hjem med deilig øl-lukt klistret til klærne mine som var nyvasket for anledningen!
Jeg kjenner i skrivende stund at jeg gleder meg helt enormt til å fly nordover om ei uke. Men jeg skal si dere én ting: Hvis alle andre på flyet skal være irriterende, skal jammen meg jeg ta igjen med samme mynt! Mona Sofies nyttige tips for en FANtastisk flyreise kommer om litt....
Ha en super flyreise! Bon Voyage!
fredag 12. mars 2010
What to do, what to do??
Å bestemme seg for hva man skal gjøre i framtida er ikke barebare. Det er mange ting som skal tas hensyn til, og valgene er flere og vanskeligere enn man kanskje selv er klar over. Så hvordan kan man da vite hva man egentlig vil?
Da jeg begynte på førskolelærerutdanningen, var jeg overlykkelig for at jeg endelig hadde funnet ut hva jeg skulle gjøre, og dermed slapp å tenke mer på dette. Jeg flyttet til Stavanger for å fullføre skolen, og så skulle jeg umiddelbart flytte nordover igjen etterpå. Fullt så enkelt ble det jo ikke. Valgene har jo overhodet ikke blitt færre siden før utdannelsen, men faktisk enda flere. Skal jeg fortsette å bo på Sola, eller skal jeg søke jobb en annen plass? Og hvis jeg ønsker å flytte, hvor i all verden skal jeg da flytte? Oslo, hvor sjansen er større for å få den jobben jeg virkelig ønsker? Finnmark for å få avskrevet litt studielån? Grytøy, fordi det er verdens fineste øy? Troms, fordi jeg da er nærmere mine aller nærmeste? Trondheim, fordi flere av mine kjære bor der? Hvem vet?
Men skal jeg egentlig jobbe, eller skal jeg kanskje ta mer utdannelse? Jeg har veldig lyst å ta master i pedagogikk, eventuelt et lignende studium. Da er det en liten ting i meg som heter fornuft som sier at det kan være lurt å bli ferdig med det nå med en gang. Men med tanke på et allerede høyt studielån og hvilke plasser som tilbyr disse studiene er det likevel ikke riktig så enkelt. En annen viktig faktor er i hvor stor grad jeg har bruk for dette studiet. Hvis jeg skal undervise for eksempel ved universitet eller høyskole er plutselig tanken om å flytte hjem til Grytøya utelukket. Men hvis man først skal ta utdannelsen, er det kanskje dumt å vente 10 år, for hva er vel egentlig oddsen for at det blir lettere da?
Hvis jeg mot formodning skulle fortsette å bo her på Sola, skal jeg da fortsette i min nåværende jobb, eller skal jeg finne en ny? Skal jeg fortsette å jobbe som pedagogisk leder eller skal jeg søke på en annen stilling? Skjønner jo nå hva folk mener med at det er vanskelig å ta steget videre til å søke på ny jobb når man først har funnet en jobb man trives i. Men betyr det virkelig at jeg aldri kommer meg videre i arbeidslivet, og er stuck her for alltid???
Hvorfor skal alt være så fryktelig vanskelig? Det beste hadde kanskje vært om noen bare kunne tilby seg å ta avgjørelsene for meg?? Noen som melder seg frivillig? Hvem som helst!
Da jeg begynte på førskolelærerutdanningen, var jeg overlykkelig for at jeg endelig hadde funnet ut hva jeg skulle gjøre, og dermed slapp å tenke mer på dette. Jeg flyttet til Stavanger for å fullføre skolen, og så skulle jeg umiddelbart flytte nordover igjen etterpå. Fullt så enkelt ble det jo ikke. Valgene har jo overhodet ikke blitt færre siden før utdannelsen, men faktisk enda flere. Skal jeg fortsette å bo på Sola, eller skal jeg søke jobb en annen plass? Og hvis jeg ønsker å flytte, hvor i all verden skal jeg da flytte? Oslo, hvor sjansen er større for å få den jobben jeg virkelig ønsker? Finnmark for å få avskrevet litt studielån? Grytøy, fordi det er verdens fineste øy? Troms, fordi jeg da er nærmere mine aller nærmeste? Trondheim, fordi flere av mine kjære bor der? Hvem vet?
Men skal jeg egentlig jobbe, eller skal jeg kanskje ta mer utdannelse? Jeg har veldig lyst å ta master i pedagogikk, eventuelt et lignende studium. Da er det en liten ting i meg som heter fornuft som sier at det kan være lurt å bli ferdig med det nå med en gang. Men med tanke på et allerede høyt studielån og hvilke plasser som tilbyr disse studiene er det likevel ikke riktig så enkelt. En annen viktig faktor er i hvor stor grad jeg har bruk for dette studiet. Hvis jeg skal undervise for eksempel ved universitet eller høyskole er plutselig tanken om å flytte hjem til Grytøya utelukket. Men hvis man først skal ta utdannelsen, er det kanskje dumt å vente 10 år, for hva er vel egentlig oddsen for at det blir lettere da?
Hvis jeg mot formodning skulle fortsette å bo her på Sola, skal jeg da fortsette i min nåværende jobb, eller skal jeg finne en ny? Skal jeg fortsette å jobbe som pedagogisk leder eller skal jeg søke på en annen stilling? Skjønner jo nå hva folk mener med at det er vanskelig å ta steget videre til å søke på ny jobb når man først har funnet en jobb man trives i. Men betyr det virkelig at jeg aldri kommer meg videre i arbeidslivet, og er stuck her for alltid???
Hvorfor skal alt være så fryktelig vanskelig? Det beste hadde kanskje vært om noen bare kunne tilby seg å ta avgjørelsene for meg?? Noen som melder seg frivillig? Hvem som helst!
tirsdag 16. februar 2010
OL-fiasko
I fire år har jeg ventet på en opptur etter OL-tragedien i Torino. Med bare to gull hadde Norge mye å ta igjen, og aviser, nettaviser, tv og det som ellers finnes av media har skrytt nasjonens utøvere opp i skyene. Vi har blitt lovet tonnevis av medaljer, og de aller fleste skulle til og med være av aller edleste metall. Jeg har gledet meg i evigheter, og forventningene var mildt sagt store da åpningsseremonien var i gang.
Nå er fjerde dag av mesterskapet over, og jeg lurer på hvor i all verden alle medaljene blir av? Northug som skulle ta 6 gull klarer så vidt å komme seg til mål, skiskytterne skyter som om de aldri har hatt et gevær mellom nevene før og de øvrige deltakerne har vi jo knapt sett snurten til. For hver dag som går, og hver konkurranse som er ferdig, blir jeg bare mer og mer forbanna. Fjernkontrollen har gått et par ganger i veggen og inventaret generelt ligger tynt an. At det virkelig går an å skuffe så til de grader!
Og ikke nok med at Norge ikke en gang klarer å hevde seg i en eneste konkurranse, men attpåtil er det en gjeng med svenske aper som karrer til seg den ene medaljen etter den andre. Det eneste i hele verden som er mer irriterende enn at Norge ikke vinner, er at nettopp svenskene gjør det. Kan ikke bare de holde seg til ishockey og de grenene vi vet at Norge uansett ikke har en sjanse til å hevde seg i?
Det har rett og slett gått så langt at jeg ikke lenger har troen på en eneste norsk utøver, og er nær ved å gi opp hele OL-håpet! Jeg frykter enn enda større OL-fiasko enn 2006, og hvis det skulle fortsette i samme retning er jeg redd for både egen helse og husets møblement. I fullt raseri tar jeg kvelden, og gir Norge en aller siste sjans til å redde et lite snev av ære i morgendagens konkurranser. Men jeg må ærlig innrømme at jeg er skeptisk! Meget skeptisk....
Nå er fjerde dag av mesterskapet over, og jeg lurer på hvor i all verden alle medaljene blir av? Northug som skulle ta 6 gull klarer så vidt å komme seg til mål, skiskytterne skyter som om de aldri har hatt et gevær mellom nevene før og de øvrige deltakerne har vi jo knapt sett snurten til. For hver dag som går, og hver konkurranse som er ferdig, blir jeg bare mer og mer forbanna. Fjernkontrollen har gått et par ganger i veggen og inventaret generelt ligger tynt an. At det virkelig går an å skuffe så til de grader!
Og ikke nok med at Norge ikke en gang klarer å hevde seg i en eneste konkurranse, men attpåtil er det en gjeng med svenske aper som karrer til seg den ene medaljen etter den andre. Det eneste i hele verden som er mer irriterende enn at Norge ikke vinner, er at nettopp svenskene gjør det. Kan ikke bare de holde seg til ishockey og de grenene vi vet at Norge uansett ikke har en sjanse til å hevde seg i?
Det har rett og slett gått så langt at jeg ikke lenger har troen på en eneste norsk utøver, og er nær ved å gi opp hele OL-håpet! Jeg frykter enn enda større OL-fiasko enn 2006, og hvis det skulle fortsette i samme retning er jeg redd for både egen helse og husets møblement. I fullt raseri tar jeg kvelden, og gir Norge en aller siste sjans til å redde et lite snev av ære i morgendagens konkurranser. Men jeg må ærlig innrømme at jeg er skeptisk! Meget skeptisk....
lørdag 30. januar 2010
Husmoremne?
På pauserommet på jobb kan det dukke opp mange interessante samtaler, men når det dreies inn mot typiske husmortemaer må jeg helt ærlig si at jeg trekker meg stilt og rolig tilbake. Dette er nemlig ikke mitt område. For det var nettopp dette som skjedde ikke mange dagene siden. Det ble en diskusjon på hvordan man vasker klær, om de kan vaskes i maskinen eller ikke osv osv. Jeg måtte som sant er si at jeg ikke hadde peiling, at dette er noe jeg ikke kan og at jeg ikke kunne brydd meg mindre. Jeg kan ikke vaske klær og jeg kan ikke lage mat. Jeg kan rett og slett ingenting av de typiske kvinneoppgavene i hjemmet. (Noe jeg forresten er sterkt i mot, for akkurat på dette området krever jeg likestilling!) Det var da en kollega av meg stilte det verst tenkelige spørsmålet: "Hva kan du da?" Om dette var ironisk ment eller et forsøk på å bryte ned selvtilliten min er meg fortsatt uvisst, men det fikk meg ihvertfall til å tenke.
For hva kan man egentlig, og hvor går grensen for at man kan kalle det en ferdighet. Holder det at man bare er skikkelig god på det, må man være bedre enn andre, eller må det være noe man kan som andre ikke kan. Eksempelvis er jeg skikkelig god på å knyte skolissene mine, men vet ikke helt om dette er noe man uhemmet kan skryte til gud og hvermann om. Nei, jeg må nok komme med noe bedre enn det.
Selv om vi er i 2010 er det slik at når man er så heldig å bli født som kvinne, så stilles det visse krav om ting man skal kunne. Blant annet sånner husflidsting. Min kjære storesøster synes slike ting er gøy, og syr duker, gardiner, tepper, brikker, brekker, bråkker og annet faenskap som hun velvilig deler ut i gaver til familie og venner. Blant annet fikk mamma og pappa en duk til jul, og pappa sa angående husflidsevner: "Av dere fire har nok Hege som har fått hele kvoten!" Hvis jeg skal være helt ærlig må jeg si at hvis jeg hadde kunnet velge, ville jeg fortsatt ikke valgt noe talent innenfor akkurat dette. Så jeg svarte til pappa: "Flaks at jeg fikk utseendet da!"
Dette med å skryte av seg selv er noe jeg som jobbsøker kjenner godt til. Både i søknaden og på eventuelle intervju skal man være god til å selge seg selv. Men jeg kan jo ikke si som sant er at jeg både er utåmodig, vimsete og sta? Hva skal jeg da gjøre? Lyve? Jaja, en liten hvit løgn nå og da er vel ikke så farlig. Dermed var ordene tålmodig, systematisk og god til å samarbeide føyd inn i en attraktiv søknad.
Men hvis jeg skal holde meg til temaet her, må jeg vel bare bite i det sure eplet og si at jeg rett og slett ikke kan noen typiske kvinneting. Ingen regel uten unntak altså, men de tingene skal jeg ikke gå nærmere inn på her. Det jeg kan er å drikke (uten å bli dårlig neste dag!!), se fotball, handball og andre idretter med stor iver og interesse, spille nintendo, styrte ei øl, dataskills litt mer enn det mest grunnleggende, skru og hamre. Sistnevnte to er jeg ekstreeeemt god på! Ihvertfall ifølge meg selv. Og når jeg ser på denne listen begynner jeg å lure på om jeg egentlig skulle hatt mer markert bart enn det jeg allerede har?!
I frykt for at jeg bli den verste husmoren noen sinne, evt ikke gifte meg med en rik mann slik at vi har råd til hushjelp, har jeg nå i full panikk kjøpt garn for å lære meg å strikke som et første skritt mot den perfekte husmor. Og når jeg nå kikker ned på strikketøyet som ligger ved siden av meg, lurer jeg på om noen kan være så snill å fortelle meg hvor jeg kan finne en rik mann??
For hva kan man egentlig, og hvor går grensen for at man kan kalle det en ferdighet. Holder det at man bare er skikkelig god på det, må man være bedre enn andre, eller må det være noe man kan som andre ikke kan. Eksempelvis er jeg skikkelig god på å knyte skolissene mine, men vet ikke helt om dette er noe man uhemmet kan skryte til gud og hvermann om. Nei, jeg må nok komme med noe bedre enn det.
Selv om vi er i 2010 er det slik at når man er så heldig å bli født som kvinne, så stilles det visse krav om ting man skal kunne. Blant annet sånner husflidsting. Min kjære storesøster synes slike ting er gøy, og syr duker, gardiner, tepper, brikker, brekker, bråkker og annet faenskap som hun velvilig deler ut i gaver til familie og venner. Blant annet fikk mamma og pappa en duk til jul, og pappa sa angående husflidsevner: "Av dere fire har nok Hege som har fått hele kvoten!" Hvis jeg skal være helt ærlig må jeg si at hvis jeg hadde kunnet velge, ville jeg fortsatt ikke valgt noe talent innenfor akkurat dette. Så jeg svarte til pappa: "Flaks at jeg fikk utseendet da!"
Dette med å skryte av seg selv er noe jeg som jobbsøker kjenner godt til. Både i søknaden og på eventuelle intervju skal man være god til å selge seg selv. Men jeg kan jo ikke si som sant er at jeg både er utåmodig, vimsete og sta? Hva skal jeg da gjøre? Lyve? Jaja, en liten hvit løgn nå og da er vel ikke så farlig. Dermed var ordene tålmodig, systematisk og god til å samarbeide føyd inn i en attraktiv søknad.
Men hvis jeg skal holde meg til temaet her, må jeg vel bare bite i det sure eplet og si at jeg rett og slett ikke kan noen typiske kvinneting. Ingen regel uten unntak altså, men de tingene skal jeg ikke gå nærmere inn på her. Det jeg kan er å drikke (uten å bli dårlig neste dag!!), se fotball, handball og andre idretter med stor iver og interesse, spille nintendo, styrte ei øl, dataskills litt mer enn det mest grunnleggende, skru og hamre. Sistnevnte to er jeg ekstreeeemt god på! Ihvertfall ifølge meg selv. Og når jeg ser på denne listen begynner jeg å lure på om jeg egentlig skulle hatt mer markert bart enn det jeg allerede har?!
I frykt for at jeg bli den verste husmoren noen sinne, evt ikke gifte meg med en rik mann slik at vi har råd til hushjelp, har jeg nå i full panikk kjøpt garn for å lære meg å strikke som et første skritt mot den perfekte husmor. Og når jeg nå kikker ned på strikketøyet som ligger ved siden av meg, lurer jeg på om noen kan være så snill å fortelle meg hvor jeg kan finne en rik mann??
søndag 10. januar 2010
Nedtellig mot OL i Vancouver
Etter nok en helg fylt med sport, mye sport, kan man ikke gjøre annet enn å glede seg til de olympiske leker som i skrivende stund starter om vel 33 dager. Som enhver nordmann med et lite snev av nasjonalfølelse burde, sitter jeg benket foran tv'en med norske flagg, norsk husmannskost (også kalt potetgull og dip) og mye entusiasme. Du kan gjerne si at det ligger mange treningstimer bak for utøverne som i helgen har konkurrert i Tour de Ski eller verdenscup, men det trenges faktisk god helse, både fysisk og psykisk for å se på også. Kan være litt av ei påkjenning til tider. Vil bare med det samme sende ut nabovarsel angående periodevis støy fra leiligheten til undertegnede. Så er det gjort!
Denne helgen ble tour de ski avgjort og etter en 5.plass til Størmer Steira (Tour-beste for hennes del) som vi alle kunne si oss fornøyd med, var vi jo klar til at Northug jr. skulle knuse all motstant opp bakken. Men ut fra intet kom en liten dritunge kalt Bauer denne helgen og meldte seg på konkurransen. Ikke nok med at han bare melder seg på, men han går jo bare rett forbi og vinner. Hadde jeg vært i juryen, hadde jeg helt lagt inn en protest her. Det var nemlig det juryen for hopprennet i Kulm gjorde. Remen Evensen knaller til med et superhopp på 210m, men da får juryen panikk! "Hva?? En nordmann kan jo ikke vinne. Vi må gjøre noe raskt!" 1.omgang blir avbrytt og alle må hoppe på nytt. Jeg har faktisk ikke ord!!!
I vikingskipet på Hamar gjorde ikke kommentatorene annet enn å klage over hvor kaldt det var inne i skipet. Jeg for min del trodde det skulle være kaldt der, men kan kanskje skjønne at det ikke var så mye annet å snakke om, for de gode norske prestasjonene var det langt mellom. Med en skadet Bøkko, ble det null motstand for Kramer. 3.plassen til Hege Bøkko på kvinnenes 500m må vel være det nærmeste vi kommer et lyspunkt. Og hvor betryggende det er en måned før OL at Hauglis karrierebeste kun holder til en femteplass, vil jeg ikke engang uttale meg om.
Selv om kanskje ikke touren, hopp- eller skøyterennet gikk som jeg hadde tenkt denne helgen, var det jo noe å glede seg over. Med Bergers 3.plass i går, og Bjørndalens utklassing i dagens fellesstart, tror jeg at det lett kan bli mer enn én anledning til å heise flagget om vel en måned.
Nå skal jeg tøye ut etter dagens anstrengelser, og legge meg i hardtrening fram til neste renn.
HEIA NORGE!!!!
Denne helgen ble tour de ski avgjort og etter en 5.plass til Størmer Steira (Tour-beste for hennes del) som vi alle kunne si oss fornøyd med, var vi jo klar til at Northug jr. skulle knuse all motstant opp bakken. Men ut fra intet kom en liten dritunge kalt Bauer denne helgen og meldte seg på konkurransen. Ikke nok med at han bare melder seg på, men han går jo bare rett forbi og vinner. Hadde jeg vært i juryen, hadde jeg helt lagt inn en protest her. Det var nemlig det juryen for hopprennet i Kulm gjorde. Remen Evensen knaller til med et superhopp på 210m, men da får juryen panikk! "Hva?? En nordmann kan jo ikke vinne. Vi må gjøre noe raskt!" 1.omgang blir avbrytt og alle må hoppe på nytt. Jeg har faktisk ikke ord!!!
I vikingskipet på Hamar gjorde ikke kommentatorene annet enn å klage over hvor kaldt det var inne i skipet. Jeg for min del trodde det skulle være kaldt der, men kan kanskje skjønne at det ikke var så mye annet å snakke om, for de gode norske prestasjonene var det langt mellom. Med en skadet Bøkko, ble det null motstand for Kramer. 3.plassen til Hege Bøkko på kvinnenes 500m må vel være det nærmeste vi kommer et lyspunkt. Og hvor betryggende det er en måned før OL at Hauglis karrierebeste kun holder til en femteplass, vil jeg ikke engang uttale meg om.
Selv om kanskje ikke touren, hopp- eller skøyterennet gikk som jeg hadde tenkt denne helgen, var det jo noe å glede seg over. Med Bergers 3.plass i går, og Bjørndalens utklassing i dagens fellesstart, tror jeg at det lett kan bli mer enn én anledning til å heise flagget om vel en måned.
Nå skal jeg tøye ut etter dagens anstrengelser, og legge meg i hardtrening fram til neste renn.
HEIA NORGE!!!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)