I fire år har jeg ventet på en opptur etter OL-tragedien i Torino. Med bare to gull hadde Norge mye å ta igjen, og aviser, nettaviser, tv og det som ellers finnes av media har skrytt nasjonens utøvere opp i skyene. Vi har blitt lovet tonnevis av medaljer, og de aller fleste skulle til og med være av aller edleste metall. Jeg har gledet meg i evigheter, og forventningene var mildt sagt store da åpningsseremonien var i gang.
Nå er fjerde dag av mesterskapet over, og jeg lurer på hvor i all verden alle medaljene blir av? Northug som skulle ta 6 gull klarer så vidt å komme seg til mål, skiskytterne skyter som om de aldri har hatt et gevær mellom nevene før og de øvrige deltakerne har vi jo knapt sett snurten til. For hver dag som går, og hver konkurranse som er ferdig, blir jeg bare mer og mer forbanna. Fjernkontrollen har gått et par ganger i veggen og inventaret generelt ligger tynt an. At det virkelig går an å skuffe så til de grader!
Og ikke nok med at Norge ikke en gang klarer å hevde seg i en eneste konkurranse, men attpåtil er det en gjeng med svenske aper som karrer til seg den ene medaljen etter den andre. Det eneste i hele verden som er mer irriterende enn at Norge ikke vinner, er at nettopp svenskene gjør det. Kan ikke bare de holde seg til ishockey og de grenene vi vet at Norge uansett ikke har en sjanse til å hevde seg i?
Det har rett og slett gått så langt at jeg ikke lenger har troen på en eneste norsk utøver, og er nær ved å gi opp hele OL-håpet! Jeg frykter enn enda større OL-fiasko enn 2006, og hvis det skulle fortsette i samme retning er jeg redd for både egen helse og husets møblement. I fullt raseri tar jeg kvelden, og gir Norge en aller siste sjans til å redde et lite snev av ære i morgendagens konkurranser. Men jeg må ærlig innrømme at jeg er skeptisk! Meget skeptisk....
