Halsnøy

Da jeg hadde skrevet på bloggen om de 50 tingene jeg skal gjøre iløpet av livet, var det en anynom liten sjel som hadde kommentert at jeg måtte ta med et besøk til Halsnøy på lista! Og selvsagt tar jeg dette seriøst, så da en god gjeng ble invitert til denne lille øya i gokk, måtte jeg jo bare benytte muligheten.

Vi alle vet jo at ingen plass i verden kan måle seg med Grytøya, men jeg skal jo for all del ikke være vanskelig; hadde det vært litt finere vær og øya hadde vist seg fra sin beste side kunne jeg kanskje til og med strekke meg til å kalle plassen for vakker!

Og når jeg reiser på tur med så mange flotte mennesker må det uansett bli ei fantastisk helg! Sleng på en halv dråpe alkohol, Queen, vampyrer, nasjonalsangen, det norske flagg, to motorstopp på veien opp og en aldri så liten storm på vei tilbake, så er jo suksessen et faktum!

Men hva har Halsnøy egentlig å by på tenker dere? Faktisk har de en hel masse: Pub, flotte butikker, bakeri, bademuligheter rett utenfor døra, et svært juletre og ikke minst en hel haug med supre mennesker! Joda, det er greit der..

Navn til besvær

På nettet blir det ukentlig presentert en oversikt over hva du skal eller ikke skal kalle dine søte små. Ikke så veldig aktuelt akkurat nå for min del, men en dag vil det vel kanskje være det? Uansett synes jeg det er gøy å lese dette, selv om det stort sett er det samme som står i hver eneste artikkel.

At motenavnene Emma, Nora, Lukas og Markus går ofte igjen i disse dager er vel kjent for de fleste. Og selv om mange er klar over dette velger de likevel et navn de vet tusenvis av andre barn på samme alder har. Og det er jo for all del helt greit! Folk står jo fritt til å velge akkurat det navnet de liker best, ihvertfall nesten...

Men det jeg synes er det aller morsomste, er å se på alle navnene som opp igjennom historien har vært populære men som ikke er det nå lenger. Man skal jo aldri si aldri, men jeg er nokså sikker på at jeg ikke ville valgt verken Jentoft, Hallik, Gyro eller Gesine. Nokså sikker!

Heldigvis har jeg god tid på meg til å finne et navn som passer, så da kan jeg bare fortsette å lete i mylderet av mer eller mindre oppfinnsomme navn! Listen er kjempelang, men om noen en gang foreslår Teis eller Brønla er det et helt klart veto fra meg... Beklager, men der går faktisk grensa!

Kost for faen!

Som en av de 50 tingene jeg har sagt jeg skal gjøre en eller annen gang i løpet av livet, var curling en stor favoritt! Endelig fikk jeg med meg et knippe med flotte mennesker og vi bestilte bane, instruktør og tid i Sørmarka Arena!

Ekstra flaks var det at akkurat denne dagen var det også Skøyte-nm i samme hallen, og mens vi curlet suste Håvard Bøkko, Mikael Flygind Larsen, Hege Bøkko og Ida Njåtun forbi oss, rundt og rundt på den 400m lange banen! Ikke nok med det, men det var jo en del tilskuere som fylte opp tribunene og neppe kan ha unngått å se de nye curling-fantomene! Selv om jeg på forhånd regnet med at jeg skulle være veldig god, hadde jeg neppe trodd at jeg skulle få så mye applaus allerede første gangen i min curlingkarriere.

For vi var faktisk overraskende gode! Selv om de fleste steinene vi sendte avgårde mest sannsynlig ville bli sett på som helbom, sjansesløseri og megatabber av Trulsen, fikk vi faktisk noen steiner plassert ganske så nærme midten av boet. Og dette på tross av at første skrittet ut på isen var farlig nært å ende med et fall. Det var jo sykt glatt! Hvem hadde vel trodd det?

Vi ble til og med så gode mot slutten at vi undervurderte vår egen styrke og sendte steinene forbi alt og alle, rett over linja i enden av banen! Mulig at det kan ha vært den fantastisk gode kostinga som gjorde susen?

Jeg tviler på at jeg noen gang virkelig blir å satse profesjonelt på curling, på tross av mine utrolige skills, men at jeg kommer til å spille det igjen ved en senere anledning er minst 100% sikkert! Gleder meg allerede!