Jeg vil ha en liten hund!

Jeg har så utrolig lyst på en liten hundevalp! De er så utrolig skjønne, små loddne nøster som du bare har lyst å knusekose hele dagen. Du kan ikke annet enn å smelte ved synet av en slik liten mister!

Det er bare det at det er ganske dyrt, for det koster jo fort 10 - 15000 for en slik jeg har lyst på, i tillegg til utstyr mat osv osv. Bortsett fra dette kan jeg ikke se problemet med å gå til anskaffelse av en valp. For hvor stor plass tar de egentlig? Du kan jo nesten ha de i lomma når du skal noen plass. Og her hjemme skal han jo ligge i kurven sin og kose seg helt til jeg har lyst å kose med han! Og ellers er det jo bare matskåla som trenger plass, og ei lita skål i hjørnet? Ærlig talt, men det er da vel ikke noe problem.

Og tenk for en trim jeg får med noen turer rundt i nabolaget her for å lufte min lille bestevenn, for det er jo ikke sånn at jeg skal ha en diger jakthund som trenger 1mils trimtur hver eneste dag! Skal jo bare være en sånn pitteliten en som bruker 15 skritt for hvert eneste skritt jeg tar, sånn at han blir kjempesliten bare etter en liten kilometer! Perfekt!

Skal jeg reise hjem tar jeg han bare med, så kan han jo få lov til å hilse på familien sin der nord, og så kan han springe rundt i hagen hele dagen! Perfekt!

Jeg HAR så lyst på en liten hund, og jeg har lyst på en NÅ! Ahhhh sukk!

Godt valg!

Jippi, hurra og dobbeltjuhuu! Endelig er dagen her igjen, det er tid for kommunevalg! Jeg har selvsagt allerede gjort min plikt og gitt en stemme til de jeg mener fortjener det mest og det synes jeg faktisk alle som har muligheten til, også skal gjøre! At du ikke vet nok om partiene, synes jeg er ei dårlig unnskyldning, for med så mange valgkamper som vises på tv'en og stands rundt om over alt med lokale kandidater som holder appell, samt tonnevis av informasjon på nettet er det strengt tatt ikke mye energi du trenger å bruke for å bli hakket mer oppdatert på hva de ulike partiene står for.

I år er det som sagt kommunevalg, og vi skal stemme på våre lokale kandidater. For første gang skal jeg stemme i min nye kommune, Sola, og jeg er veldig spent på hva resultatet blir. Jeg føler nemlig at ved disse valgene er det minst like avgjørende for hvem som kommer til makta fordi vi de neste årene kan se resultatene vokse fram i nabolaget og nærområdet. Så om man er sterkt for eller imot 4-felts vei, nytt rådhus, eiendomsskatt eller bybane så kan din stemme være veldig viktig!

Og sist men ikke minst: Tenk på alle de ikke så veldig smarte sjelene som vandrer rundt om i kommunen, og som finner ut at de skal gjøre sin plikt på denne dagen, og ender opp med å stemme på et eller annet idiotisk parti uten noen form for realistisk politikk eller bakkekontakt for den saks skyld. Vi trenger hjelp fra ethvert fornuftig menneske til å få et fornuftig parti inn i kommunestyret, eller for om ikke annet å jevne ut disse helt borti natta stemmene!

Gå og stem - NÅ!

Ikke dement likevel!

Idag fikk jeg meg en skikkelig herlig overraskelse! Jeg fikk nemlig vite gjennom internettets mange informative kanaler at jeg jeg faktisk ikke har en hjerne gjennomsyret av demens, kun fordi jeg gjør teite ting i blant. Det har seg nemlig slik at jeg har en aktiv hjerne, og at de teite tingene kun skjer fordi hjernen av og til kjeder seg! Good news on a regular monday! Og dette kommer selvsagt fra pålitelige, seriøse kilder.

At jeg bruker halve dagen på å lete etter ting som enten har blitt tryllet bort, stjelt eller mistet, noe som jeg forresten aldri har noe med å gjøre, har tidligere fått meg til å google Alzheimer. Men det viser seg å være bortkastet tid, nå som jeg vet at det er helt normalt å finne pengeboka i vaskemaskinen etter mange timers leiting. (Evt mobiltelefonen, men akkurat det er en helt annen historie.) Og at det skal gå an å miste jakken fra jeg går inn døra, kun inne for å hente noe og så skal rett ut igjen tror du kanskje ikke går an, men så feil kan du jammen meg ta!

Jeg kjeder meg ganske lett, og derfor gjør nok hjernen det tilsvarende like ofte! For det er ikke lenge mellom hver gang jeg finner fram mac'en for å søke noe på google, og når jeg endelig har fått opp siden har jeg glemt av hva det var jeg skulle søke på. På samme måte som at jeg står og titter inn i skapet uten å vite hva jeg ser etter, eller går inn i et nytt rom for så å lure på hva jeg egentlig gjør der! Å glemme hva jeg skal spørre om når jeg endelig treffer rette personen, eller glemme hva jeg snakker om midt ei setning er visstnok også helt normalt! Flaks for meg!

Når vi først er inne på dette med å glemme ting, må jeg bare si beklager Annbjørg for at du aldri har fått Bergensgaven din, men hjernen min kjeder seg hver morgen, og da ender det med at jeg prioriterer å få med meg selv når jeg skal avgårde på jobb, istedet for gaven! Vil du ha den? Kom innom å hent den da vel, er nok ganske sikkert det letteste.

Og bare for å nevne det har jeg etter min egen logisk tenkning trukket konklusjonen om at jeg heller ikke har dårlig retningssans. Å kjøre rett forbi avkjørselen min på motorveien, eller aller helst svinge inn på en tilfeldig vei jeg egentlig ikke skulle på, har absolutt ingenting med retningssans å gjøre! Kjeder meg bare, nok en gang!

Nå ligger jeg på sofaen og blogger, mens ei flaske pepsi max står på bordet. Det ferdig oppfylte glasset står selvsagt pent og pyntelig på kjøkkenbenken! Visse ting endrer seg aldri!

Rått og Råde

I fjor ble Stavangers festival, Rått og Råde, arrangert for første gang, og i år skulle også jeg få lov å delta på herligheten. Et program med mange bra artister lokket, og selv om jeg ikke er den typiske konsertpersonen som elsker å bli skvist mellom tusen andre i timesvis, mens jeg venter på at et middels bra band skal spille, så er det noe med festivallivet som frister likevel. Å sitte på gressplenen med ei kald øl i hånda, se på folkelivet og kose med gode venner, alt dette med perfekt utsikt ned til storscenen, kan kun defineres som lykke.

I år var de jeg så mest fram til Robyn, Veronica Maggio, John Fogerty og selvsagt Kaizers! Ikke alle artistene fikk jeg med meg like mye av, men jeg var nå tross alt til stede... Ihvertfall innimellom!

http://youtu.be/Wtg5cTQ1WTs

En ting som er digg med festival, er at det nesten er umulig å kle seg feil. Du kan slenge på deg akkurat det du føler for, og uansett er det ingen som reagerer. Det er faktisk lettere å bli "overdressed" enn å kle seg for lite pyntete. Og selv om jeg liker å pynte meg, synes jeg dette faktisk er ganske herlig!

Bortsett fra at vi brukte evigheter på å komme inn på festivalen første dagen, har jeg ingenting å utsette på arrangementet. Det var kos fra første sekund, utenom lørdagen, som endte med en liten hvil 5 minutter etter at jeg hadde kommet inn på området. Men ærlig talt, 3 dager på rad? Festivallivet er hardt!

Helgen var helt fantastisk bra, og jeg er allerede spent på hvem som blir neste års artister!