Ikke dement likevel!

Idag fikk jeg meg en skikkelig herlig overraskelse! Jeg fikk nemlig vite gjennom internettets mange informative kanaler at jeg jeg faktisk ikke har en hjerne gjennomsyret av demens, kun fordi jeg gjør teite ting i blant. Det har seg nemlig slik at jeg har en aktiv hjerne, og at de teite tingene kun skjer fordi hjernen av og til kjeder seg! Good news on a regular monday! Og dette kommer selvsagt fra pålitelige, seriøse kilder.

At jeg bruker halve dagen på å lete etter ting som enten har blitt tryllet bort, stjelt eller mistet, noe som jeg forresten aldri har noe med å gjøre, har tidligere fått meg til å google Alzheimer. Men det viser seg å være bortkastet tid, nå som jeg vet at det er helt normalt å finne pengeboka i vaskemaskinen etter mange timers leiting. (Evt mobiltelefonen, men akkurat det er en helt annen historie.) Og at det skal gå an å miste jakken fra jeg går inn døra, kun inne for å hente noe og så skal rett ut igjen tror du kanskje ikke går an, men så feil kan du jammen meg ta!

Jeg kjeder meg ganske lett, og derfor gjør nok hjernen det tilsvarende like ofte! For det er ikke lenge mellom hver gang jeg finner fram mac'en for å søke noe på google, og når jeg endelig har fått opp siden har jeg glemt av hva det var jeg skulle søke på. På samme måte som at jeg står og titter inn i skapet uten å vite hva jeg ser etter, eller går inn i et nytt rom for så å lure på hva jeg egentlig gjør der! Å glemme hva jeg skal spørre om når jeg endelig treffer rette personen, eller glemme hva jeg snakker om midt ei setning er visstnok også helt normalt! Flaks for meg!

Når vi først er inne på dette med å glemme ting, må jeg bare si beklager Annbjørg for at du aldri har fått Bergensgaven din, men hjernen min kjeder seg hver morgen, og da ender det med at jeg prioriterer å få med meg selv når jeg skal avgårde på jobb, istedet for gaven! Vil du ha den? Kom innom å hent den da vel, er nok ganske sikkert det letteste.

Og bare for å nevne det har jeg etter min egen logisk tenkning trukket konklusjonen om at jeg heller ikke har dårlig retningssans. Å kjøre rett forbi avkjørselen min på motorveien, eller aller helst svinge inn på en tilfeldig vei jeg egentlig ikke skulle på, har absolutt ingenting med retningssans å gjøre! Kjeder meg bare, nok en gang!

Nå ligger jeg på sofaen og blogger, mens ei flaske pepsi max står på bordet. Det ferdig oppfylte glasset står selvsagt pent og pyntelig på kjøkkenbenken! Visse ting endrer seg aldri!