Den siste tiden har det vært en stadig tilbakevendende diskusjon angående merkeklær som er laget og beregnet til barn. Og som foreldre (les: mødre) løper til butikken for å få kjøpt og tatt med seg hjem til gullungene. Canada Goose, Parajumpers og Louis Vuitton er noen blant mange "må-ha"- merker, som man ikke er noe særlig til kar (eller frøken) hvis man ikke har.
Debattene rundt på nettet tar helt av, og mens noen få mener at de som ikke har råd til dette bare er misunnelige, er flesteparten enige om at dette er helt bak mål! Og det har til og med vært flere som har kommentert at det burde vært forbud mot dyre klær til barn. Pøh! Når "nyhetene" på merkeklærfronten ankommer butikken, bruker jeg å dra innom for å kjøpe alt! Bare fordi jeg kan og fordi ingen andre skal få! Så drar jeg hjem, legger alt inn i skapet og ler høyt av at ingen småbarnsforeldre kan kle opp det siklende, sølete, lille avkommet i siste skrik. Ingen skal fortelle meg hva jeg skal gjøre!!
Min favorittaktivitet er å dra til nærmeste barnehage rundt stengetid og høylytt mobbe barna for de utrolig triste og billige klærne de har på seg. "Er dere fattige eller?" bruker jeg å si, før jeg ler rått! Ja, for ærlig talt. Jeg har da ikke barn selv som jeg kan kle opp i de fine klærne, så da må jeg jo heller rakke ned på de som har stygge, ekle, billigkjedebutikklær! "SE på den dressen du, den er jo sååå last year!" Da koser jeg meg.
Kvaliteten på de dyreste merkene, er jo helt sinnsyk. Klærne varer og varer og varer. År etter år - det er rett og slett ikke grenser for hvor lenge man kan bruke dem! Sikkert i flere hundre år! Bare synd at minien har vokst ut av hele garderoben etter et par måneder, og ikke minst at klærne er ute av moten etter ca et år.
Merkeklær er veldig viktig i dag, og det tror jeg at det er mange som ikke skjønner! For hvordan skal man ellers kunne se forskjell på fattig og rik? Jeg bare spør!
