På et eller annet vis er vi alle trafikanter. Enten vi vil eller ikke, så er vi nesten daglig en del av trafikkbildet. Og det er ikke det at jeg blir lett irritert eller noe, men uansett hvilket fremkomstmiddel jeg bruker er det så godt som umulig å ikke bli irritert på de andre som befinner seg på veiene. Hvis man bare har tatt joggisene på og skal tusle seg en tur - naturvennlig som det er - så er det garantert en idiot som sneier tærne dine idet du skal krysse gaten, selvsagt på de fine hvite stripene som finnes rundt om kring. Klarer du å komme over i veien med livet i behold kan du ta deg fan på at en gul torpedo med to hjul og kondombukse ruser forbi i ei så voldsom fart at skjerf og lue flyr avgårde og handleposenes innhold ligger strødd rundt i grøfta. Jævla syklister tenker jeg!
Det hender jeg prøver å være sprek og sykle til jobb. Nesten hele veien har jeg ei stripe med asfalt utenom bilveien som jeg faktisk tror er bygget ene og alene for at fotgjengere og syklister kan ferdes trygt i trafikken. Perfekt! Men også her møter jeg utfordringer, for selv om jeg går pent av sykkelen før jeg skal krysse gata, står jeg også nå i fare for å bli meid ned av både bilister og andre syklister, som tydeligvis har det så travelt at de helst skulle vært framme i går. Ja herlighet, selvfølgelig skal ikke jeg stå i veien for de som har det travelt... Jeg vil jo bare krysse gaten for å komme meg på jobb! Ikke noe mer enn det! Med hjertet i halsen, men dog trygt på andre siden av veien, setter jeg meg på sykkelsetet igjen. Og da kommer neste irritasjonsmoment: fotgjengerne! De går som regel 5 i bredden, eller med barnevogn og hund og gudene vet hva de absolutt må drasse med seg når de skal ut på tur. Jeg gir faen, og blir den jævla syklisten jeg selv hater så høyt. Jeg meier ned det jeg møter av små barn med lyseblå ryggsekk, pensjonister med krykke og stokk, hunder, katter og ellers det jeg møter. Og dette selv uten selvlysende jakke og kondombukse!
Irriterende som det er å være både syklist og fotgjenger, holder jeg meg heller til bilen! Da er det som en lek å komme seg fra A til B. Skulle man tro jo egentlig tro, men NEEEIDA! Her må man følge trafikkreglene, stoppe på rødt lys, overholde vikeplikt osv osv. Det trenger tydeligvis verken fotgjengere eller syklister. De bare suser ut i gata, og hyler og skriker for at bilene er nærmere enn halvannen meter. Og som om at det ikke var nok, treffer man på oldemor på nitti, med tilhørende rullator. Midt uti rundkjøringen lister hun seg forbi med handleposen fra Rimi trygt plassert i kurven foran. Hun holdt delvis vikeplikten, men reglene rundt røykepausen hennes midt på veien, må jeg rett og slett si at jeg ikke kjenner så godt. Som bilist må man altså følge trafikkreglene i tillegg til at man skal vise hensyn til de som ikke gjør det. Det blir straks litt vanskeligere.
Uansett hvordan veinettet blir bygd ut er det noen som er misfornøyde. Bilistene vil ikke være på samme vei som verken syklister, busser, fotgjengere, traktor eller andre biler. Syklister vil ikke være sammen med fotgjengere, og fotgjengerne vil ikke være på samme vei som noen andre. Jeg forstår til en viss grad at folk blir frustrert i trafikken, og jeg forstår enda bedre at å lage et veinett hvor alle er hundre prosent fornøyd er vanskelig og at så lenge ingen tar hensyn til noen har vi et kjempeproblem....
