IKEA på en lørdag....

Ikea på lørdag er for meg som å banne i kirka! Neida, det er ikke det. Det er nemlig mye, mye verre! Det er som å sitte i rettsalen og vente på dommen - her snakker vi kaldsvetting, nervøse rykninger, kvalme, hyperventilering og det som verre er. Det er ikke langt i fra døden selv! Likevel hadde jeg nevnte Ikea på dagsplanen denne flotte lørdagen. Vi trengte noen ting til jobb, og når jeg da ikke har satt av tid til å svippe innom iløpet av uka, var det bare å innse at denne lørdagen måtte jeg innfinne meg på varehuset på Forus! Mentalt var det full forberedelse til dagens utflukt, så på forhånd settes det igang full risikoanalyse over alt som kan gå galt...

Jeg er et A-menneske og har stortsett alltid morgenen med meg, så da fant jeg ut at det beste var å reise ut så tidlig som mulig for å slippe unna det verste kaoset. Men å forvente at varehuset skulle være tomt rett etter det hadde åpnet, var nok å tro på både julenissen, påskeharen og sjøormen på en og samme gang. Det jeg nemlig ikke hadde tatt med i beregningen var at de aller fleste barnefamilier starter dagen rundt kl 6.00, og når klokken da passerer 10, er det jo langt på dag for dem!

Jeg elsker barn, det er ikke det! Men om jeg hadde hatt mine egne, ser jeg ikke helt for meg at jeg ville tatt dem med til Ikea. Spesielt ikke hvis jeg ikke hadde klart å ha kontroll over dem! Ikea er slitsomt nok, om man ikke skal ha 2-3 unger i tillegg som løper rundt, tar på alt, hyler, søler og herjer! Kjenner jeg blir helt svett på andres vegne. Kan ikke tenke meg at det i det hele tatt er mulig å få noe som helst gjort under slike arbeidsforhold!

Ett av problemene jeg har med Ikea er at det er så stort! Heldigvis er det piler i gulvet, slik at jeg kan komme meg fra inngangen til utgangen nokså greit. Men da er jeg nødt til å følge hver eneste pil, slik at jeg ikke roter meg bort i en eller annen avdeling og står i fare for ikke å komme meg ut igjen. Det vil altså si at når jeg skal inn for å kjøpe ei pute, må jeg først gjennom avdelingene for stue, kjøkken, bad, kontor, soverom, kjøkken på nytt, barnas Ikea, og belysning før jeg endelig kommer til "Tekstil" hvor jeg kan plukke med meg puta, for så å bevege meg mot utgangen. Skulle jeg ved utgangen mot formodning komme på at jeg trenger noe fra kjøkkenavdelingen er det samme prosedyre tilbake. Gjennom hele varehuset, ta med meg det jeg trenger, og så gjøre et nytt forsøk på å komme meg ut! Er det rart jeg anser lørdag på Ikea som risikosport? Risiko for høyt blodtrykk og nervesammenbrudd!

Vel ute igjen, skulle man jo tro de største utfordringene var passert. Men neeeida, for etter at jeg parkerte for en time siden, har det jo kommet enda hundre biler til. Og hvor i all verden var det jeg parkerte? Som alle ganger før, sier jeg til meg selv mens jeg traver rundt på parkeringsplassen på jakt etter bilen, at dette er aller, aller, aller siste gang at jeg reiser på Ikea på en lørdag... Aldri mer!

Nordnorsk tidsfordriv

Ifølge uttalige undersøkelser har man fastslått at nordlendingene debuterer tidligst, har mest sex og er mest våryre. Om dette bare er tilfeldig skryt, et ufortjent rykte eller om det faktisk er noe i dette er kanskje ikke godt å si, men en eller annen grunn må det jo være for at vi har fått dette amors stempel trykket midt i pannen!

Det første man tenker er vel det mest naturlige, nemlig: Hva annet skal vi egentlig ta oss til her nord de lange, mørke vinterkveldene? Det finnes jo ikke så mye annet å ta seg til. Så da har vi ikke så mye mer enn den moroa vi lager med hverandre. Ikke er det tett i tett med store byer hvor aktivitetstilbudene kjemper om å få deg til å velge restaurant, kino, badeland eller shopping. Og ikke er vi det folkeslaget som setter seg ned i en sofa for å kjede seg, heller! Og er det ikke annet å finne på, er jo en liten kosestund med din kjære, eller noen annens kjære et godt alternativ.

I tillegg er det vel et godt påskudd at vi må holde varmen sammen under dyna, mot iskulden som truer gjennom vegger og vindussprekker! Ingen varme er som kroppsvarme, og når minusgradene nærmer seg så mange at du sliter med å huske sist det var like kaldt, kan det lett gå galt når man skal varme seg på hverandre! Og når man ikke er så nøye på annet her i verden, er man vel neppe nøye på utstyret til kameraten heller....

"Han Ingbært va så småvoren at dem kailte han førr "nesten nuggla". Han drifta førr det mæste på "Stordjupta", dæm kailte kjærringa hannes, ho Indianna. Et uhorvelig stort kvinnfolk, romslig alle veia. -Det e som å fære inn og ut igjønna et slagvindu i rægnvær, sa han sjøl om det mæst intime samliv. -Æ syns det e gjævt, meinte ho Indianna, -æ må bare være så yderst førsektig at æ ikkje hoste han av mæ!"


Ikke nok med at det er iskaldt og mørkt ute gjennom hele vinteren, og vi da finner trøst i hverandres selskap, men når endelig våren og sommeren kommer og man skulle tro alt dette er over, kommer vi heller inn i en helt ny verden. Våryre og halvgale sprader vi rundt i minst mulig klær, siden gradestokken for lengst har passert tosifret antall grader. Når sola i tillegg gjør sitt til at vi sjelden eller aldri legger oss for å sove, er dette en livsfarlig kombinasjon. Så sommer eller vinter, samme kan det vel egentlig være - vi skal ihvertfall få for at vi gjør vårt for å holde befolkningstallet oppe!

Strikkhopp!

På mi liste over ting jeg skal gjøre en eller annen gang i livet, står også strikkhopp! Det var få eller ingen av de som jeg har spurt som hadde så veldig lyst å bli med, men endelig var det ei sporty lita frøken som sa seg frivillig til å bli med!

For noen måneder siden begynte Karen og jeg å planlegge, vi satte av ei helg og bestilte oss hotell i Rjukan. For fra den 84m høye Vemorkbrua finner du kanskje Europas råeste strikkhopp!
Turen oppover til Rjukan gikk superfort, og vi suste avgårde med musikk, skravling og bare kos. Fant heldigvis veien fram (Tusen takk Tomtom!), og vel framme på hotellet var det tid for tacos og fredagskos! Det ble tidlig kveld siden vi skulle være klar og opplagt til neste dags store begivenhet, men så utrolig mye søvn ble det vel ikke. Opp for å se hva klokken var nesten hver time iløpet av natta, så da klokka tikket seg sakte fram mot 8.00, var det vel bare å stå opp!

Kanskje ikke verdens beste hotellfrokost, men brødskive med salami - DET hadde de, så da var vi reddet. Til og med et iskaldt hardkokt egg ble det! Lykken. Vi sjekket ut fra hotellet, og rakk til og med å se litt rundt om i butikkene i Rjukan city! Og de som tror at dette bare er en knøttliten, harry plass, har veldig rett! Noen få butikker, hotell, gatekjøkken og gater fulle av rånere - trenger vel ikke si mer.

I god tid før det ble åpnet for påmelding var vi på plass og stilte oss i kø. Færre og færre ord ble delt oss i mellom, og nervene begynte å melde seg! Etter å ha skrevet under på at vi verken er gravide eller har ryggskader, samt godkjenner at Telemark opplevelser ikke tar noe ansvar for det som skulle skje, så var vi mer enn klare for å få dette gjort!

Vi tuslet opp på brua - og for de som ikke vet hvor høyt 84meter er - det er HØYT! Og med seler og sikring og diverse, skulle vi attpåtil klatre opp en pitteliten stige slik at vi kom enda en meter til opp i lufta! Når du står der og får beskjed om for all del ikke titte ned, da er du rimelig skjelven i beina! Du veit at det ikke er noen mulighet for å trekke seg, og at du snart skal flyve nedover mange, mange meter i fritt fall! Akkurat det tiendedels sekundet du faller framover og skal sparke ifra er alt annet enn behagelilg, men når du først kommer det ned noen meter er det kun sug i magen, adrenalin og moro!

Helt til du kommer ned og bare snurrer rundt i ei syk fart, og du får litt følelsen av at du har vært på kanonfylla og hele verdens fyker raskere og raskere rundt deg! Når du da endelig har fått sikret deg og festet kroken til selene for å bli heist opp igjen - det er da du begynner å tenke på hvor du egentlig befinner deg! At du henger over ei elv i en eneste tynn liten wire og at faktisk ganske mye kan gå galt uten at du kan gjøre en dritt med det!

Men trygt oppe på brua igjen er det bare å smile, kose seg, la blodet bruse og si til alle at:
DETTE MÅ DERE PRØVE!!!

Good evening Europe!

Idag er dagen derpå, og dagen for hangover! Heldigvis var denne dagen mange, mange, mange hakk bedre enn hva jeg hadde fryktet på forhånd. Jeg priste meg nemlig lykkelig for at det er pinse og en ekstra dag å komme seg på etter årets høydepunkt, men det trengte jeg faktisk ikke! Formen var så godt som på topp!

Som alle i hele denne verden allerede vet, eller ihvertfall burde vite, så var det Melodi Grand Prix i går kveld, og det var duket for en skikkelig Mgp-fest! Selv om dette er blitt en tradisjon som allerede er flere år gammel, var det min debut! Og jeg gledet meg stort!

En skikkelig mgp-fest er avhengig av visse faktorer for å bli vellykket! Paljetter, flagg, snop, poengtavle og myyye drikke er en selvfølge. Alle drikker selvsagt det de vil gjennom hele kvelden, men ved pyro er det sistemann som setter pekefingeren på nesen som må bånnske resten av glasset, og ved modulasjon må alle drikke en god slurk. Dessverre vises etterdønningene av finanskrisen, og nesten ingen land hadde råd til å ha med så mye som en fakkel.

Etter hver sang gir alle sammen poeng til landet, slik at vi kan sammenligne vårt resultat med det faktiske. Og så er det det morsomste til slutt, nemlig poengutdelingen. Før denne begynner, trekker vi rekkefølgen, og vi får etter tur velge det landet vi tror gjør det dårligst (selvsagt kan ingen velge det samme). Hver gang det landet du har valgt får 8, 10 eller 12 poeng må du ta en shot!

Jeg var livredd med et dårlig utgangspunkt, siden jeg ble nummer 10 i rekken som skulle velge land. Men heldigvis var det ingen av de 9 første som tok Danmark, og jeg benyttet sjansen til å velge landet med en kjeeedelig sang! Det gikk så det suste, for jeg var den eneste som endte opp med 0(!) shots! Mens Martine kjørte på med Azerbadjan, og endte opp med 10 shots...

Men selv om dette var en morsom fest og vi gjerne var mest opptatt av å unngå shots, så må det sies at jeg hadde trodd på minst en midt-på-treet-plassering for Norge. For det er en catchy sang, den skiller seg ut i den uendelige rekken av ballader, og ikke minst så er faktisk sangprestasjonen langt bedre enn flere hylende kvinnemennesker som iløpet av tre minutt klarer å rive ørevoksen ut av øret og attpåtil lage en større rift i hjernebarken! Og de som ikke hyler katarr på stemmebåndet, er enten stygge eller helt vanvittig gamle. Det hadde jo faktisk vært greit med en større prosent sjanse enn 50 på at artisten lever til neste års Mgp... Men for all del - alle skal jo få være med! Og gudene skal vite hva vi må sende til neste år for i det hele tatt å gjøre oss litt bemerket i Europa. Samme kan det vel være, fest blir det uansett om et år og jeg er mer enn klar allerede!

17.mai er vi så glad i...

Tiden flyr avgårde, og jeg gleder meg til jul, sommer og påske på en gang. Er jo umulig å holde styr på hva som er det neste, for man kommer jo rett fra julebordnachspiel og direkte inn på påskefrokost! Hvor blir egentlig dagene av?

Men uansett så er det meg fortalt at vi allerede er kommet til 16.mai, noe som betyr at det er Norges nasjonaldag i morgen! Hipp hipp HURRA!!! Og som dere alle vet er det ikke bare å la denne store dagen komme som en stor overraskelse, noen forberedelser må faktisk gjøres! Og det er nettopp det jeg har tenkt å hjelpe dere med - rett og slett gi dere noen tips for å få unna disse forberedelsene på en så smertefri måte som mulig!

Jeg har invitert til lunsj i morgen etter toget, og da må man jo ha noe å bite i. Tips nummer en er gjerna å ikke invitere folk til deg, men heller invitere deg til andre. Men den feilen er allerede gjort, så da må man bare gjøre det beste utav det. Da er det viktig å finne fram den aller beste oppskriften på rundstykker, slik at den er klar når man står opp tidlig neste dag slik at hvetematen er fersk til lunsjen! Eller så driter man i akkurat det, og kjøper ferdige rundstykker på butikken. Ikke like godt, men du sparer tid, krefter og ikke minst frustrasjon!

Huset må også gjøres klart til besøk, og hvor vanskelig kan vel egentlig det være? Flagg, pynt og stæsj i rødt, hvitt og blått, helst i så store mengder at ingen ser at du egentlig ikke har ryddet. Lys i samme farger, slik at du har god grunn til å ha dempet belysning - dermed trenger du ikke å vaske heller!

Og så er det jo antrekket, nemlig bunaden. Jeg elsker å ha på bunaden, men også der er det jo litt som må gjøres. Skjorta skal nemlig strykes! Det er jo er mareritt uten like, men hvordan gjøre dette på ett minutt?? Joda, det er nemlig ingen sak. For over skjorta skal det faktisk være en vest - og hva er det da som må vises? To armer? Da stryker man i ca 30sek på hver arm og vips - ferdig!

Da er det bare denne skrotten som er igjen på rydde/vaske-lista, og siden ikke de veldig store forandringene kan gjøres får man bare ta fram såpa og håpe på det beste!

Innimellom alt arbeidet er det viktig å slappe av - ta fram ei flaske vin eller to, sleng deg ned på sofaen og nyt! Ha en strålende fin 17.mai!

Fantastiske Voss!

Hvert år reiser vi på tur sammen med jobben, og ikke da bare de som jeg jobber med her på Sola, men alle sammen fra hele firmaet. En herlig anledning til å bli bedre kjent med alle de andre som også har verdens beste jobb!

Flyet gikk fra Sola airport tidlig lørdags morning, og videre fra Flesland var det buss til VOSS! Det må jo nevnes at på flyet holdt Annbjørg av setet ved siden av til en kjekk ung mann! Og jeg ble ganske sjalu da han faktisk kom inn og satte seg der - på vei til Bergen på jobb for TV2-sporten! (Om han er ung og kjekk var vel oppe til diskusjon, men kjendis er kjendis!)

Vel framme på Voss etter evigheter på bussen tok vi inn på magiske Fleischers hotell, som rett og slett så ut som et eventyrslott. Og hvem vil vel ikke bo på et slott? ingen! Men viktigere enn det, så er det jo slik at hver gang man kommer til en ny plass, så må man utforske plassen og lære litt lokalkunnskap! Fra før av visste jeg at Kari Traa er fra Voss, så da var det obligatorisk med en tur innom hennes egen butikk der. I tillegg lærte vi at JA, de har vinmonopol på Voss! Lokalkunnskap - check!

Siden dette var en tur i regi av vår arbeidsgiver, må vi jo ha et lite input av noe faglig. Eli Karin guidet oss gjennom to interessante timer med fugleperspektiv, kommunikasjon og den lille personen i hjørnet av firkanten! Og vi lærte at det er bedre med en god trekant, enn en ond sirkel!

På hotellet har de svømmebasseng, og neida, det er ikke kaldt der! I tillegg har de boblebad, pluss et speil som er out of order :) For de som ønsker å ta seg en svømmetur i bassenget uten å bli våt i håret - IKKE hopp ut i bassenget! Selv om du tror du klarer å lande med hodet langt over overflaten, er dette neppe tilfelle.

Etter vorspiel på hotellrommet og aperitif i pianobaren var vi superklare for fireretters middag. Nå er jeg ikke helt hundre prosent sikker på hva vi egentlig spiste, men en ting vet jeg derimot - De HAR tequila i baren! Og man kan kjøpe så mange som man vil! Tenk det du! Mye drikking, dansing og fliring senere krøp vi under dyna for noen timers søvn! Eller de fleste gjorde ihvertfall det, mens noen fant alternative plasser for å sove litt. Menmen, søvn er søvn!

Mange minner rikere tok vi fatt på turen hjemover søndags formiddag, og jeg takker alle i Bergenshagene for ei helt fantastisk helg! Gleder meg allerede til neste år!

Mona Sofies sitater...

Jeg kom over en nettside med mange morsomme sitater... Noen veldig morsomme, og ganske så treffende for meg! Så jeg tenkte jeg kanskje burde dele dem med dere: 

• - You text him, he doesn't text back. He was obviosly so excited that you texted him that he fainted...
• - Imagine one day you become a celebrity, and the media expose all your photos from the past....
• - Saying something, and then realizing it sounded extremely sexual and wrong
• - That feeling you get when you know you're forgetting something, but you don't know what!
• - Did I ask you? Then shut the fuck up!
• - I'm not immature, I just know how to have fun
• - I'm jealous of my parents, I'll never have a kid as cool as theirs
• - That moment during an argument when you realize you're wrong

Påske schmåske!

Endelig alle sammen! Det nærmer seg påske =) Lykke på jord, for nå er det nemlig bare to små uker igjen på jobb før jeg setter meg på flyet og reiser vestover, for så å gå av flyet, vente litt, og ombord på et nytt - retning nordover! Billetten er bestilt for et halvt år siden, og jeg kan ikke huske sist gang jeg gledet meg så mye til å reise hjem! Joda, det gjør jeg jo, for det var jo i desember bare dager før juleferien!

I påsken skal det kun være kos med familien. Påskeegget med snop er allerede bestilt, små gule kyllinger skal pynte opp hyller og bord og familiefrokosten med egg og kakao har jeg allerede planlagt ned til hver minste detalj! Kanskje skal jeg til og med strikke noen gule grytkluter til mamma for å komme i stemning! Da tenker jeg hun blir glad! For hvem vil vel ikke ha hjemmestrikkede, skeive filler som egentlig skal være noe helt annet enn det faktisk ser ut som? Kanskje kan jeg lime på små fjær også? Det må vel hjelpe for å holde varmen unna! JA!

Påskeværet med snø og sol fra i fjor har jeg friskt i minne og jeg er veldig klar for at det skal bli likt i år. Mange skiturer på fjellet og avslappings i snøen, nå nærmer det seg en tåre i øyekroken! Kan noen komme på en bedre påske enn dette?

Før jeg reiser er det en del ting jeg må få gjort her først! Men jeg satser på samme teori som alltid - hvis du bare venter lenge nok, blir ingenting gjort! Den teorien funker alltid kjempefint i tiden før jeg skal reise, men ikke fullt så bra når jeg vender tilbake. Skulle tro man hadde lært? Men niks!

Uansett håper jeg de siste 10(!) dagene på jobb går superfort =) For nå er jeg mer klar enn noen gang før til å se familien igjen!

Månedens mål

Tiden flyr og det er mye å gjøre for tiden. Derfor var det plutselig en måned siden forrige blogginnlegg! Men nå er jeg tilbake.

I den siste tiden har jeg og mine venninner snakket mye om det å kunne glede seg over ting i livet, og ikke lenger fokusere på det som gjør dagen kjedelig og lang. For å kunne utfordre seg selv litt og også ha små ting å glede seg til, har vi derfor bestemt oss for å lage 10mål for hver måned. Mine 10 mål for mars er som følger:

- Ikke be pappa om penger

- Besøke Anna

- Gå tur fra Annbjørg til Sandnes for å kjøpe is

- Lage sunn middag fra bunnen av minst en dag i uka

- Shottefri måned

- Vårrengjøring i leiligheta

- Bade i havet

- Gjøre en person glad minst en gang om dagen

- Få med gode venner og gå på sjokoladepiken

- Pakke kofferten i god tid før avreise påskeferie

For å ha det svart på hvitt, tar jeg også Annbjørg si liste med her!

- Gå tur minst en halvtime to ganger i uka

- Bakedag med jentene

- Minst 2 spinningtimer

- Fylle påskeegget og invitere Mona på filmkveld

- Ei sukkerfri uke (snopefri)

- Pynte huset med fine blomster

- Ingen shopping resten av måneden

- Gå til Sandnes en dag det er sol og fint vær for å kjøpe is

- Gi et kompliment til noen hver dag

- Kun fokusere på det fine i livet!

Har dere egne lister, eller tips til mål for april måned, legg gjerne igjen kommentar!

Wordfeud

I fjor sommer var jeg innom på besøk hos ett av mine mange søskenbarn. Vi satt bare å skravla om alt og ingenting, da han plutselig sa jeg måtte laste ned en morsom app! Det var scrabble på telefonen, nå bedre kjent som Wordfeud. Nja, kan da vel det være noe morsomt? Men greit, for all del, jeg kan jo selvsagt prøve dette, så blir i alle fall han stille og slutter å mase om dette!

Jeg lastet ned appen, og vi spilte noen spill. Dette var jo faktisk ganske morsomt. Jeg presenterte det videre til en kollega, og plutselig spilte nesten alle på jobb dette fiffige lille spillet. Og det som er litt morsomt, er at jo flere du kjenner som spiller, jo kjekkere og mer variert er det!

Da jeg begynte å spille hadde verken jeg eller noen av de jeg kjenner hørt om dette, og lite visste vi vel den gang at dette var noe som skulle ta helt av, og virkelig bli en farsott over det ganske land! For nå er det vel ikke en mobileiende person i denne verden som ikke har hørt om spillet!

Det har faktisk kommet så langt at det til og med er opprettet lokale konkurranser, hvor mange er med og kjemper om heder og ære! Selv er jeg med og konkurrerer om å bli Rogalands beste i Wordfeud! Så langt er jeg kommet blant de 50 beste, så hvem vet hvor dette ender? Konkurransen begynner å tilspisse seg, men jeg er jo sykt god, så sjansen er jo der! =) Hvordan det går, kan du se på www.aftenbladet.no/wordfeud

Jeg ønsker at det snart skal komme en oversikt over resultatene, slik at man kan se hvor mange ganger man har vunnet over hver enkelt! Er jo rett og slett umulig å holde oversikten selv, når man begynner å vinne 2-300 ganger over hver enkelt av de andre...

Trenger du ei utfordring, er det bare å invitere meg! Send invite til monasofie, men jeg lover deg - uansett hvor god du tror er, så har du fortsatt ikke sjans! Jeg er rett og slett bare for god! Men for all del, det er jo lov å prøve..... Lykke til!

Hormonell.no

Alle har lov til å ha en dårlig dag i blant. Det er helt sant! Men likevel er det aldri hyggelig for noen når denne dagen dukker opp, verken for den som har en dårlig dag, eller for alle som på et eller annet vis er nødt til å forholde seg til vedkommende. Det er liksom en tap-tap-situasjon for alle parter. Noen ganger tenker jeg i mitt stille sinn på alle menn som må omgås oss lettere hormonelle kvinnemennesker, og deler av (ikke all) min sympati blir sendt til dem som så godt de kan prøver å unngå de største fellene som det er så altfor lett å trø rett oppi i en slik situasjon. Til dere må jeg bare beklage å si at det er deres feil uansett hvordan dere snur og vender på det og uansett hvor mye dere prøver å lette på stemninga. Noen må vi tross alt skylde på!

Det er vel spesielt en gang i måneden at slike festlige dager dukker opp, men av og til kommer det gjerne en dag utenom i tillegg. Som en liten overraskelse rett inn i stua. Takk for det! Idag kom hormon-raketten susende inn gjennom soveromsvinduet som en liten forsinket nyttårsgave. Så allerede før jeg åpnet øynene visste jeg at denne dagen fantes det ikke håp for! Absolutt alt har gått galt, og humøret synker bare mer og mer utover dagen. Ikke en gang sokkene går an å ta på seg på normalt vis, og når man kjefter på grønnplanten for at den ikke drikker opp vannet raskt nok slik at halve vinduskarmen er rammet av en diger flodbølge, så vet man at dette kommer til å bli en lang dag.

Det er helg og derfor kan jeg jo drikke brus - men neida, jeg drakk opp siste lille dråpen sent lørdags kveld! Middagen blir svidd, ikke mer kaffepulver igjen, bare dårlige programmer på tv'en, inne er det for varmt, ute er det for kaldt, genseren klør, alle leilighetene jeg har sett på finn er stygge og skoene jeg ønsker meg på brandos er ikke en gang i min størrelse! Er det rart jeg er sur?

At formen er dårlig, jeg er sliten og helga er over er faktisk bare bonus og som bagateller å regne. Det er bare å innse at denne søndagen kunne jeg klart meg uten, og at det faktisk ikke kan bli verre i morgen! Joda, jeg vet jo selvfølgelig at det kan det. Men en ting er sikkert - humøret kan ikke bli verre! Så gled dere til en glad og humørfylt Mona Sofie fra og med mandags morning!

Godis!

I et par måneder har jeg hatt et brus-veddemål med ei venninne som gikk ut på at vi ikke skulle drikke brus utenom helgene! Premien var middag som skulle betales av taperen. Hvis begge holder avtalen, betaler vi bare for hver vår mat, mens hvis ingen greier det... Ja, så blir det ingen middag. Jeg var særdeles skeptisk i begynnelsen, men det viste seg å gå over all forventning. Så lenge man bare er bevisst på det er det faktisk ikke så vanskelig.

Selv om vi skal forlenge avtalen, har jeg tenkt å utvide den og lage en egen liten avtale med meg selv. Jeg skal nemlig ikke spise snop i ukedagene frem til påske, fra og med førstkommende mandag. Dette blir nok hakket verre enn brusforbudet, men har jeg bestemt meg - så skal jeg jammen meg klare det også!

Avtalen er som følger: Kun lov å spise snop fredag kl 18.00 - søndag kl 23.59, helt fram til 1.april. Hvis jeg greier det skal jeg kjøpe meg nintendo wii som premie!

Sånn, nå vet dere det - så kan dere alle følge med om jeg klarer det eller ikke! Oppdatering på hvordan avtalen går kommer etter hvert...

Karma? Seriøst?

Noen ganger lurer jeg på om det seriøst er karmaen som styrer livet mitt, og om det faktisk er tilfelle at det er mine egne dårlige handlinger som straffes i en eller annen form som viser seg når det passer aller minst!

Før jul er det jo stort fokus på at man skal være snill slik at man får pakke fra nissen. Jeg var jo supersikker på at dette var under kontroll, og på natt til julaften kom også nissen og fylte strømpen min til randen med snop og gaver! Da var det vel ingen tvil om at jeg hadde vært snill i år.

Noen dager senere var jeg på kafé med noen venninner, og da begynte jeg å fryse. Jeg var iskald og i uform hele dagen, og da jeg endelig kom meg hjem var jeg full av feber. Og det ble ikke bedre de neste dagene. Feberen fortsatte å stige, mens halsen sakte men sikkert ble snørt igjen helt til det ikke var plass til at den minste dråpen kunne passere. På dette tidspunktet hadde feberen rukket å passere 40 grader.

Med kroppen plassert som en liten sekk poteter i godstolen hjemme hos mamma og pappa, var det egentlig ingenting annet å gjøre enn å vente på å bli bedre. Litt sykebesøk fikk jeg også, men da ene gjesten uttalte at: Dette er straffen for alt galt du har gjort. Da begynte jeg jammen meg å lure om dette faktisk er tilfelle? Er det slik at alt jeg gjør iløpet av året blir vurdert, og at jeg den siste uken før nyttår får utdelt resultatet? I så tilfelle, skal jeg fan meg skjerpe meg hele dette året vi nå har tatt fatt på! Som et guds lam skal jeg være. For den drittuka jeg måtte gjennom for å få tre inn i 2012, den skal jeg ikke ha flere ganger! Takk - men nei takk!