Mona Sofies husmorskole, del III

Jeg vet det er mange rundt om i de tusen hjem som sitter spent og venter på neste del av Mona Sofies husmorskole. Nå er endelig ventetiden over, for her kommer et nytt innlegg i denne populære bloggserien. Og denne gangen er det kjerringråd som står for tur.


"Kjerringråd va det eillers nok av, ja fleire råd einn det va kjerringe. Vi åt lus mot gulsott, og muglat stump hjalp mot det mæste av ainner sjukdomma. Det gjekk lang tid før også vitenskapen kom tell at der e mykje god pænsilin i muggel. Trur dokker vi tidlig tenkte vårres, og tenkte godt? Gode nerva hadde de fleste, heildigvis. Vi hadde jo ikkje valium å ete, mæn de mæst nervesvake åt nægla. Og blei fresk!"

Arthur Arntzen

Det er ingen tvil om at vitenskapen og legemidlene kom til Sør-Norge i god tid før det ble allment kjent lenger nord. Derfor hadde vi her nord ikke noe annet valg enn å ty til gode kjerringråd og ellers tips og råd som fantes på bygda. Hvorfor vi i de iskalde strøk fortsatt tror mest på det alternative vet jeg ikke, men en generell skepsiss til sørlendingene har vel alltid regjert her nord.

Mot kvalme har det blitt sagt at "vann med nogo attåt" skal være en god kur. Problemet er vel egentlig at "nogo attåt" gjerne har vært årsaken til kvalmen dagen derpå. Men det kan jo være at dette er det vi kaller å reparere? Ikke vet jeg.

Øreverk er uvisst av hvilken grunn en plage som kommer ofte her nord. Og her har vel det aller meste vært prøvd. Et tips jeg har hørt er at du skal tisse i øret. Én ting er når dere gutter skal gjøre dette, men hvordan vi jenter skal få dette til er for meg et mysterium. Jeg har derfor ikke forsøkt dette, og har heller ingen planer om det. Men det jeg derimot har prøvd er å helle matolje i øret. Om dette egentlig fungerte er jeg sterkt i tvil om, for olja forsvant etter hvert inn i øret uten å vise noen tegn til å komme ut igjen. Øreverket kom tilbake, men olja viste ingen tegn til å vise seg, så hvor den nå befinner seg tør jeg ikke tenke på en gang.

Det morsomste kjerringrådet jeg noen gang har hørt er mot hemoroider. Da skal du sette deg over dampen til kokte einekvister. Om dette virker eller ikke har jeg ingen formening om, men jeg kan tenke meg at det er et syn om noen har tenkt å prøve dette.

"Brøstve hadde vi også råd førr. Vi drakk kumælk. Nøtta ikkje det, bjælma vi urænsa terpentin. Det siste hjalp liketell han bæstefar, eindå han hadde så sterk halsbrainn at han brunsvidde skjortesneppan på innsia!"

Arthur Arntzen

Som dere kanskje skjønner har vi i nord lenge måtte klart oss med egne midler, spesielt med tanke på at nærmeste lege stort sett befinner seg milevis unna. Det som ikke kunne kureres av terpentin, salmiakk eller kaustikksoda, var sjelden mulig å helbrede. Men før vi oppsøker lege, har vi iallefall prøvd det meste. Det skal vi ha for.

Jeg har hundrevis av gode kjerringråd på lur, så om noen trenger tips til noe annet en det knippet med råd jeg har levert her i dag, er det bare å ta kontakt!

Ferien er snart over..

...Det blir stille, mørkt og trist.

Jeg ser til min store skrekk at jeg ikke har oppdatert bloggen min på lenge. Det i og for seg er jo ikke så ille, men når jeg tenker på at jeg har vært hjemme på Grytøya i snart to måneder, skjønner jeg ikke helt hvor tiden har blitt av. For hva er det egentlig jeg bruker tiden til her "hjemme"?

I skrivende stund har de fleste av mine nærmeste venner reist tilbake etter en iskald og gufsen sommerferie, og jeg er forlatt igjen her i nord. Da de enda var her gikk dagene forståelig nok fort med besøk hit og dit, jobb, fest og mye moro. Men selv om det nesten bare er meg igjen her, går dagene altfor fort. Jeg trodde nemlig ikke at det gikk an å bruke så mye tid på så mye, uten å få noenting gjort.

Livredd for at de neste ukene skal gå like fort, tar jeg med meg et halvdødt pelsslakt av en hund ut for å nyte den friskeste lufta som finnes mens jeg ergrer meg over at det går an å ha sol, skyfri himmel, kald vind og 9 grader samtidig. Høsten har uten tvil kommet til oss og sommeren har takket for seg lenge før den i det hele tatt fikk mulighet til å hilse på. Det må være dette som er sjarmen med Nord-Norge.