Kosedress!

Det er nå gått en god stund siden jeg fikk min aller første heldress av typen "Helt". Helt om natten, helt om dagen! Og siden jeg er en helt døgnet rundt, var jeg nødt til å investere i en slik. Det var forskjellige farger å velge mellom, men det var ikke akkurat vanskelig å bestemme seg for den som er halvt rosa og halvt brun. Den er jo rett og slett bare knallstilig.

Lenge før jeg hadde mottatt dressen i posten, fikk jeg tilbakemelding på kjøpet. Stygg, styggere, styggest er vel kommentarenes gjennomsnitt kjapt oppsummert. Men uansett om folk synes jeg ser ut som en teletubbie i den, så liker jeg den kjempegodt. Og til mitt forsvar ser jeg også ut som en teletubbie i andre klær en heldressen. Så da kan jeg vel likså godt gå med noe som er behagelig, hvis jeg likevel skal se merkelig ut?

Praktisk, spør du? Uten tvil, ja! Ikke bare er den superdeilig å ha på, til enhver tid, men den er også romslig slik at du bare kan variere hva du har under og dermed regulere varmen på den måten. Greit, jeg skal ærlig innrømme at akkurat når du skal på toalettet for å gjøre ditt fornødne kan det kanskje være litt upraktisk siden du må ta av alt, men igjen har jeg mange andre klær i garderoben som kommer lenger ned på lista enn heldressen.

Dress nummer to bare måtte jeg ha. I siste nummer av The Kopite så jeg nemlig noe jeg ikke kunne ta øynene fra. Liverpooldaffedressen bare lyste mot meg, og før jeg hadde klart å blunke var dressen bestilt. Den har jeg på hver eneste kamp jeg ser og den er klar til å bringe lykke neste sesong.

Helt heldress, onepiece, daffedress, kosedress osv osv. Hvem som var først ute er jeg ikke helt sikker på, men det jeg med sikkerhet kan si er at det samme konseptet nå finnes i tusenvis av varianter og design. Du kan til og med få skreddersydd din helt egen dress, slik at den blir unik og akkurat som du vil. Så da er det vel ingenting å vente på? Bestill deg en onepiece! NÅ!

Og mens jeg venter på et saklig og godt argument for at jeg ikke skal bruke dressene mine, fortsetter jeg med å ha dem på, når og hvor jeg vil!

Dårlig taper?

Tok nylig en test på internett som het "Er du en god taper?". De som kjenner meg vet kanskje bedre enn meg selv hva resultatet der ble. Svaret jeg fikk var nemlig som følger: "Det verste du vet er å tape. Det kan rett og slett ødelegge hele resten av dagen din! Du er et utpreget konkurransemenneske, som synes det aller meste kan konkurreres om. Du er en engasjert person, det er bra! Men husk at det ikke er verdens undergang å tape en gang iblant, av og til må jo noen andre også få vinne litt!"

Hva i alle dager er det snakk om her? Ikke verdens undergang å tape en gang i blant? Det er det mest tåpelige jeg noen gang har hørt. Hvorfor skal man da egentlig spille eller konkurrere i noe, hvis man ikke går for seier. Om jeg mot formodning skulle tape, noe som mest sannsynlig kommer av dårlig dommer, feil med spillutstyr, uavklarte konkurranseregler eller andre eksterne faktorer som faller mot min fordel, så er det rett og slett ikke godt nok.

Og at hele dagen kan ødelegges ved at man taper? Selvfølgelig er det en dårlig start på dagen hvis man ikke vinner. Men i motsatt fall kan man leve lenge på en seier, og da snakker jeg ikke bare om en dag, men det kan vare i ukesvis! Ingenting er nemlig så herlig som å knuse motstanderen overlegent. Ahh, hvilken deilig følelse!

De som prøver seg med at de egentlig ikke bryr seg om de vinner eller taper kan bare gå å legge seg, for det er bullshit! "Tap og vinn med samme sinn" Hørt noe så idiotisk? Det er bare ei veldig dårlig unnskyldning for å slippe og høre at man er dårligst i noe. Og at jeg jukser for å vinne er heller ikke riktig. Jeg liker å kalle det taktisk spill, og hvis mine motstandere ikke klarer å følge med på spillets gang, er det synd for dem! Enten det er voksne eller barn.

Men i konkurranser må man likevel være forsiktig, og hvis dine nærmeste har like høyt konkurranseinstinkt som deg selv kan det være lurt å unngå visse feller. Det er tross alt en grunn til at jeg aldri spiller Monopol eller andre tåpelige spill som stortsett bare er basert på flaks! Ikke noen vits i å åpenbart oppsøke en ny krangel, eller høylytt diskusjon som jeg liker å kalle det..

Hilsen uovervinnelige frøken Hammer