Julegaveshopping på høyt nivå!

Som jeg allerede har nevnt i en tidligere blogg, nærmer vi oss jula med stormskritt. I skrivende stund har jeg faktisk bare 8 uker igjen på jobb før jeg pakker kofferten og suser nordover. Eller med tanke på flykaos med påfølgende forsinkelser blir det neppe noen susing. Men nordover skal jeg, uansett hvor lang tid det tar. Er jeg heldig kommer jeg meg helt fram samme dag som jeg reiser fra Stavanger. Det hadde jo bare vært helt perfekt!

Når jeg nå titter i kalenderen min ser jeg at stadig flere av dagene før jul fylles opp, og at antall dager jeg har til julegaveshopping minker drastisk. Ifølge min kjære mamma er jeg allerede sent ute, så planen om å være ute i god tid henger uansett i en tynn tråd. I et forsøk på en ny plan, har jeg derfor funnet ut at jeg skal lage et system for å gjøre handlingen mer effektiv. Systemet er ganske enkelt og går ut på å sette seg ned på forhånd for å lage en liste over hvem jeg må kjøpe gave til og så sette opp et par (eller aller helst bare et) alternativer til hva jeg skal kjøpe, og hvor dette er å få tak i. Da kan jeg reise til de respektive stedene for å få unna så mange gaver som mulig i hver butikk. Nei, jeg har ikke tidligere skrevet ned på forhånd hva jeg skal kjøpe eller etterpå notert ned hva jeg har kjøpt til hvem. Og ja, det har resultert i en rekke gaver jeg ikke aner hvorfor jeg har kjøpt, eller hvem jeg skal gi de til. Siden jeg allerede har begynt handlingen i år, kunne jeg bare sette meg ned å gjøre ferdig oversikten. Jeg hadde jo tross alt kjøpt én gave! (èn er mer enn ingen)

Noen er lett å kjøpe gave til, spesielt når man får sendt ønskeliste på mail. (Takk til Henriette for den fine ønskelisten du sendte til tante!) Det er også veldig greit med de andre små som har vokst ut av klærne de fikk sist jul, eller som eventuelt ønsker seg absolutt alt som er innenfor veggene til enhver leketøysforretning. Det er igrunnen ikke de jeg klør meg mest i hodet for mens jeg lager julegaveoversikten 2009. Jeg sikter nemlig til en generesjon eller to over disse søte små. For hva i all verden kjøper man til de som har alt eller selv kjøper det de ønsker seg rett før jul mens akkurat samme gjenstand ligger fint innpakket med "til-og-fra-lapp" med min håndskrift på? (ja, det har skjedd!) Spør man hva de ønsker seg for man til svar: Ingenting! Ja, for all del! Det gjorde jo jobben min så sinnsykt mye enklere. Dere skal ha takk!

For å toppe det hele ankommer jeg mitt kjære hjemsted lillejulaften, og kan med andre ord ikke beregne noe tid til shopping av julegaver da. Hvis ingen har et sterkt ønske om gave fra dagligvarebutikkens enorme utvalg? Det vil da si at alle gavene jeg kjøper må kunne fraktes i kofferten, evt sendes nordover. Det settes jo da noen få begrensninger med tanke på størrelse og vekt. Vanligvis går det jo ganske greit å fylle kofferten med klær og sko, men hvis jeg i tillegg skal ha med over tjue julegaver har jeg en mistanke om at det kommer til å oppstå et aldri så lite problem. Dette bringer fram minner om fjoråret hvor jeg fornøyd hadde handlet inn tidenes gave, men kom hjem og fant ut at denne ikke fikk plass i kofferten. Ups!

Med en mistanke om at venner og familie i år får matchende truser, utsetter jeg gaveinnkjøpene enda noen uker mens jeg desperat håper på et mirakel. For det er jo mirakel jula handler om, er det ikke?

Ventetid?

Egentlig er det vel desember og adventen som regnes som ventetid, men for meg strekker denne tiden seg litt utover dette. Julestemninga og drømmen om jula kommer snikende inn på meg som en rev på hønsejakt. Bare med et lite glefs er jeg fortapt og lengselen etter adventskos er et faktum. Men det jeg faktisk ser på som det største problemet er at jeg nå, uvisst av hvilken grunn, begynner å få julestemning av regnvær og mørke, noe som kanskje ikke er så veldig gunstig når man er bosatt på vestlandet? Hvor ble det av kravet om snø og minusgrader for å kunne nærme seg julestemning? Men det er et eller annet som skjer med meg når jeg sitter inne på en kopp varm kakao, pleddet tullet rundt meg, vintergardinene pent hengt opp (greit, jeg orket ikke å ta strykjernet fatt, men de er i det minste hengt opp) og titter på kveldsmørket som koser seg ute i høstkulden. Og det er på hengende håret at jeg har klart å la være og henge opp adventstjerna. For det var jammen meg nære på.

Men er det bare jeg som er en fanatisk juleentusiast, eller blir man faktisk påvirket av omgivelsene? For jeg må jo være litt unnskyldt når jeg allerede i begynnelsen av oktober finner julepynt og julemarsipan i butikkene. Da er det ihvertfall for mitt vedkommende vanskelig ikke å la seg rive med. Okei, så er det kanskje min egen feil at jeg har laget en egen playlist på Ipoden med bare julemusikk, men for at barna i barnehagen skal lære seg julesangene er det jo viktig at vi begynner å øve i god tid, og da må jo jeg først kunne sangene skikkelig. Tynn unnskyldning sier du? Pøh! Jeg kan lett finne en enda dårligere enn den..

Jeg kommer fra en stor familie og har dermed mange å kjøpe julegave til. Da er det jo viktig å komme tidlig igang for å unngå panikkjulegavehandel i siste liten. Og for at man skal kunne velge de perfekte gavene med kjærlighet og omsorg, må man ha den rette julefeelingen, og da kommer man ikke utenom julemusikk, julegodis og alt det andre som setter en i rett modus. Og hvis du tror at jeg i skrivende stund gomler på hodet av en skumnisse, er du vel kanskje nærmere sannheten enn jeg tør å innrømme. Nissene ropte på meg i butikken, og med tosifret antall nisser i en søt liten pose er det jo rett og slett umulig å si nei takk. Slanking, diett og godteforbud blir glemt raskere enn du kan si nisse!

Men det jeg egentlig lurer på er om alt dette korter ned ventetiden, gjør den enda lengre og mer uutholdelig eller om det ender med at jeg er dritt lei alt som heter jul når tiden endelig er her? Ut ifra egne erfaringer kan jeg trygt utelukke det siste alternativet. Jeg velger å se på denne tidlige juledrømmen som en ventetid på ventetiden, nesten som et lite førvorspiel, og ingen kan si at det ikke er en oppskrift på suksess!

Nyt høsten, kos dere med juleforberedelser og trøst dere med at dere ikke er alene!

Bakterier og virus? Bring it on!!!

Da er høsten i gang og vel så det. Vi har overlevd sensommeren og den tidlige høsten, og vi skriver nå oktober. Men hvor i all verden blir snøen av? Greit nok at jeg har bosatt meg på vestlandet, but still! Det er fortsatt i Norge og jeg har nemlig lært et visdomsord som sier at alle månedene med R i, skal bety hvit snø i gatene! Når jeg tenker meg om, kan det være en mikroskopisk mulighet for at dette er noe jeg har funnet på selv, men slike bagateller er det vel ingen vits å henge seg opp i? Visdomsord er vel visdomsord? Men mens jeg venter på at snøen skal komme, og det har jeg hørt at jeg muligens må vente lenge på, legger jeg en slagplan for å holde høstens bakterier og virus vekke! For det er ingen tvil om at alle mulig slags sykdommer og dritt går fra den ene til den andre og bare venter på angripe min sårt utsatte kropp. Immunforsvar sa du? En gang i tiden hadde jeg en slik ting, men du skal for all del ikke se bort ifra at jeg byttet denne bort en sen kveld ute på byen... ehm.. ja, men nok om det!

Når man jobber i barnehage er man jo spesielt utsatt. Der flyr det jo rundt snått og snue, bassilusker, hoste, slim og spytt og gudene vet hva. Så hvis du ikke har immunforsvar eller klarer å holde pusten i ca 4,5timer har du et seriøst problem! Når du da kommer på jobb og 8 av 17 ansatte av ulike grunner ikke kan komme på en og samme dag, begynner du kanskje å ane ugler i mosen. Dette er mer alvorlig enn en vanlig mandag med 2,3prosent fyllesjuksfravær! Så ikke nok med at du allerede er småslapp, kvalm og uvel, men du er mutters alene med en flokk unger og en bakterieflora verre enn skjermet diaréavdeling på sykehjem. For at vi i det hele tatt skulle greie å toppe dette sendte vi hjem en ansatt og et barn med spysjuka. Ingenting er som å vaske litt spy når man selv er småkvalm og såvidt holder seg på beina med en halv skive med gulost som eneste matinntak de siste 24 timene. Og da mener jeg ingenting!

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke fikk med meg hvert eneste ord som ble sagt i ped-timene på universitetet, men jeg må få lov å si at dette scenarioet aldri ble nevnt i løpet av de tre årene jeg gikk der. Alt det flotte og pedagogiske vi skal gjøre iløpet av en dag i barnehagen, ble aldri fremstilt slik! For hvor lett er det egentlig å være pedagogisk når ungene er småslappe og grinete og du selv fortvilt prøver å holde pusten mens det går opp for deg at du faktisk er nødt til å trekke pusten en eller annen gang før du får lov å gå hjem om ca 5,5 timer. Den betalte pausen sparer jeg til romjula, og den tidligvakten går elegant over i en super senvakt!

Halvt død og halvt avsvimt ligger jeg på sofaen og tenker at jeg burde ha lagt meg for lenge siden. Klokka er jo tross alt over ni! Lettet over at spysjuka ennå ikke har tatt overhånd og at den lette feberen tross alt må gå over en eller annen gang, drar jeg på meg pysjamasbuksa, trekker pusten dypt og gleder meg til en ny dag i morgen med mange nye muligheter. Kunne jeg hatt et bedre yrke? I don't think so!

Ha en fantastisk dag på jobben!