mandag 26. juli 2010

BARCELONA!




For noen måneder fortalte jeg til mitt søskenbarn, Øystein, at jeg hadde lyst å reise til Barcelona. Han tente med en gang på ideen, sa at han gjerne ville være med og ba meg bare om å bestille billetter. Som sagt så gjort, og vips så kom reisebeskrivelse og ordrebekreftelsen i min inbox. Avreisedato var veldig lenge langt fram i tid, men plutselig var dagen her.




Etter en måned hjemme i en snittemperatur på 10grader, var det ekstra deilig å kunne sette seg på flyet retning Spania og over 30grader. Eller flyet i bestemt entall var kanskje å ta litt hardt i, for med mellomlanding og flybytte i Oslo og Frankfurt var det langt i fra noen selvfølge at vi skulle komme oss fram som planlagt. Vi holdt derfor alle muligheter åpne, og forberedte oss på å havne en helt annen, tilfeldig plass i verden.




Men til Barcelona kom vi, og vi hadde til og med bagasjen med! Bonus? Oh yes! Et helt fantastisk hotell i bydelen El Forum med svømmebasseng på taket og døgnåpen bar, så langt, så bra! Og er man nordmenn på tur, er man rett og slett nødt til å oppføre seg slik. Med rompetaska rundt magen og fotoapparatet i hånda var vi klare for alle severdigheter. Klippekort på metroen var et must og vi suste fra den ene kirka til den andre for å knipse et tusentalls bilder. Høydepunktet må vel likevel sies å være Camp Nou. Skjønte raskt at dette er Europas største fotballstadion, så en runde rundt på stadion var stort! Sier nok en gang takk til et hyggelig ektepar fra London som etter at vi endelig hadde funnet retningen til stadion, hentet oss inn og pekte og forklarte at vi måtte gå i helt motsatt retning! Tipper dette sparte oss for noen kilometers vandring og dertil like stor dose frustrasjon.




Shopping, strandliv, bading og mange morsomme opplevelser gjorde ikke akkurat turen til noen dårligere opplevelse, og jeg vil anbefale alle en tur til denne perlen av en by på Spanskekysten!

fredag 9. juli 2010

Sommer i nord?

Sjøll i dag, i vår opplyste tid, fins det folk som oppriktig meine at hær, i kollmørtna imeilla fokkskavla og isflak, e det levvanes også førr skapninga som ikkje e født med pæls, luffa, svømmeblæra, sugeskåle eiller fjærdrakt og næbb! Æ slutte mæ tell han Levald på Håja, som like før kjæften fauk igjæn på han en kovfuill sankthanskveild ræmje ut i villska: -Æ måtte ha fått fatt i den dækeln som sætte i gang førplanting hær i strøket. Så sku han ha fått på styven sin!

Kæm som bestæmte at det skuille bo folk hær i snysørpa og isbaksan, veit æ ikkje - og det kan førr så vidt være det samme, førr han må ha vorre heilt utellrægnelig i ugjerningsøyeblikket.

Arthur Arntzen


Vi har kommet et godt stykke ut i juli og jeg ferierer som vanlig på mitt hjemsted, Grytøya, i Nord-Norge. Jeg vet at jeg har reist hit av egen fri vilje og at jeg må regne med litt varierende værskifte når jeg tilbringer sommeren på disse breddegrader, men når jeg ikke kan trø ut på trappa uten å få frostskader på leggene så synes jeg det begynner å bli vel meget av det gode.


Når temperaturen er faretruende nærme null på natterstid og ullundertøy og langbukser er fast antrekk om man skulle bli fristet til å gå ut, tar jeg meg selv i å lengte sørover. Jeg velger selv å tro at jeg ikke har blitt påvirket av fire år på sørvestlandet, men en aldri så liten tvil begynner å vokse inni meg. Det er ikke det at jeg ikke unner alle søringene en god sommer, tro for all del ikke annet! Men jeg synes faktisk det er et lite snev av urettferdighet ute å går når det er en temperaturforskjell på 20grader fra nord til sør.


Jeg krever ikke den voldsomme varmen før jeg blir fornøyd, men da temperaturen steg fra 9 til 12 grader og en kollega av meg utbrøt: "Ååååå, kjenn hvor varmt det har blitt ute", da må jeg ærlig innrømme at jeg kjente en liten tåre i øyekroken. Det kan da vel ikke være noe galt i å ønske seg en sommerdag eller to hvor det faktisk går an å nyte en kaffekopp på terassen uten å komme inn igjen med rimfrosne øyenbryn og frostskader på tærne.


God sommer!