Husmoremne?

På pauserommet på jobb kan det dukke opp mange interessante samtaler, men når det dreies inn mot typiske husmortemaer må jeg helt ærlig si at jeg trekker meg stilt og rolig tilbake. Dette er nemlig ikke mitt område. For det var nettopp dette som skjedde ikke mange dagene siden. Det ble en diskusjon på hvordan man vasker klær, om de kan vaskes i maskinen eller ikke osv osv. Jeg måtte som sant er si at jeg ikke hadde peiling, at dette er noe jeg ikke kan og at jeg ikke kunne brydd meg mindre. Jeg kan ikke vaske klær og jeg kan ikke lage mat. Jeg kan rett og slett ingenting av de typiske kvinneoppgavene i hjemmet. (Noe jeg forresten er sterkt i mot, for akkurat på dette området krever jeg likestilling!) Det var da en kollega av meg stilte det verst tenkelige spørsmålet: "Hva kan du da?" Om dette var ironisk ment eller et forsøk på å bryte ned selvtilliten min er meg fortsatt uvisst, men det fikk meg ihvertfall til å tenke.

For hva kan man egentlig, og hvor går grensen for at man kan kalle det en ferdighet. Holder det at man bare er skikkelig god på det, må man være bedre enn andre, eller må det være noe man kan som andre ikke kan. Eksempelvis er jeg skikkelig god på å knyte skolissene mine, men vet ikke helt om dette er noe man uhemmet kan skryte til gud og hvermann om. Nei, jeg må nok komme med noe bedre enn det.

Selv om vi er i 2010 er det slik at når man er så heldig å bli født som kvinne, så stilles det visse krav om ting man skal kunne. Blant annet sånner husflidsting. Min kjære storesøster synes slike ting er gøy, og syr duker, gardiner, tepper, brikker, brekker, bråkker og annet faenskap som hun velvilig deler ut i gaver til familie og venner. Blant annet fikk mamma og pappa en duk til jul, og pappa sa angående husflidsevner: "Av dere fire har nok Hege som har fått hele kvoten!" Hvis jeg skal være helt ærlig må jeg si at hvis jeg hadde kunnet velge, ville jeg fortsatt ikke valgt noe talent innenfor akkurat dette. Så jeg svarte til pappa: "Flaks at jeg fikk utseendet da!"

Dette med å skryte av seg selv er noe jeg som jobbsøker kjenner godt til. Både i søknaden og på eventuelle intervju skal man være god til å selge seg selv. Men jeg kan jo ikke si som sant er at jeg både er utåmodig, vimsete og sta? Hva skal jeg da gjøre? Lyve? Jaja, en liten hvit løgn nå og da er vel ikke så farlig. Dermed var ordene tålmodig, systematisk og god til å samarbeide føyd inn i en attraktiv søknad.

Men hvis jeg skal holde meg til temaet her, må jeg vel bare bite i det sure eplet og si at jeg rett og slett ikke kan noen typiske kvinneting. Ingen regel uten unntak altså, men de tingene skal jeg ikke gå nærmere inn på her. Det jeg kan er å drikke (uten å bli dårlig neste dag!!), se fotball, handball og andre idretter med stor iver og interesse, spille nintendo, styrte ei øl, dataskills litt mer enn det mest grunnleggende, skru og hamre. Sistnevnte to er jeg ekstreeeemt god på! Ihvertfall ifølge meg selv. Og når jeg ser på denne listen begynner jeg å lure på om jeg egentlig skulle hatt mer markert bart enn det jeg allerede har?!

I frykt for at jeg bli den verste husmoren noen sinne, evt ikke gifte meg med en rik mann slik at vi har råd til hushjelp, har jeg nå i full panikk kjøpt garn for å lære meg å strikke som et første skritt mot den perfekte husmor. Og når jeg nå kikker ned på strikketøyet som ligger ved siden av meg, lurer jeg på om noen kan være så snill å fortelle meg hvor jeg kan finne en rik mann??

Nedtellig mot OL i Vancouver

Etter nok en helg fylt med sport, mye sport, kan man ikke gjøre annet enn å glede seg til de olympiske leker som i skrivende stund starter om vel 33 dager. Som enhver nordmann med et lite snev av nasjonalfølelse burde, sitter jeg benket foran tv'en med norske flagg, norsk husmannskost (også kalt potetgull og dip) og mye entusiasme. Du kan gjerne si at det ligger mange treningstimer bak for utøverne som i helgen har konkurrert i Tour de Ski eller verdenscup, men det trenges faktisk god helse, både fysisk og psykisk for å se på også. Kan være litt av ei påkjenning til tider. Vil bare med det samme sende ut nabovarsel angående periodevis støy fra leiligheten til undertegnede. Så er det gjort!

Denne helgen ble tour de ski avgjort og etter en 5.plass til Størmer Steira (Tour-beste for hennes del) som vi alle kunne si oss fornøyd med, var vi jo klar til at Northug jr. skulle knuse all motstant opp bakken. Men ut fra intet kom en liten dritunge kalt Bauer denne helgen og meldte seg på konkurransen. Ikke nok med at han bare melder seg på, men han går jo bare rett forbi og vinner. Hadde jeg vært i juryen, hadde jeg helt lagt inn en protest her. Det var nemlig det juryen for hopprennet i Kulm gjorde. Remen Evensen knaller til med et superhopp på 210m, men da får juryen panikk! "Hva?? En nordmann kan jo ikke vinne. Vi må gjøre noe raskt!" 1.omgang blir avbrytt og alle må hoppe på nytt. Jeg har faktisk ikke ord!!!

I vikingskipet på Hamar gjorde ikke kommentatorene annet enn å klage over hvor kaldt det var inne i skipet. Jeg for min del trodde det skulle være kaldt der, men kan kanskje skjønne at det ikke var så mye annet å snakke om, for de gode norske prestasjonene var det langt mellom. Med en skadet Bøkko, ble det null motstand for Kramer. 3.plassen til Hege Bøkko på kvinnenes 500m må vel være det nærmeste vi kommer et lyspunkt. Og hvor betryggende det er en måned før OL at Hauglis karrierebeste kun holder til en femteplass, vil jeg ikke engang uttale meg om.

Selv om kanskje ikke touren, hopp- eller skøyterennet gikk som jeg hadde tenkt denne helgen, var det jo noe å glede seg over. Med Bergers 3.plass i går, og Bjørndalens utklassing i dagens fellesstart, tror jeg at det lett kan bli mer enn én anledning til å heise flagget om vel en måned.

Nå skal jeg tøye ut etter dagens anstrengelser, og legge meg i hardtrening fram til neste renn.
HEIA NORGE!!!!