Men det var med det samme jeg hadde sagt det, for nå har det gått 2 uker og ennå gjenstår 6 uker og 4 dager! Shoppingabstinensene har meldt seg for fullt og uansett hvor jeg enn snur meg, kommer jeg over nydelige ting og tang og krimskrams jeg mer enn gjerne kunne tenkt meg! Skoene inne på brandos roper på meg, og jeg feller en tåre for hvert par jeg ikke kan bestille. Skjortene i skapet ber meg pent om å få selskap av enda flere, og aldri før har jeg sett så mange gode tilbud både på nett og i butikker!
Jeg leter stadig etter smutthull i shoppingforbudet, eventuelt gode unnskyldninger som skal kunne gi meg grunn nok til å kjøpe det jeg ønsker, ehm trenger! Foreløpig er det ingen som har kunnet godkjenne disse, men jeg jobber fortsatt med saken! Og mens jeg venter på at dagene snegler seg sakte, men sikkert fram mot 15.oktober, får jeg bare fortsette med å titte lengselsfullt på alt det praktfulle der ute som egentlig skulle vært hjemme i mitt skap!
Og én ting skal jeg si dere, at når jeg har sagt at jeg skal klare meg uten shopping i 2 måneder, så skal jeg klare det!!! Tro hva dere vil, men sånn blir det!