Konsekvens??

Det er ikke alltid man tenker like mye gjennom ting man gjør, og ofte kommer konsekvensene og rammer deg hardere enn du i det hele tatt har mulighet til å være forberedt på. Det kan jeg skrive under på.

Som et punkt på tidligere blogg "50 ting jeg skal gjøre før jeg dør" hadde jeg skrevet at jeg skulle spyle en tilfeldig utvalgt med hageslangen. På et nachspiel sist helg så jeg mitt snitt og som sagt, så gjort, og vips så fikk jeg skrudd på hageslangen og valgt ut mine ofre. Det var mange som kom for å feste videre, og selvsagt fikk alle kjente og kjære med tilknytning til Grytøya passere tørrskodd rett forbi. Resten fikk en gratis dusj! Dette synes jeg var veldig morsomt. Og de som fortsatt var tørre synes egentlig akkurat det samme.

Men ut av det blå kom det én, som en panter i motvind, og før jeg i det hele tatt fikk verken tenkt eller handlet lå jeg nederst i kjellertrappa, klissvåt fra topp til tå. Dette var jo selvsagt en konsekvens jeg hadde regnet med, men at den ene foten min etter et par timer skulle ha dobbel størrelse og i tillegg være dekorert i blå/lilla/rød-toner var jeg strengt tatt ikke helt forberedt på.

Med foten høyt hevet og støttebandasje fint dandert rundt, sier jeg til meg selv: Bedre lykke neste gang!!!

Skal bare, skal bare...

Ferien nærmer seg med stormskritt og har aldri vært så nærme som nå. Jeg har gledet meg i evigheter og er mer en klar i skrivende stund! Et halvt døgn etter at jeg er ferdig med siste dagen på jobb, reiser jeg nordover. Akkurat nå tenker jeg at det kanskje ikke var så veldig lurt, og at jeg burde ha satt av noen dager ekstra for å få unnagjort alt før jeg reiser, men kjenner jeg meg selv rett hadde det ganske så sikkert kun resultert i utsettelse av gjøremålene. Og da er jeg vel like langt?

Med fysioterapeutens strenge pekefinger og ordre om at jeg må lære meg å ta det helt med ro godt i minne, ser jeg på timeplanen for den siste uka her på Sola. I tillegg til daglige besøk, middager og kos med venner og venninner, har jeg to fysioterapeuttimer, en kiropraktorbehandling, en tannlegesjekk og en tur innom sykehuset. På jobb hoper arbeidet seg opp slik at jeg med hundre prosents sikkerhet ikke skal bli arbeidsledig et eneste sekund i den kommende uka.

Leiligheta ser ut som et resultat av en kombinasjon mellom oversvømmelse, orkan og jordskjelv. Noe må ihvertfall skje før jeg skal reise, for hvis ikke tør jeg ikke åpne døra når jeg en gang i framtida finner det for godt å komme tilbake. Og pakkinga.. Huff, pakkinga har jeg ikke turt å tenke på en gang. Kjenner jeg meg selv rett skjer det i full panikk rett før midnatt kvelden før jeg skal reise.

Og det verste av alt er jo at alle disse gjøremålene skal skje innimellom fotballkampene, VM-studio og alle andre oppdateringer som vises i forbindelse med mesterskapet i Sør-Afrika. Hvordan i all verden skal dette gå?

Jeg trekker pusten dypt, går på jobb noen timer, og så får resten bare gå som det går...
Ha en fin dag!

Takk Gud for VM!

For tiden er jeg sykemeldt. Har vært det i ei uke nå, og vet egentlig ikke helt når jeg kommer meg tilbake på jobb. Håper det blir raskere enn svint, for nå begynner det virkelig å bli kjedelig å bare være hjemme hele dagen.

For når man egentlig ikke orker å gjøre så veldig mye iløpet av dagen, og ikke klarer å komme seg ut på lengre utflukter blir det lett litt begrenset hva man skal finne på. Den nyeste utgaven av Kamille har jeg lest fra perm til perm, filmene jeg har har jeg allerede sett minst 10 ganger, og DS har jeg for tiden svært lite konsentrasjon til å sette i gang med.

Det tar ikke lang tid før man er lei av Home & Away, Bonanza og frokostquiz på tv'en. Program som i utgangspunktet kun er ment for hjernedøde og/eller pensjonister over 80 år. Dette er egentlig ikke noe alternativ, så jeg zapper lett forbi uten å finne noe bedre alternativ. Men, et par ganger iløpet av dagen er det likevel noe som er verdt å se på: Fotball-VM. Hva skulle vi gjort uten? Jeg kan med sikkerhet si at jeg hadde blitt gal hvis jeg ikke hadde fotballkampene å se fram til iløpet av lange og kjedelige dager.

Og allerede har mesterskapet vært proppfullt av spenning: Robert Green gikk på en kjempesmell og er Englands nye syndebukk. "Hands of clod" preger forsidene på de fleste engelske aviser, og de synes alltid det er så greit å ha én mann å gikk all skyld til. I tillegg er Maradona tilbake og stjeler mye oppmerksomhet, noe som ikke forsvant etter at de vant 1-0 i åpningskampen mot Nigeria. Og ikke nok med det, men vi kan fryde oss over at spillere med navn som Siphiwe Tshabalala kommer med på scoringslista.

De kampene vi har sett så langt har i stor grad vært preget av mesterskapets alvor, og vi kan bare glede oss til resten av VM. Med en slik folkefest og underholdende fotball, går det rett og slett ikke an å mislike årets sportslige begivenhet. Det er bare å gå til innkjøp av en vuvuzela, benke seg ned foran tv'en og nyte en hel måned med moro.

Bafana bafana!!

Spabehandling - check!

For ikke så veldig lenge siden skrev jeg en liste med 50 ting jeg skal gjøre før jeg dør. Tilbakemeldingene har vært mange, og jeg er derfor endelig igang for å få gjennomført punktene på lista. Punkt nummer 8 var noe jeg gledet meg veldig til, nemlig spa.

Min gode venn og kollega, Camilla, var tidlig ute med å si at dette virkelig var noe hun kunne joine meg på. I og med at hun har en stadig voksende mage og at det skal avvikles ferie for oss begge fram mot terminen fant vi ut at vi bare skulle få det gjort før det ble altfor travelt. Vi booka derfor tid på Sola Strandhotell, og etter idag tør jeg å påstå at det skal vanskelig gjøres å finne et sted som er bedre å tilbringe en søndag. For dette var rett og slett himmelsk.

Hvilken annen plass er naturlig å starte enn bufféten? For det går ikke an å nyte ei skikkelig spabehandling på tom mage. Det var ihvertfall det vi var kommet fram til før vi fråtset i spekemat, salater, fisk, brødmat og alt du kan tenke deg av god mat. Okei, kanskje ikke absolutt alt, men uansett ganske mye. Må ærlig innrømme at det ble en del mer dessert enn lunsjmat, menmen... Av og til må man kunne unne seg litt ekstra, eller hva?

Etter å ha ribba bufféten for sjokoladepudding, suksessterte og fruktsalat gikk vi fra bordet med 5-6cm ekstra rundt magen! Det var nesten så jeg klarte å matche Camillas mage, men bare nesten!

Én eneste kakebit til, så hadde jeg kunne gitt henne skikkelig konkurranse..



Med hver vår badekåpe fikk vi innpass i spaavdelingen, hvor vi kunne plaske rundt i bassenget, dyppe oss ned i kulpen som inneholdt vann på 6grader, sitte i sauna eller rett og slett bare slappe av. Her koste vi oss og bare nøt tilværelsen mens vi ventet på å få ansiktsbehandling. Den fikk vi i duorommet, hvor vi lå på hver vår benk med bare et par meters avstand, mens vi ble dullet og puslet med. Herlig! Med vindu både i vegger og tak var jeg litt skeptisk da jeg først fikk beskjed om å legge meg ned på benken i samme antrekk som jeg komme til denne jord med, nemlig splitter naken! Men med et håndkle over og et godt og varmt lokale var det ganske så behagelig. Alle mulige slags dufter fylte rommet og jeg nøt hvert eneste sekund med rensing, smøring, vasking og massering.

Alger og salter renser føttene i et fint lite fotbad.

Kaldtvannskulpen til høyre holder ca 6grader, akkurat passe!

Noen svømmetak i bassenget og litt vanngymnastikk ble det selvsagt tid til. Som alle andre ønsket også Camilla å se mitt eget private synkronsvømmeshow! Men av en eller annen merkelig grunn klarte jeg ikke helt å være synkron helt alene. Tror ikke denne kroppen her er skapt for noe slikt.

Å ligge og døse på en solseng med en ferdigmassert skrott er alldeles ikke å forakte, og selv om det ble varmt etter hvert var det ganske så herlig å ligge der å råtne ei stund!

De som ikke har prøvd spa før, MÅ sette av tid til dette. Det anbefales på det sterkeste, og er en perfekt aktivitet på en sløv søndag. Dagen ble avsluttet med et friskt bad i havet - vi var jo tross alt på Solastranda og kommet helt til juni!

Curlingbarn jeg??

På et møte på jobb idag ble det presentert en avisartikkel som gikk inn på barneoppdragelse og de ulike generasjonene frem til idag. Min generasjon blir kalt curlingbarn og kan defineres som barn med foreldre som gjør alt for å koste isen ren foran sine barn, slik at de raskt, lett og smertefritt skal gli framover i livet. Fordi jeg var den eneste på møtet som befinner meg i denne generasjonen var det tydeligvis en selvfølge at jeg skulle få høre dette, og bli møtets mobbeoffer.

Curlingbarn betjenes av mor og far uten at det stilles krav til dem. Barn, unge og voksne som får noe uten å gjøre noe for det, får et unaturlig forhold til hva som skal til for å oppnå noe. Dette resulterer i større krav fra de unge til at omgivelsene må bidra mer og mer for at de skal ha det godt. Mange unge sliter seg ut fordi de kun er ute etter resultater, og overser verdien av innsats.

Selv om jeg liker at andre gjør ting for meg, og selv om jeg er mamma og pappas lille gull betyr ikke dette at jeg er noe curlingbarn. Jeg har ikke noe krav om at omgivelsene skal bidra mer og mer for at jeg skal få det godt, så lenge de bidrar tilstrekkelig. Det ligger en stor forskjell mellom tilstrekkelig og mer. Bare så det er sagt. Og hvilken verdi av innsats er det egentlig snakk om her? Så lenge man kommer seg fra A til B spiller det vel fint lite hvordan man kommer seg dit. "Gjør plass - jeg skal frem" er vel en passende beskrivelse til akkurat det?

Det sies om min generasjon at vi aldri har opplevd nød eller økonomiske bekymringer, og at vi ser på verden som en lekeplass like mye som en arbeidsplass. Og til dette har jeg rett og slett bare et spørsmål: Hva i all verden er galt med at man leker og har det gøy når man nå først er plassert på denne jordkloden? Jeg jobber, og har alltid gjort det. Både nå som jeg er i full jobb, og også tidligere ved siden av studier. Men jeg synes det er minst like viktig at jeg kan ha det gøy, både på og utenom jobb. Og selv om jeg klarer meg fint med den lønna jeg har, får jeg kanskje pittelitt ekstra fra mine foreldre sånn av og til når jeg vil. Men det trenger jo ikke å bety at jeg seiler meg gjennom livet? Det betyr jo bare at jeg nyter tilværelsen og feirer hver eneste dag!

Og for de som synes jeg likevel er et curlingbarn og at min generasjon har hatt og har det altfor enkelt, så har jeg bare en ting å si. Nemlig det samme som jeg sier til mine foreldre: Ikke gi meg skylden for at jeg har blitt sånn, det er dere som har oppdratt meg slik!