Takk Gud for VM!

For tiden er jeg sykemeldt. Har vært det i ei uke nå, og vet egentlig ikke helt når jeg kommer meg tilbake på jobb. Håper det blir raskere enn svint, for nå begynner det virkelig å bli kjedelig å bare være hjemme hele dagen.

For når man egentlig ikke orker å gjøre så veldig mye iløpet av dagen, og ikke klarer å komme seg ut på lengre utflukter blir det lett litt begrenset hva man skal finne på. Den nyeste utgaven av Kamille har jeg lest fra perm til perm, filmene jeg har har jeg allerede sett minst 10 ganger, og DS har jeg for tiden svært lite konsentrasjon til å sette i gang med.

Det tar ikke lang tid før man er lei av Home & Away, Bonanza og frokostquiz på tv'en. Program som i utgangspunktet kun er ment for hjernedøde og/eller pensjonister over 80 år. Dette er egentlig ikke noe alternativ, så jeg zapper lett forbi uten å finne noe bedre alternativ. Men, et par ganger iløpet av dagen er det likevel noe som er verdt å se på: Fotball-VM. Hva skulle vi gjort uten? Jeg kan med sikkerhet si at jeg hadde blitt gal hvis jeg ikke hadde fotballkampene å se fram til iløpet av lange og kjedelige dager.

Og allerede har mesterskapet vært proppfullt av spenning: Robert Green gikk på en kjempesmell og er Englands nye syndebukk. "Hands of clod" preger forsidene på de fleste engelske aviser, og de synes alltid det er så greit å ha én mann å gikk all skyld til. I tillegg er Maradona tilbake og stjeler mye oppmerksomhet, noe som ikke forsvant etter at de vant 1-0 i åpningskampen mot Nigeria. Og ikke nok med det, men vi kan fryde oss over at spillere med navn som Siphiwe Tshabalala kommer med på scoringslista.

De kampene vi har sett så langt har i stor grad vært preget av mesterskapets alvor, og vi kan bare glede oss til resten av VM. Med en slik folkefest og underholdende fotball, går det rett og slett ikke an å mislike årets sportslige begivenhet. Det er bare å gå til innkjøp av en vuvuzela, benke seg ned foran tv'en og nyte en hel måned med moro.

Bafana bafana!!