Magiske nord!

Jeg er 100% ekte nordlenning, og vil alltid være det! Uten tvil! Jeg vil alltid regne Grytøya som hjemme og vil alltid lengte nordover etter et lengre opphold hjemmefra. Jeg er stolt av dialekten min og jeg er stolt av landsdelen! En gang nordlenning, ALLTID nordlenning! Tror dette er en type patriotisme som alle nordfra kjenner seg igjen i, og som vi ikke finner andre plasser. (Med unntak av en liten by på vestlandet som jeg har hørt noen har kalt Bergen)

Etter noen år på sørvestlandet har jeg blitt mer og mer bevisst på forskjellene mellom nord og sør. Den største forskjellen er nok som vi alle vet været. Det er på en måte litt kaldere i nord, sommer som vinter. Noe som gjerne resulterer i snø nesten året rundt, til glede for noen og ergrelse og fortvilelse for andre.




"Veien hit opp tell Rallkattlia fauk i hop så snart jula hadde førrlatt huset, og sia va han igjæn inntell æ nasjonaldagen fekk se en brøytebil komme frøsanes oppover me roteranes lys på taket" Arthur Arntzen

Men snøen er vi vant til og kulden tåler vi. Skal jeg være helt ærlig velger jeg heller et halvt år med snø enn like lang tid med regn slik det lett kan være her på vestlandet. Og selv om få vil innrømme det, tror jeg faktisk mange vestlendinger er enig med meg!

En annen ting vi nordlenninger er kjent for er at vi kanskje kan være litt direkte i talemåten i tillegg til at vi har et friskt språkbruk. Her prøver jeg å overbevise folk om at "jævlig" og "førrbainna" ikke er banning, men bare til hjelp for å forsterke uttrykk. Har ikke vært noe vellykket forsøk, men men.. Tenk ikke på det du! Når det gjelder talemåten mener jeg det er bedre å bare si ting som de er istedet for å skulle lirke og lure seg forsiktig fram til sannheten. Folk må da jammen tåle å høre litt. Hvis ikke får de lukke ørene, for jeg sier det som det er!

Avstandene i nord kan kanskje være store. Men hva så om du må kjøre 4timer for å komme til neste tettsted? Hva skal du egentlig der? Hold deg hjemme hvis du synes det er stress! Jeg har da vel ikke noe behov for å komme meg raskt til neste by. Egentlig er det godt å ha lang vei til alle andre, for da slipper du ihvertfall uventet, eller i noen tilfeller uønsket besøk!

Nei, sånn alt i alt er nok nordnorge verdens vakreste landeområde med verdens mest fantastiske folk. Har du ikke vært der sier du? Nei vel, som om at jeg bryr meg!? Ikke sikkert vi vil ha deg der heller.. Men om du en dag skulle ta til vett og komme en tur nord, kan jeg love deg en ting: Du vil bruke dobbelt så masse reisepenger som du ville brukt på en sydentur for hele familien, men du kommer aldri til å angre! Believe me!

<3 Nord-Norge <3

Strikkefantomet

Sommeren for halvannet år siden var jeg på besøk hos min kjære tante Turid. Som alle sine søstre er hun det jeg kaller et strikkefantom, noe de alle mest sannsynlig har etter sin mor, mormor, oldemor osv. Så skal vi følge utviklingen har nok jeg også dette i genene mine jeg også. En eller annen plass i kroppen, bare veldig godt gjemt. Min tante hadde på kun kort tid strikket noen luer, lester, sitteunderlag, en jakke og utallige sitteunderlag. Hun mente jeg måtte gi denne hobbyen en sjanse, og at det derfor kunne være lurt å begynne med sitteunderlag fordi de bare er å tove i vaskemaskinen så er det ingen som ser om du har strikket feil.

Jeg lot ikke sjansen vente på seg, sprang til butikken og kjøpte pinner og garn, og akkurat som min tante påsto var dette faktisk ganske enkelt! Hvem hadde vel trodd det? Etter to stykk sitteunderlag, mente jeg selv at jeg var klar for noe litt mer utfordrende. Det logiske hadde vel kanskkje vært å prøve seg på et skjerf, grytkluter eller kanskje et par votter. Men neida! Jeg hoppet glatt over et par hakk på utfordringsskalaen og fant mønster til en "enkel" babydress.

Da den første foten var ferdig syntes jeg det var noe merkelig med den. En babydress i str 0-3måneder skal vel ikke ha en fot som jeg kan få på meg? Jeg måtte tilkalle eksperthjelp og fikk tips om å strikke litt strammere. Som sagt så gjort, og en ny fot var klar. Også denne gangen større enn hva som jeg syntes var normalt. Etter tredje foten oppdaget jeg at den kjerringa som hadde solgt meg pinnene og insistert på at jeg kunne bruke pinnestørrelse 2,5 på hele dressen i stedet for 2, faktisk hadde gitt meg størrelse 3,5!!! Takk skal du faen meg ha!

Nye pinner ble kjøpt inn og jeg startet med friskt mot, etter at strikketøyet hadde vært innegjemt i skapet i noen måneder. En liten kunstpause som jeg liker å kalle det. To nye føtter ble strikket, også denne gangen en tykk og en smal. Jaja, det får faktisk bare være sånn, for jeg strikker jammen meg ikke én eneste fot til på lang tid! Det kan jeg love deg. Da kan jeg heller bare ha en dress med ulik størrelse på føttene. Hvem vet? Kanskje er det noen der ute i verden som faktisk trenger nettopp en slik dress, og da vet de jo hvem de skal kontakte.

Nå sitter jeg og klør meg i hodet og lurer på hvordan jeg skal få disse føttene til å henge sammen uten at dressen kun kan brukes av en hjulbeint baby. Mens stadig nye idéer om superlim, stiftemaskin og binders strømmer til meg pakker jeg strikketøyet pent sammen og tar meg en ny kunstpause...

En håndarbeidshilsen fra husmor Mona Sofie

Skriver du fort?

Som konkurransemenneske er jeg glad i utfordringer. Kom over en test på internett hvor du kan se hvor rask du er på labben, hva tastaturferdigheter angår! Derfor utfordrer jeg alle dere til å ta samme testen, for å se hvor raskt dere greier! ;)
Legg gjerne igjen resultatet som kommentar!


Her er mitt resultat:
106 Ord

Speed test

Tenn lys!

Okei, greit! Så er julen kanskje ikke her riktig ennå, men før du har rukket å si juletrefot, er lillejulaften her og det er tid for juleglede. Jeg har for lengst funnet fram julecd'ene mine, har allerede bakt første porsjon kakemenn og må dessverre innrømme at to søte små nisser allerede har funnet veien inn i stua. Det er et eller annet med denne magiske høytiden som gjør meg varm om hjertet og en smule høytidsstemt.

I går kjøpte jeg ny E-streng til gitaren, samt "Alle tiders julesangbok". Må bare beklage til naboer, og ikke minst husvertene. Her skal det synges julesanger av full hals. Må jo tross alt øve til Juleønskekonserten 2010.

Det finnes så utrolig mange fine julesanger, så det er nesten umulig å velge bare én, men siden det snart er første søndag i advent og jeg for tiden mimrer tilbake til adventstiden i mine barndoms år, vil jeg dele denne barne-tv-klassikeren med dere: