På mi liste over ting jeg skal gjøre en eller annen gang i livet, står også strikkhopp! Det var få eller ingen av de som jeg har spurt som hadde så veldig lyst å bli med, men endelig var det ei sporty lita frøken som sa seg frivillig til å bli med!
For noen måneder siden begynte Karen og jeg å planlegge, vi satte av ei helg og bestilte oss hotell i Rjukan. For fra den 84m høye Vemorkbrua finner du kanskje Europas råeste strikkhopp!
Turen oppover til Rjukan gikk superfort, og vi suste avgårde med musikk, skravling og bare kos. Fant heldigvis veien fram (Tusen takk Tomtom!), og vel framme på hotellet var det tid for tacos og fredagskos! Det ble tidlig kveld siden vi skulle være klar og opplagt til neste dags store begivenhet, men så utrolig mye søvn ble det vel ikke. Opp for å se hva klokken var nesten hver time iløpet av natta, så da klokka tikket seg sakte fram mot 8.00, var det vel bare å stå opp!
Kanskje ikke verdens beste hotellfrokost, men brødskive med salami - DET hadde de, så da var vi reddet. Til og med et iskaldt hardkokt egg ble det! Lykken. Vi sjekket ut fra hotellet, og rakk til og med å se litt rundt om i butikkene i Rjukan city! Og de som tror at dette bare er en knøttliten, harry plass, har veldig rett! Noen få butikker, hotell, gatekjøkken og gater fulle av rånere - trenger vel ikke si mer.
I god tid før det ble åpnet for påmelding var vi på plass og stilte oss i kø. Færre og færre ord ble delt oss i mellom, og nervene begynte å melde seg! Etter å ha skrevet under på at vi verken er gravide eller har ryggskader, samt godkjenner at Telemark opplevelser ikke tar noe ansvar for det som skulle skje, så var vi mer enn klare for å få dette gjort!
Vi tuslet opp på brua - og for de som ikke vet hvor høyt 84meter er - det er HØYT! Og med seler og sikring og diverse, skulle vi attpåtil klatre opp en pitteliten stige slik at vi kom enda en meter til opp i lufta! Når du står der og får beskjed om for all del ikke titte ned, da er du rimelig skjelven i beina! Du veit at det ikke er noen mulighet for å trekke seg, og at du snart skal flyve nedover mange, mange meter i fritt fall! Akkurat det tiendedels sekundet du faller framover og skal sparke ifra er alt annet enn behagelilg, men når du først kommer det ned noen meter er det kun sug i magen, adrenalin og moro!
Helt til du kommer ned og bare snurrer rundt i ei syk fart, og du får litt følelsen av at du har vært på kanonfylla og hele verdens fyker raskere og raskere rundt deg! Når du da endelig har fått sikret deg og festet kroken til selene for å bli heist opp igjen - det er da du begynner å tenke på hvor du egentlig befinner deg! At du henger over ei elv i en eneste tynn liten wire og at faktisk ganske mye kan gå galt uten at du kan gjøre en dritt med det!
Men trygt oppe på brua igjen er det bare å smile, kose seg, la blodet bruse og si til alle at:
DETTE MÅ DERE PRØVE!!!
