Jula nærmer seg med stormskritt, og tradisjon tro for enhver etterkommer av Norlunn Hansen-familien er det tid for kakemannbaking. Selve bakedagen er ennå noen dager unna, men jeg tenkte å tjuvstarte litt med en kakemannbaketest for å friske opp gamle kunster. Det viste seg å være en god idè, for nå vet jeg ihvertfall hvilke feil jeg ikke skal begå på den o' store bakedag! Mange nyttige tips for små og store bakere følger.
Punkt én på lista er deiglaging. Og du som meg tenker med en gang: Enkelt! Jeg finner fram det jeg trenger av ingredienser pluss vekt og litermål. Eller, det viser seg at vekta har forsvunnet. Jeg mistenker selvsagt med det samme at den er stjelt, men for all del, muligheten for at den bare ligger innerst i det nederste kjøkkenskapet er jo også til stede. Men når jeg da står der uten vekt, kan jeg likså godt droppe litermålet. Må man ta noe på øyemål, kan man ta alt på øyemål! Men obs! Hvis du aldri har tatt hornsalt på øyemål før, ber jeg deg vennligst om å være yderst forsiktig. Selv bare litt hornsalt er altfor mye.
Bedøvd i alle luftveier prøver jeg fortvilt å tynne ut deigen med samtlige av de andre ingrediensene, men plutselig ser ikke deigen ut slik jeg kan huske at den skulle. Men etter mye røring, blanding, uttynning og knaing sier jeg meg fornøyd.
Deigen ligger nå klar, og jeg gjør meg klar for trinn to; Steking. Men før den kan stekes må den kjevles ut for at jeg skal kunne lage små fine figurer. Da kunne det jo kanskje være veldig greit å ha et kjevle. Og det har jeg jo, jeg bare vet ikke helt hvor det er. Tror kanskje noen må jeg stjelt det også. Men et kjevle kan vel erstattes? For eksempel tenkte jeg at jeg bare kunne bruke hendene, noe jeg raskt slo fra meg etter at deigen fortsatt lå som en uformelig klump fastklistret i kjøkkenbenken. Da slår nok en god idè ned i mitt brilliante topplokk: En brusflaske! Flaks at jeg akkurat har drukket opp en flaske julebrus. Men ikke riktig så flaks at denne ikke har kork, noe som resulterer i en fin liten dæsj julebrus blandet inn i deigen. Ja ja, shit happens!
Små deigklumper som egentlig skulle være søte hjerter ligger og varmer seg i ovnen mens jeg venter spent. Noen minutter senere åpner jeg nok ei flaske julebrus og setter meg ned med en rykende fersk kakemann. Og for de som tror at den sterke smaken fra hornsaltet forsvinner i ovnen, tar faktisk helt feil!!
Fortsettelse av Mona Sofies husmorskole følger...
onsdag 18. november 2009
lørdag 7. november 2009
Å stå i kø....
I en artikkel på nettavisen til VG skrives det om det å stå i kø. Og er det noe jeg virkelig intenst hater, så må det være akkurat dette. For hva er det som egentlig skal være så morsomt med å stå i milelange køer, hvor man ikke en gang klarer å se en ende på rekken. Etter en time i køen, er det nesten så jeg har glemt av hvorfor jeg egentlig er der, og etter en time til har jeg i tillegg glemt av hvilken butikk jeg er i. Nei takk til kø!
Jeg må ærlig innrømme at jeg mer enn en gang har gått ut av en kø fordi jeg har blitt så dritt lei av å vente. Og hvis jeg ikke kan få det jeg er ute etter umiddelbart, så kan det jammen meg bare være. Her er ingenting verre enn butikkpersonale som tydeligvis har vunnet jobben sin på bingo, og bruker evigheter på absolutt alt de skal gjøre. Hvor vanskelig kan det egentlig være? Her kan jeg i samme slengen nevne salg i butikker, noe som jeg ikke er noen stor fan av. Varer som ligger i butikken i ett år uten at noen vil ha dem, blir satt ned 15 % i pris og plutselig er butikken stappfull av desperate folk som er ute etter å gjøre et kupp. Er folk helt gal, eller?
Artikkelen sier at mennesker i Øst-Europa benytter mulighetene til å bli kjent med andre mens de står i kø. What? Når jeg står i kø er det for å få tak i en vare eller tjeneste og da er det aller siste jeg ønsker å vite hvem personen som får tak i dette før meg, er. Ting skal gå så fort som mulig og da er det i hvertfall ikke rom for at folk skal glemme seg bort pga at de skravler med nabomannen i køen.
Videre står det også at nordmenn er for høflige når de står i kø. Hvor i all verden er disse nordmennene? Jeg har nemlig aldri truffet på noen. Og det verste er gamle pensjonistdamer på bytur, som tror de bare kan bryte seg fram overalt fordi alle andre skal respektere de eldre. Selv om du har en stokk som kan brukes til å slå ned andre med, gir det deg ikke nødvendigvis friheten til å snike i køen! Vennligst still deg bakerst som alle andre. Jeg flytter meg ihvertfall ikke.
Nå ser du sikkert for deg en lang kø foran en kasse i butikken, men det er ikke bare der det er kjipt å stå i kø. Her må jeg nemlig nevne venting generelt. Bare en telefon til fastlegen tar jo en evighet fordi de aldri svarer. Og da mener jeg seriøst aldri. Og sitter jeg på bussen stopper den alltid på neste stopp for enten å slippe på 35 skoleelever, eller ei gammel kjerring som først bruker en evighet med å komme seg inn i bussen, og så skal bruke nok en evighet på å lete etter myntene nederst i veska. Hva med å ha pengene klar? Kjører jeg selv er det alltid noen som klarer å bruke en hele tiden det er grønt lys til at bare de selv kommer seg over. Sminking, meldingskriving o.l. skal ikke finne sted i bilen. I hvertfall ikke midt i et lyskryss. (Hører du, Kathrine?) Det er seriøst et skikkelig irritasjonsmoment.
Hvis du fortsatt lurer på hvorfor jeg gjør meg ferdig med julegavene før desember har kommet, unngår butikker på de travleste tidspunktene, eller irriterer meg grønn over trege folk på bussen, foreslår jeg at du leser blogginnlegget mitt på nytt.
Jeg må ærlig innrømme at jeg mer enn en gang har gått ut av en kø fordi jeg har blitt så dritt lei av å vente. Og hvis jeg ikke kan få det jeg er ute etter umiddelbart, så kan det jammen meg bare være. Her er ingenting verre enn butikkpersonale som tydeligvis har vunnet jobben sin på bingo, og bruker evigheter på absolutt alt de skal gjøre. Hvor vanskelig kan det egentlig være? Her kan jeg i samme slengen nevne salg i butikker, noe som jeg ikke er noen stor fan av. Varer som ligger i butikken i ett år uten at noen vil ha dem, blir satt ned 15 % i pris og plutselig er butikken stappfull av desperate folk som er ute etter å gjøre et kupp. Er folk helt gal, eller?
Artikkelen sier at mennesker i Øst-Europa benytter mulighetene til å bli kjent med andre mens de står i kø. What? Når jeg står i kø er det for å få tak i en vare eller tjeneste og da er det aller siste jeg ønsker å vite hvem personen som får tak i dette før meg, er. Ting skal gå så fort som mulig og da er det i hvertfall ikke rom for at folk skal glemme seg bort pga at de skravler med nabomannen i køen.
Videre står det også at nordmenn er for høflige når de står i kø. Hvor i all verden er disse nordmennene? Jeg har nemlig aldri truffet på noen. Og det verste er gamle pensjonistdamer på bytur, som tror de bare kan bryte seg fram overalt fordi alle andre skal respektere de eldre. Selv om du har en stokk som kan brukes til å slå ned andre med, gir det deg ikke nødvendigvis friheten til å snike i køen! Vennligst still deg bakerst som alle andre. Jeg flytter meg ihvertfall ikke.
Nå ser du sikkert for deg en lang kø foran en kasse i butikken, men det er ikke bare der det er kjipt å stå i kø. Her må jeg nemlig nevne venting generelt. Bare en telefon til fastlegen tar jo en evighet fordi de aldri svarer. Og da mener jeg seriøst aldri. Og sitter jeg på bussen stopper den alltid på neste stopp for enten å slippe på 35 skoleelever, eller ei gammel kjerring som først bruker en evighet med å komme seg inn i bussen, og så skal bruke nok en evighet på å lete etter myntene nederst i veska. Hva med å ha pengene klar? Kjører jeg selv er det alltid noen som klarer å bruke en hele tiden det er grønt lys til at bare de selv kommer seg over. Sminking, meldingskriving o.l. skal ikke finne sted i bilen. I hvertfall ikke midt i et lyskryss. (Hører du, Kathrine?) Det er seriøst et skikkelig irritasjonsmoment.
Hvis du fortsatt lurer på hvorfor jeg gjør meg ferdig med julegavene før desember har kommet, unngår butikker på de travleste tidspunktene, eller irriterer meg grønn over trege folk på bussen, foreslår jeg at du leser blogginnlegget mitt på nytt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)