Leksjon 1 i Mona Sofies tips for en morsom arbeidsdag

Ingen sak å være på jobb når en kan

slikke bollen tom for sjokoladekrem,

mens de andre jobber!

Vi har vel alle dager der vi ikke har så altfor lyst å gå på jobb, dette av ulike grunner som jeg ikke skal komme nærmere inn på her. Det jeg derimot hadde tenkt, var at jeg skal presentere noen morsomme og festlige tips for å gjøre arbeidsdagen noen hakk bedre. Et av de mest grunnleggende punktene er en god stemning og et godt kollegialt samhold. Dette er forståelig nok ikke noe du kan gjøre så mye med, siden du sjelden selv velger dine kollegaer. Men likevel kan du selv på beste måte bidra til bedre samhold med å bli kjent med de du jobber sammen med. En vits eller ei god historie på pauserommet hjelper ofte til å bryte isen, og alle får seg samtidig en god latter. Akkurat denne delen lar jeg de andre stå for da min lave selvtillit på dette området sakte men sikkert har blitt til omtrent null da ingen ler av mine vitser, enten fordi de ikke forstår dem eller fordi de rett og slett ikke synes de er morsomme. Jeg har en aldri så liten mistanke om at det kan være sistnevnte som er grunnen i de fleste tilfellene, men nok om det.

En god begynnelse på ei vellykket arbeidsøkt er å stappe i seg massemasse kaffe, kake, sjokolade, eller hva som helst annet som inneholder sukker og/eller koffein. Med et energinivå på tilnærmet tusen og iboende faenskap i kroppen, er iallefall jeg klar for moroa. Jeg jobber på sykehjem, et sted proppfull av muligheter for morsomme sprell. Senest sist lørdag oppdaget jeg en flaske med Laktulose (avføringsmiddel) stående mutters alene på kjøkkenbenken, og min umiddelbare tanke var: «Laktulose er gøy», og jammen hadde jeg ikke rett? Bare en aldri så liten skvett oppi kaffen til min intetanende kollega, og rampestreken var et faktum. For å fraskrive meg all skyld, måtte jeg si at «Hvis du blir litt urven de neste dagene, har jeg INGENTING med det å gjøre». Kan jo ikke risikere å bli mistenkt, kan jeg vel?

Overraskelser er alltid gøy, og har du en flaske med iskaldt vann kommer du langt. Da er det bare å stille seg bak et hjørne, og vente på sitt utvalgte offer. Når hun kommer gående og aner fred og all fare, er det klart for en skikkelig dusj. Her må du være forberedt på at du kanskje må tørke opp etterpå, men tro meg, det er verdt det! Har du ikke en vannflaske tilgjengelig, eller bare rett og slett ikke gidder å tørke opp, kan en god erstatning være den gode gamle skremmingen. Du stiller deg rett rundt et hjørne, inni et skap, bak ei dør (bare fantasien setter begrensninger) og venter til offeret er på passelig hold før du hopper fram. Obs! Folk med dårlig hjerte bør naturlig nok ikke utsettes for dette. Det kan også gjøres ved å liste seg innpå folk bakfra, eller krype inn i rommet om de sitter og slapper av. (Snakker altså her fortsatt om arbeidskollegaer, og ikke pasientene!)

Hvis du er så heldig at det blir servert kake eller sjokolade i pausen, er det viktig å sikre seg sin part. Dette kan gjøres ved å enten slikke på maten, eller evt slikke på fingeren og stikke den ned i kaken mens du sier: «Den er min!» Dette synes alle (okei, nesten alle) er gøy, og du er sikret den delen av kaken du har mest lyst på. Vinn/vinn-situasjon spør du meg. Når man først er på pauserommet med mat tilstede er det alltid en sikker vinner enten å slippe mat i noen andres kaffe eller å knipse/kaste mat på andre. Her er det viktig å merke seg at maten kan komme raskere enn du aner i retur, og du må for all del alltid sjekke hva de andre spiser før du kaster. Alltid! Snakker av erfaring. Det kan også være gøy å helle restene av din kalde kaffe i koppen til noen andre, men til mitt forsvar vil jeg bare si at jeg satt helt innerst i rommet og at det bare ville blitt rot om jeg skulle gått helt til andre enden av rommet for å helle kaffen ut i vasken. Hadde jo rett og slett ikke noe valg.

Når vi først er inne på temaet mat, finnes det mange muligheter. En lek jeg synes er gøy, er å se hvor mange enheter av mat en person klarer å ta imot på en gang. På et sykehjem er det så godt som alltid middagsrester, og det er bare å ta i bruk det man har for hånden. Rosenkål er en kjent suksess, og egg kan også nevnes som en favoritt hos undertegnede. Det åpenbare problemet her er at det kan være vanskelig å få noen andre med på leken, og hvis noen først blir med er det vel generelt stor sannsynlighet for at maten kommer i retur. Som en utvikling av denne leken, kan du kaste matrester i retningen av en kollega mens du roper: «Tenk fort!» En aktivitet som etter min mening er med på å trene opp den viktige reaksjonsevnen til de ansatte i helsevesenet. Men om du mot formodning ikke føler deg så veldig treffsikker, kan det være et godt alternativ å liste seg innpå for så å helle hva som helst flytende eller de siste restene fra middagen ned i nakken. Kjeks og pålegg kan med fordel også brukes, og gleden av kollegaen kommer hjem med kjeks-/kakesmuler i bh-en er sterkt undervurdert! Ved utførelse av denne spøken, kan det hende du må være klar til å løpe!

Alle disse rampestrekene utføres selvsagt på eget ansvar, og undertegnede fraskriver seg herved alt ansvaret for konsekvenser eller uheldige utfall. Og når det er sagt kan det være en fordel å velge ofrene med omhu, samt være forberedt på å få igjen! Hevnen er som kjent alltid søt...

Da gjenstår det bare å ønske alle en fantastisk dag på jobben, og lykke til!
(Leksjon 2 i Mona Sofies tips for en morsom arbeidsdag kommer snarlig)

Melodi Grand Prix

Siden Norge deltok i Melodi Grand Prix for første gang i 1960 har vi i flere sammenhenger vært historisk! Vi skryter alle av seier med Bobbysocks i 1985 og med Secret Garden i 1985, mens det snakkes lite om at vi har flest sisteplasser og flest år med null poeng av samtlige land som har deltatt! Jeg skal vel ærlig innrømme at jeg håpet på noe mer historisk i år, noe man faktisk kan fortelle uten å skjemmes! Og etter den norske finalen i år, satt jeg med en noe sjelden i MGP-sammenheng, men rimelig god følelse mens jeg fulgte vår alles kjære mr. Rybaks reise til og opphold i Moskva. Jeg holdt pusten under poengutdelingen lørdagskvelden 16.05.09, men skjønte ganske tidlig at jeg bare kunne puste lettet ut og heller begynne feiringen. For med 16 12-poengere og uendelig mange 10-poengere fikk Rybak og Norge hele 387 og knuste Finlands forhenværende rekord på 292poeng. Det er nesten så det ikke er gøy, og det kunne med fordel vært mer spennende.. Eller ikke!! Ingenting er vel så gøy som en knusende seier, når man ser eplekjekke, selvutnenvte storfavoritter innse at de knapt kommer til å bli nevnt i morgendagens media, og i hvertfall ikke bli husket når vi i framtida ser tilbake til det gyldne året 2009.

Men så kom dagen derpå, og diskusjonen startet tidlig om hvem som skulle få æren av å invitere til MGP-fest i 2010! Selv må jeg vel ærlig innrømme at vi lett kunne invitert til storfest på verdens vakreste øy, nemlig Grytøya, men jeg har jo en aldri så liten mistanke om at vi kan bli nedstemt akkurat der. Ellers er det jo stadig flere som hiver seg på debatten både på TV og i nettaviser for å komme med sin mening, enten forslaget deres er Odda, Skippagurra, Mandal, Måløy eller andre plasser som vi alle skjønner av naturlige og realistiske årsaker aldri burde få arrangere noe som helst! Det må da vel gå an å være en liten smule realistisk i denne diskusjonen, og før dere alle hyler og roper og sier jeg er selvmotsigende vil jeg bare ha sagt at jeg til dags dato ikke har nevnt min idé om MGP på Grytøya i noen som helst form for offentlig media. Til dags dato ja... men hvem vet?

Tromsøs ordfører Arild Hausberg sier de ikke er ute etter noe plaster på såret etter at Tromsø-OL, men at de ønsker markedsføring! Jeg for min del sier gjerne ja takk til et lite Ole Brumm-plaster, og sier FÅ OL....ehm... MGP TIL TROMSØ!!!!!

Og sånn helt på tampen, Tuuuuusen takk Alexander Rybak!!!!

Fullt fokus!

Eksamenslesingen fortsetter for fullt, og jeg skal ikke skyve under en stol eller noe som helst annet slags møblement at jeg faktisk begynner å nærme meg dritt lei! Jeg er derfor stadig på jakt etter gode tips og råd for å finne fram motivasjonen for å lese, som forøvrig forsvant i akkurat som sekund som jeg satte meg ned for å lese. Nylig kom jeg derimot over en artikkel om studieteknikk, skrevet av to pedagoger ved GodeValg.no, og I følge dem er det viktig å ta pauser for å holde konsentrasjon og fokus oppe. Dette er etter mitt syn et meget godt råd, men det er jo en viss mulighet for at jeg har misforstått dette iom at jeg faktisk starter dagen med en pause. Men pause er nå en gang pause spør du meg! Før jeg i det hele tatt kan finne fram bøkene, er det viktig at jeg får full oversikt over hva som skjer i verden. Hva skjer med Rybak i Russland, hvordan ligger vi økonomisk an i denne finanskrisa og hvem har fått svineinfluensa idag? Meget viktig informasjon som må på plass før jeg setter i gang! Videre må jeg logge meg på msn for å høre om noen andre har kommet seg igang med lesingen, og når jeg har fått bekreftet at de andre som faktisk også er logget på msn heller ikke har begynt å lese, kan jeg med god samvittighet fortsette surfingen. En tur innom fjesbokå for å sjekke siste nytt med venner og kjente, samtidig som jeg sender en hilsen til de som eventuelt har bursdag er et viktig morgenrituale. Og til slutt en liten tur innom ikea.no bare for å bekrefte overfor meg selv at de faktisk har en slik hylle som jeg har lyst å ha i stua, og dermed kan kjøpe meg en dag jeg av en eller annen grunn skulle ha tilgang til en bil slik at jeg kanskje får hylla med meg hjem når jeg har kjøpt den! Lesingen som skulle begynne kl 09.00, men som ble utsatt til kl 09.30 fordi jeg ikke rakk den bussen til skolen jeg hadde planlagt å rekke, kan endelig begynne, en god time forsinket! Men fra erfarne pedagoger er det viktig med pauser, så jeg har ihvertfall startet dagen bra!

Videre forteller pedagogene at om man er lei, skal man ta en kort tur ut og få litt frisk luft. Nok et meget godt råd som jeg noterer ned. Men med sol og strålende vær de siste dagene, fortsatte jeg samme klesstil som de foregående dagene noe som kanskje ikke var det lureste iom at det ikke var like varmt idag, og ikke riktig like mye sol. Men en kort tur skal jeg vel greie, så jeg tar derfor en tur ned i kantina og kjøper meg en salat med tilhørende drikke, som selvsagt må spises/drikkes og fordøyes før jeg kan lese noe som helst. Det ble litt mer salat enn planlagt og kroppen føler seg både kvalm og trøtt, så jeg lytter til kroppen og tar en liten "nap" halvveis liggende over pulten på lesesalen. Passe mett, opplagt og full av energi etter sjokoladen jeg også MÅTTE ha i kantina er jeg superklar for å kaste meg over et eviglangt pensum, i det jeg leser det siste (og kanskje viktigste) rådet som er følgende:

Kom i gang med lesingen i dag – ikke utsett til rett før eksamen.

Det burde vel strengt tatt noen sagt før idag?? Men optimistisk som jeg er av natur velger jeg å overse det siste, og starter lesingen idag! Rett etter at denne bloggen er ferdig skrevet, og jeg har vært innom fjesbokå for ca hundrede gang......

Skole og eksamen...

Etter å ha vært student i mange mange mange år, skulle man kanskje tro jeg begynte å bli vant til innspurten i vårsemesteret? Men den gang ei... Hver høst tenker jeg at I ÅR, da skal jeg starte tidlig som flittig student, og jobbe jevnt og trutt med skolearbeidet.. Men hvert eneste år kommer en eller flere, helst flere, uforutsette faktorer som bryter ned denne arbeidslysten. Hvilke faktorer dette er, og hva som utløser dem klarer jeg ikke helt å sette fingeren på, men at det skjer hvert år, det er iallefall helt sikkert! Og plutselig.. som lyn fra klar himmel, kommer eksamensangsten som kastet på meg. Som regel skjer dette ved at jeg tar en titt på kalenderen og ser at det faktisk er snakk om bare få uker til første eksamen! Oh no!! Hva har egentlig skjedd, og hvor i all verden ble det eviglange semesteret av?? Og hvorfor finner jeg bøker jeg skulle ha lest, men ikke har lest, når jeg rydder i sakene mine? Og hvorfor rydder jeg i stedet for å lese?? Mange spørsmål, og kanskje enda flere svar....

Nå sitter jeg på lesesalen for å lese, mens jeg kan høre klokka tikke høyt. Og jeg vet at for hvert sekund som går, har jeg et sekund mindre å lese på. Men jeg er bare så utrolig lei av å lese, og enda mer lei av å stresse til eksamen... Derfor bruker jeg heller min dyrebare tid til å skrive min første blogg, lener meg godt tilbake, tar meg en slurk sjokomelk og vurderer om jeg heller skal ut å nyte sola?!

Lykke til med eksamen folkens!