lørdag 21. juli 2012

Nordnorsk tidsfordriv


Ifølge uttalige undersøkelser har man fastslått at nordlendingene debuterer tidligst, har mest sex og er mest våryre. Om dette bare er tilfeldig skryt, et ufortjent rykte eller om det faktisk er noe i dette er kanskje ikke godt å si, men en eller annen grunn må det jo være for at vi har fått dette amors stempel trykket midt i pannen!

Det første man tenker er vel det mest naturlige, nemlig: Hva annet skal vi egentlig ta oss til her nord de lange, mørke vinterkveldene? Det finnes jo ikke så mye annet å ta seg til. Så da har vi ikke så mye mer enn den moroa vi lager med hverandre. Ikke er det tett i tett med store byer hvor aktivitetstilbudene kjemper om å få deg til å velge restaurant, kino, badeland eller shopping. Og ikke er vi det folkeslaget som setter seg ned i en sofa for å kjede seg, heller! Og er det ikke annet å finne på, er jo en liten kosestund med din kjære, eller noen annens kjære et godt alternativ.

I tillegg er det vel et godt påskudd at vi må holde varmen sammen under dyna, mot iskulden som truer gjennom vegger og vindussprekker! Ingen varme er som kroppsvarme, og når minusgradene nærmer seg så mange at du sliter med å huske sist det var like kaldt, kan det lett gå galt når man skal varme seg på hverandre! Og når man ikke er så nøye på annet her i verden, er man vel neppe nøye på utstyret til kameraten heller....

"Han Ingbært va så småvoren at dem kailte han førr "nesten nuggla". Han drifta førr det mæste på "Stordjupta", dæm kailte kjærringa hannes, ho Indianna. Et uhorvelig stort kvinnfolk, romslig alle veia. -Det e som å fære inn og ut igjønna et slagvindu i rægnvær, sa han sjøl om det mæst intime samliv. -Æ syns det e gjævt, meinte ho Indianna, -æ må bare være så yderst førsektig at æ ikkje hoste han av mæ!"


Ikke nok med at det er iskaldt og mørkt ute gjennom hele vinteren, og vi da finner trøst i hverandres selskap, men når endelig våren og sommeren kommer og man skulle tro alt dette er over, kommer vi heller inn i en helt ny verden. Våryre og halvgale sprader vi rundt i minst mulig klær, siden gradestokken for lengst har passert tosifret antall grader. Når sola i tillegg gjør sitt til at vi sjelden eller aldri legger oss for å sove, er dette en livsfarlig kombinasjon. Så sommer eller vinter, samme kan det vel egentlig være - vi skal ihvertfall få for at vi gjør vårt for å holde befolkningstallet oppe!