Hobbysnobby...

Ja, der var sannelig de to første ukene som fast ansatt i 100%-stilling over. Foreløpig er jeg strålende fornøyd, og mener dette må være verdens beste jobb. Nesten så jeg bare venter på at bobla skal sprekke, og de dårlige dagene hvor man ikke har lyst til å gå på jobb skal komme. Om de kommer snikende eller som lyn fra klar himmel vet ikke jeg, men de skal uansett bare komme! Jeg er forberedt!!!

I mange år har jeg ventet på at den dagen da jeg er ferdig utdannet skulle komme, og jeg var sikker på at dette kom til å bli et mareritt. Lange dager, mye stress og lite fritid. For all del, jeg har evig nok å gjøre om dagene, det er ikke det. Men når jeg går hjem fra jobb har jeg plutselig fri. Ja, du hørte riktig: FRI! Ingen bøker som skulle vært lest forrige uka, ingen oppgaver som snart skal leveres inn uten at jeg har begynt på de av den grunn, og ikke fire forskjellige deltidsjobber som til sammen lager en femte jobb i planlegging av logistikk og oversikt over hvilken jobb jeg skal på hvilken dag. Ingen ting! Men hva skal jeg da finne på? Joda, svaret er enkelt: Jeg må få meg en hobby!

Så langt har jeg søkt rådgivning hos venner og kjente, samt lagt hjernen i bløt for å finne ut hva denne ettermiddagsaktiviteten skulle være. Takk til alle som har bidratt med forslag, ingen nevnt, ingen glemt! Men jeg må jo ærlig innrømme at ikke alle forslagene har vært like bra. Strikking og hekling er sikkert kjempegøy om man kan det, noe jeg dessverre ikke kan skryte på meg. Min strikkekarriere sålangt har nemlig endt i et vottepar som er usedvanlig luftige, og som jeg bare bruker i mørke vinterkvelder for å slippe ufine kommentarer. Da gjenstår bare brodering i håndarbeidskategorien, og med stadig forbedring av personlig rekord på antall korssting i minuttet, er kanskje dette min greie. Problemet er at jeg liker snarlige resultater, og da kan broderiene fort bli liggende ukevis med en halvferdig lyseblå himmel.

Samleobjekter må jeg helt ærlig si at jeg ikke har skjønt helt poenget med. Esker og bokser fulle av frimerker, servietter eller alt mulig annet slags rusk og rask som hva folk samler på. Som om jeg ikke har nok drit flytende rundt her fra før av? Og hva i all verden skal man egentlig med det? SE på det? Takk, men nei takk! Litt vel kjedelig for min del.

Jeg er jo ganske sosial av meg, og tror jeg er klar for en hobby hvor man kan treffe andre. Og da snakker jeg ikke om å invitere noen hjem for å se på frimerkesamlinga mi. Men heller å joine foreninger eller lag som tilbyr en gøyal aktivitet. Og her er det jo også uendelige muligheter; korps, kor, misjonen, sanitetsforeningen, røde kors, speidern, fotball, handball, svømming, turn osv osv. Så det er ikke akkurat valgmulighetene det står på, men derimot kombinasjonen interesse og personlige begrensninger. Så da utelukkes jo en del av de nevnte foreningene ganske raskt. Men jeg er ikke vanskelig, så om du enten har forslag utover de allerede nevnte, eller tenker i lesende stund at du vet om et lag eller forening i nærheten som du tror vil passe perfekt, må du for all del ikke nøle! Kom med tips eller forslag, jeg er åpen for alt!

Enn så lenge nyter jeg frikveldene mine med besøk hos/av gode venner og venninner, samt en fotballkamp på TV nå og da... YNWA!

Oppsummering sommeren 09

En sliten kropp på toppen av Skjellesvikgalten

Der var vi sannelig nok en gang kommet igang med august. Jeg synes somrene forsvinner raskere for hvert år som går. Et lite svisj, og før jeg har rukket å blunke er ferien min over. Jeg har en aldri så liten mistanke om at sommermånedene har flakset raskt avgårde fordi jeg har hatt mye å gjøre. Nå har jeg uansett bare halvannen dag igjen i mitt lille paradis i Nord-Norge, og noen få dager igjen før jeg begynner i fast jobb i Stavanger. Likevel rekker jeg en kort liten oppsummering om min innholdsrike sommer.

Etter at jeg fløy nordover som det jeg liker å kalle co-pilot (se tidligere blogg), reiste vi til Kjøpsvik for å feire Maris bursdag. Det var en morsom helg med grilling, kubb, to turer på kroa, og "litt" god drikke. Vi fikk se tidenes fall av Nathalie, samt testet ut reaksjonsevnen til noen tilfeldig utvalgte. Mye moro med andre ord, men med hensyn til flere har jeg ikke tenkt å gå i dybden på noe av det som skjedde der.

Jeg jobbet noen uker på Bjarkøy Sykehjem bare for å ha enda litt mer å fylle dagene med, og hadde for fjerde året på rad noen flotte dager der uten at jeg skal gå nærmere inn på dette. Men når jeg først var på Bjarkøy kunne jeg likså godt ta en tur på fotballturneringa som ble arrangert der. Sammen med deler av nærmeste familie innvaderte vi den stakkars øya hvor vi fant på mange sprell. "Ei kanna kaffe" var et av flere uttrykk som takket være min kjære svigerinne fikk en helt annen betydning etter den nevnte anledningen. Ovenfor har jeg nevnt tidenes fall av Nathalie, et øyeblikk som fikk sterk konkurranse av Marte i sakte film ned til fjæra for å bade, samt Inge på sykkel. Mange gyldne øyeblikk for å si det sånn! Kvelden/natta/morgenen endte til slutt på nachspiel hos ordføreren. Trenger jeg å si mer?

I en tidligere blogg har jeg nevnt Juksastevne som et av årets høydepunkt, og jeg vil tørre å påstå at helgen innfridde mine krav. Selv om værgudene var imot arrangementet på kaia fredagskvelden med palleløp i lett duskregn, ble lørdagen desto bedre. Etter en flott dag nede på kaia med "Ta sjansen", premieutdeling etter fiskekonkurransen, god mat og yrende folkeliv, var det klart for en skikkelig bygdefest. Jeg har hørt at den ikke var så verst! Festen var nemlig over før jeg fikk sukk for meg. Ikke så rart når man skal drikke, danse, synge og ikke minst snakke med kjentfolk. Alt dette bare iløpet av bare et par timer. Men før jeg kunne finne køya, måtte jeg innom å hilse på Julia og Birger som var kommet til Grytøya. Og hva gjør det vel at ytterdøra var låst, når nøkkelen sto i kjellerdøra? Da var det jo bare å låse opp og gå rett inn! Ikke alle var like glad for besøk klokken halv 7 om morgenen, men det var vel strengt tatt ikke noe jeg brydde meg så veldig om der og da.

Jeg må vel kanskje innrømme at det ble en liten fest nå og da, men i tillegg har jeg fått tid til mye mer. "7 på topp med GIL" sørget for at jeg fikk noen flotte fjelltur sammen med min kjære pappa, og en båttur for å nyte kveldssola over blikkstille hav ga en fin avslutning på ferien. I tillegg har jeg hatt mange fine dager sammen med familien, spesielt tante sine skjønne små. Her kunne jeg skrevet sidevis med gullkorn og øyeblikk sammen med ungene, men jeg får spare det til en senere anledning. Sist men ikke minst må jeg vel kjapt nevne at jeg har fått hilse på min "nye" tante, som det bare er et knapt år siden jeg fikk vite jeg hadde. Det var utrolig hyggelig og jeg gleder meg til å bli bedre kjent med henne, og resten av våre nye slektninger.

Kort oppsummert har dette vært en minnerik sommer med mange morsomme øyeblikk jeg kan se tilbake på. Håper dere alle har kost dere like mye, og ønsker dere herved en fantastisk høst!