Ikea på lørdag er for meg som å banne i kirka! Neida, det er ikke det. Det er nemlig mye, mye verre! Det er som å sitte i rettsalen og vente på dommen - her snakker vi kaldsvetting, nervøse rykninger, kvalme, hyperventilering og det som verre er. Det er ikke langt i fra døden selv! Likevel hadde jeg nevnte Ikea på dagsplanen denne flotte lørdagen. Vi trengte noen ting til jobb, og når jeg da ikke har satt av tid til å svippe innom iløpet av uka, var det bare å innse at denne lørdagen måtte jeg innfinne meg på varehuset på Forus! Mentalt var det full forberedelse til dagens utflukt, så på forhånd settes det igang full risikoanalyse over alt som kan gå galt...
Jeg er et A-menneske og har stortsett alltid morgenen med meg, så da fant jeg ut at det beste var å reise ut så tidlig som mulig for å slippe unna det verste kaoset. Men å forvente at varehuset skulle være tomt rett etter det hadde åpnet, var nok å tro på både julenissen, påskeharen og sjøormen på en og samme gang. Det jeg nemlig ikke hadde tatt med i beregningen var at de aller fleste barnefamilier starter dagen rundt kl 6.00, og når klokken da passerer 10, er det jo langt på dag for dem!
Jeg elsker barn, det er ikke det! Men om jeg hadde hatt mine egne, ser jeg ikke helt for meg at jeg ville tatt dem med til Ikea. Spesielt ikke hvis jeg ikke hadde klart å ha kontroll over dem! Ikea er slitsomt nok, om man ikke skal ha 2-3 unger i tillegg som løper rundt, tar på alt, hyler, søler og herjer! Kjenner jeg blir helt svett på andres vegne. Kan ikke tenke meg at det i det hele tatt er mulig å få noe som helst gjort under slike arbeidsforhold!
Ett av problemene jeg har med Ikea er at det er så stort! Heldigvis er det piler i gulvet, slik at jeg kan komme meg fra inngangen til utgangen nokså greit. Men da er jeg nødt til å følge hver eneste pil, slik at jeg ikke roter meg bort i en eller annen avdeling og står i fare for ikke å komme meg ut igjen. Det vil altså si at når jeg skal inn for å kjøpe ei pute, må jeg først gjennom avdelingene for stue, kjøkken, bad, kontor, soverom, kjøkken på nytt, barnas Ikea, og belysning før jeg endelig kommer til "Tekstil" hvor jeg kan plukke med meg puta, for så å bevege meg mot utgangen. Skulle jeg ved utgangen mot formodning komme på at jeg trenger noe fra kjøkkenavdelingen er det samme prosedyre tilbake. Gjennom hele varehuset, ta med meg det jeg trenger, og så gjøre et nytt forsøk på å komme meg ut! Er det rart jeg anser lørdag på Ikea som risikosport? Risiko for høyt blodtrykk og nervesammenbrudd!
Vel ute igjen, skulle man jo tro de største utfordringene var passert. Men neeeida, for etter at jeg parkerte for en time siden, har det jo kommet enda hundre biler til. Og hvor i all verden var det jeg parkerte? Som alle ganger før, sier jeg til meg selv mens jeg traver rundt på parkeringsplassen på jakt etter bilen, at dette er aller, aller, aller siste gang at jeg reiser på Ikea på en lørdag... Aldri mer!
