Ventetid?

Egentlig er det vel desember og adventen som regnes som ventetid, men for meg strekker denne tiden seg litt utover dette. Julestemninga og drømmen om jula kommer snikende inn på meg som en rev på hønsejakt. Bare med et lite glefs er jeg fortapt og lengselen etter adventskos er et faktum. Men det jeg faktisk ser på som det største problemet er at jeg nå, uvisst av hvilken grunn, begynner å få julestemning av regnvær og mørke, noe som kanskje ikke er så veldig gunstig når man er bosatt på vestlandet? Hvor ble det av kravet om snø og minusgrader for å kunne nærme seg julestemning? Men det er et eller annet som skjer med meg når jeg sitter inne på en kopp varm kakao, pleddet tullet rundt meg, vintergardinene pent hengt opp (greit, jeg orket ikke å ta strykjernet fatt, men de er i det minste hengt opp) og titter på kveldsmørket som koser seg ute i høstkulden. Og det er på hengende håret at jeg har klart å la være og henge opp adventstjerna. For det var jammen meg nære på.

Men er det bare jeg som er en fanatisk juleentusiast, eller blir man faktisk påvirket av omgivelsene? For jeg må jo være litt unnskyldt når jeg allerede i begynnelsen av oktober finner julepynt og julemarsipan i butikkene. Da er det ihvertfall for mitt vedkommende vanskelig ikke å la seg rive med. Okei, så er det kanskje min egen feil at jeg har laget en egen playlist på Ipoden med bare julemusikk, men for at barna i barnehagen skal lære seg julesangene er det jo viktig at vi begynner å øve i god tid, og da må jo jeg først kunne sangene skikkelig. Tynn unnskyldning sier du? Pøh! Jeg kan lett finne en enda dårligere enn den..

Jeg kommer fra en stor familie og har dermed mange å kjøpe julegave til. Da er det jo viktig å komme tidlig igang for å unngå panikkjulegavehandel i siste liten. Og for at man skal kunne velge de perfekte gavene med kjærlighet og omsorg, må man ha den rette julefeelingen, og da kommer man ikke utenom julemusikk, julegodis og alt det andre som setter en i rett modus. Og hvis du tror at jeg i skrivende stund gomler på hodet av en skumnisse, er du vel kanskje nærmere sannheten enn jeg tør å innrømme. Nissene ropte på meg i butikken, og med tosifret antall nisser i en søt liten pose er det jo rett og slett umulig å si nei takk. Slanking, diett og godteforbud blir glemt raskere enn du kan si nisse!

Men det jeg egentlig lurer på er om alt dette korter ned ventetiden, gjør den enda lengre og mer uutholdelig eller om det ender med at jeg er dritt lei alt som heter jul når tiden endelig er her? Ut ifra egne erfaringer kan jeg trygt utelukke det siste alternativet. Jeg velger å se på denne tidlige juledrømmen som en ventetid på ventetiden, nesten som et lite førvorspiel, og ingen kan si at det ikke er en oppskrift på suksess!

Nyt høsten, kos dere med juleforberedelser og trøst dere med at dere ikke er alene!