Sykkel?

Siden jeg bor bare noen få kilometer fra jobb, og våren nå har gjort veiene fri for snø, kom jeg fram til at det var på tide å finne fram sykkelen slik at jeg kan suse fram og tilbake til jobb på kun få sekunder.
Sykkelen sto parkert hjemme hos mamma og pappa, vel 2 mil fra leiligheten, og siden jeg ikke får plass til den i bilen, fant jeg ut at det sikkert var like greit å bare sykle den hjem hit. No fucking problem!

Reiste hjem sammen med pappa i går kveld, og i dag tidlig var jeg klar til avgang. Påfyll av energi i form av frokost med tilhørende kaffe, og på med treningstøyet - jeg så i det minste ganske proff ut, og det skulle ikke stå på utstyret.

Idéen som virket så brilliant på forhånd, angret jeg på allerede etter 500m. Alle som sykler for første gang etter 2-3år, vet nøyaktig hva jeg snakker om! Når lårmusklene du ikke visste du hadde begynner å verke, og du kjenner du nærmer deg krampe i leggene, da vet du at dette blir en lang og smertefull sykkeltur. Rumpa svinger mellom følelsesløs og hylende painful.

En pause på ferga over sundet er etterlengta og herlig. Helt til jeg setter meg opp på sykkelen igjen. Da kjennes det faktisk bare enda verre ut enn det gjorde da jeg gikk av. Og enda har jeg minst halvannen mil igjen... Leggkrampen viser seg igjen etter nøyaktig 4,5m og gir ikke slipp før flere timer på sofaen etter endt sykkeltur.

At jeg forresten blir syklet forbi disse spreke mannfolka i førtiårskrisen med supertighte, selvlysende kondomdresser er forsåvidt greit siden disse trener hver eneste dag. Men jeg trodde på forhånd jeg var ganske godt trent, så da når én rullator, ei trillebår og to sykler med støttehjul suser som en rakett forbi, kjenner jeg at sykkelformen ikke er det den en gang var.

Siste bakken husker jeg strengt tatt ikke så mye av. Kan såvidt erindre blodsmak, stadig utviklende krampe, snørr og tårer. Etter et par timer liggende på trappa kunne jeg endelig plukke sykkelsetet ut av rumpa, for så å åle meg inn over dørstokken.

Selvsagt skal jeg sykle på jobb, men kanskje ikke allerede på mandagen... Kanskje på tirsdag? Eller kanskje nærmere helgen, eller over neste helg? Én dag vet jeg ihvertfall, den sykkelen skal jeg ikke ha noe som helst mer å gjøre med verken i dag eller i morgen...