Ryddetid

Å rydde er nok dessverre en nødvendighet med jevne mellomrom, men en gang iblant er det ikke nok med den vanlige flyttingen av ting fra gulvet og til skuffer og skap. Da er nemlig tid for storopprydding! Før jeg reiste hjem til mamma og pappa på sommerferie ble jeg advart: Det skulles gjøres noe med bodene i kjelleren, og sakene der må tas vare på. Jeg lo høyt og tenkte at det garantert måtte være fort gjort å ta vare på ei lita eske med gamle minner.

Vi går ned i kjelleren og pappa leter fram den ene etter den andre esken, og det fylles ganske fort opp med ting jeg overhodet ikke var klar over at jeg hadde. Kaffeservice til 12, kaffetrakter, julemiddagsservice til 16, ildfast form, 19 vinglass, 8 vannglass, 14 kaffekrus osv osv. Egentlig har jeg allerede det jeg trenger i leiligheten min, så hvor i all verden skulle jeg gjøre av dette? Vi har heldigvis en gammel fjøs stående som brukes mer til oppbevaring enn til noe annet, og vi ble enige om at tingene mine kunne plasseres der. Fint det!, tenkte jeg, men var ikke så veldig klar over at det der ventet 5 esker med annen drit som først måtte sorteres. Og hadde jeg ikke allerede hatt nok glass, kopper og tallerker, hadde det jo jammen vært greit med enda mer av dette. Jeg startet flittig med å sortere hva jeg skulle ha og ikke skulle ha, men må ærlig innrømme at det ikke tok lang tid før dette gikk over til at det aller meste ble kastet. Det får da vel jammen meg være måte på hvor mye man trenger av alt!

Men noen skatter fant jeg likevel: Brev fra Øystein da han gikk på Toneheim, gamle bilder, engelsk/norsk ordbok, kvittering på kjøp av stereoanlegg + +
Etter langt om lenge, begynte vi å se en ende på dette, men når vi først var godt i gang kunne vi jo likså godt se nærmere på hva mer som befant seg i kjelleren. Og hvis jeg hadde mye skrot, hadde mamma og pappa 100 ganger mer. Alt samlet opp fra "1400 og brødmangel" og til i dag. Regntøy som jeg brukte da jeg var lita, selvsagt rosa! Kjekt å ha? 5 anorakker som ingen passer og som gjennom tiden har blitt mer oransje kan man jo ikke kaste. "Det er jo nissekostymer!" Gamle kassetter med Janet Jackson, Jørn Hoel og Fru Pigalopp, flere VHS-filmer enn noen kan telle, LP-plater med bl.a. "frem fra glemselen" og postkort pappa kjøpte den tiden han reiste til sjøs!

Nei, vi må nok bare innrømme at det er andre tider enn for noen tiår tilbake. Vi lever i et forbrukssamfunn, og alt vi ikke bruker nå, kommer vi heller aldri til å bruke. Blir de gamle tingene en gang moderne igjen, har vi jammen meg råd til å kjøpe det en gang til! Om denne tankegangen er rett eller ikke orker jeg ikke å ta stilling til her og nå, så om noen er uenig står det utallige esker med det jeg kaller skrot og venter. Det er bare å forsyne seg! Håper det blir ei stund til neste opprydding, og ber om at alle som har vært inne på tanken på å gjøre det samme tenker seg meget nøye om!