lørdag 22. januar 2011

Er ikke dårlig taper altså...

Det er ikke det at jeg er dårlig taper altså, det er bare det at dårlige vinnere irriterer meg noe så helt vanvittig. Med dårlige vinnere mener jeg nemlig de som bare må benytte enhver anledning til å gni det inn at de har vunnet, enten sammenhengen er saklig eller ikke.

Men siden jeg faktisk ikke er en dårlig taper, fordi jeg aldri taper, så nevner jeg dette kun fordi jeg stadig vekk blir utsatt for juks, sammensvergelser og komplott.

La oss ta et helt fiktivt eksempel: Det er en spillekveld med fem deltakere, og jeg ankommer som nummer fire. Da begynner vi å spille et spill mens vi venter på sistemann. Hun som vinner da, btw kun på flaks, kan ikke skrive dette opp på statistikken når ikke alle har ankommet? Det sier seg vel helt selv? Du kan ikke få poeng i en oppvarmingsrunde, før alle deltakerne er til stede!

Siste person ankommer og vi finner fram et nytt spill, og god som jeg selvsagt er knuser jeg de andre med mine fremragende ferdigheter. Altså ett poeng til meg. For å slå ihjel litt tid innimellom brettspillene, spiller vi en runde med et idiotisk kortspill, hvor de andre jukser slik at jeg kun får utdelt dårlige kort. Samme personen som i oppvarmingsrunden "vinner" og påstår hun skal ha poeng for dette også! Hørt noe så tåpelig? Ærlig talt!!! Hvor går egentlig grensen?

To av deltakerne går, og vi blir tre igjen. Vi spiller et siste spill, og når spillet er ferdig oppdager vi at to vesentlig viktige brikker til spillet mangler. Selvsagt var det disse to brikkene som hadde vært avgjørende for om det var jeg som hadde vunnet eller frøkna som hadde lurt til seg to seire fra før. Hun påstår nå at hun vinner en tredje gang, og dermed har 3 seire mot min ene.... Makan! Hadde det ikke vært for at dette var et helt fiktivt eksempel, hadde jeg blitt litt irritert! For som dere alle ser, er det helt klart og tydelig at i dette eksempelet er det jeg som står igjen med 1 seier og de andre med 0!

Det som irriterer meg nest mest etter dårlige vinnere, er det faktum at jeg faktisk lar meg irritere! Har en aldri så liten mistanke om at noen faktisk synes det kun er morsomt fordi jeg nettopp blir irritert, og med dette godt plantet i bakhodet, sier jeg til meg selv at jeg ikke skal bry meg om det og bare late som ingenting. Så kommer neste kommentar, jeg har glemt alt jeg sa til meg selv, og har mest lyst å si noe til vedkommende som overhodet ikke egner seg på trykk...

Men det er altså ikke fordi jeg er dårlig taper....

2 kommentarer:

  1. hahahaha :) så god du er!! skjønner ikkje koffor du ikkje kan innrømme at du er ein dårlig taper!! eg innrømmer lett at eg er ein dårlig vinner, og det er myyykje kjekkere å være dårlig vinner når det er ein dårlig taper til stede!!!

    KLem the one and only winner :)

    SvarSlett
  2. Veit du syns d e veldig kjekt, og dettan har vi dessuten diskutert tusen ganga før... kjæm vel neppe t å bli enig heller!?!

    SvarSlett