Idag har jeg hatt den store letedagen! Noen dager er bare sånn. Uansett hva man trenger, er det borte. Ikke slik at man finner det etter en stund, men at det rett og slett bare er søkk vekk. Som alle andre dager, startet også denne med det store "Hva skal jeg ha på meg i dag"-problemet. Det ble kjapt løst med at jeg bestemte meg for kjole, skjorte og tights! Enkelt og greit. Men hvor var det blitt av den skjorta jeg MÅ ha til den kjolen. Ikke i den øverste hylla, ikke i den midterst hylla og ikke i den nederste hylla i klesskapet. Neivel? Går inn på badet for å se i skittentøyskurven bare for å bekrefte at jeg faktisk ikke kan ha på meg den i dag, men neida! Heller ikke sammen med haugen av "brukte, men ikke skittent nok til å hive sammen med skittentøy" klær. Begynner sånn smått å bli irritert mens jeg ser gjennom klærne på tørkestativet. Seriøst? Ser gjennom klesskapet én gang til, før jeg irritert konstaterer at den er helt borte! Har nå dårlig tid, samtidig som at jeg er tilbake til start. Vurderer å gå naken på jobb, før jeg slenger på meg en baggy jeans og Liverpoolskjorta.
Springer småstressa ut, låser døra og skal til å låse opp sykkelen min, noe som kan være vanskelig når jeg ikke har sykkelnøkkelen. Må ned i sekken, hente opp husnøkkelen, låse meg inn igjen og hente sykkelnøkkelen i som befinner seg i jakken jeg vanligvis bruker på jobb. Hva har den der å gjøre? Men der finner jeg faktisk samtidig mobilen som jeg hadde glemt igjen inne. Flaks!
Etter en lang dag på jobb kommer hjem og finner etter hvert ut at jeg skal skru ei hylle opp på veggen. Finner fram verktøyskrinet, men hvor i all verden har skrujernet gjort av seg? Da begynner letingen. Etter å ha sjekket samtlige esker, bokser, skuffer og skap to ganger, sniker tanken om at noen tuller med meg, seg sakte inn. Det går så langt at jeg til og med sjekker under sofaen, bak vaskemaskinen og oppå hattehylla. Mens jeg leter finner jeg selvsagt mye annet rart, blant annet en tang jeg har letet etter i noen uker. For å ikke bli helt sinnsyk av all letingen som ikke gir resultat, bestemmer jeg meg heller for å finne fram målbåndet som jeg også trenger. Eskene blir gjennomsøkt på nytt og etter mye styr, finner jeg det endelig. Fornøyd vender jeg tilbake til utgangspunktet for letingen, men oppdager til min store fortvilelse at tangen jeg fant for en halvtime siden faktisk på nytt har forsvunnet. Et hyl av raseri og angst blir kvalt, og målbåndet blir kastet i veggen! Dette er seriøst ikke bra for helsa!
Drit i alt som er forsvunnet, for hvis det er sånn det skal være, kan det idiotiske skrujernet bare ha det så godt. Jeg lager meg heller en kopp kakao, spiser nystekte boller med brunost og blogger om at det som er forsvunnet neppe dukker opp før du ikke lenger trenger det. Og før noen kommer med en idiotisk kommentar om system, orden og ryddighet, vil jeg bare si at det kan de bare spare seg. Ting kan faktisk forsvinne i løse luften!!! og borte var vekk....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar