Rotehus?

Etter at jeg ble sendt ut av mammas lune rede for mange, mange, mange år siden, begynte prosessen mot å bli en selvstendig kvinne! Den prosessen velger jeg å tro har gått i positiv retning, dog med noe bølget og svingete læringskurve.

Å være selvstendig på det økonomiske og utdanningsmessige plan har vist seg å gå ganske så bra, for jeg lever tross alt enda. Så noe må jeg da gjøre rett der? Men når det gjelder den huslige delen, har jeg en aldri så liten mistanke om at jeg enten henger litt etter, eller at det rett og slett har gått galt en eller annen plass.

Nå har jeg kommet tilbake til Sola etter å ha tilbragt fire uker hjemme. Det vil si etter en måned med alle måltider servert på kjøkkenbordet til ønsket tidspunkt, klærne ferdig vasket og pent brettet sammen levert til mitt pikerom, og ellers alle gjøremål ferdig utført før jeg har rukket å si marsmellows. Men jeg har jo tross alt vært på ferie, så det skulle da vel ellers bare mangle? Problemet er at når jeg da kommer til mitt eget hus, blir på en måte overgangen så mye større enn nødvendig. Det tok kofferten fire dager før han skjønte at klærne skal være i skapet, oppvasken står på benken og ler av meg, og ting som har sin faste plass bare flytter på seg og nekter å flytte tilbake. Det er rett og slett bare rot her.

I timesvis har jeg prøvd å klekke ut enn passende god løsning til hvordan jeg kan få bukt med dette problemet, men jeg kommer liksom ikke fram til noe lurt. Den siste teorien min var at rydding rett og slett er oppskrytt, og at menneskeheten er skapt til å leve i et evig kaos. Når jeg nå merker at dette faktisk er kveldens beste teori fra denne kanten, er det ingen tvil om at det er leggetid. For lenge siden! Da er det bare å krype under dyna, lukke øynene og sende en bestilling til universet om at jeg våkner opp til en strøken fin leilighet i morgen tidlig! Det hadde vært perfekt....