Strikkedillafrøken

Ja, nå har endelig eventyret startet på nytt - denne frøkna har funnet fram strikketøyet igjen! Etter mange mer eller mindre vellykkede prosjekt var det en fugl som hvisket meg i øret at luer, dét er lett å strikke det.

Hah - piece of cake! Det er ikke den ting jeg ikke klarer, så hvor forbanna vanskelig kunne det vel egentlig være å bare strikke rundt og rundt helt til garnet er ferdig, og så vips er lua ferdig. Det gjør jeg vel unna på en liten time.

Etter å ha kjøpt inn garn i en helt nydelig farge som bare passer perfekt til meg - som det meste annet, så var det bare å sette i gang. To rette og to vrange, to rette og to.. ehm.. Hva var det nå igjen? Ikke alltid like lett å huske akkurat hva jeg skulle strikke til enhver tid, så da var det vel bare å ta en sjans?

Halvveis i strikkinga oppdager jeg til min store fortvilelse at en eller annen har vært og rotet med strikketøyet - og attpåtil strikket feil på lua mi! Sånt skulle faktisk vært forbudt! Rote i andre sitt strikketøy. Makan! Det aller verste er nettopp det at jeg ikke skjønner helt hva vedkommende har gjort feil heller, for det er plutselig bare en feil i det fine mønstret jeg begynte på.

Men på lang avstand vises det ikke, og de som faktisk får lov å komme så nærme at de har mulighet til å oppdage dette, håper jeg for all del ikke er mest opptatt av å granske strikkinga i lua mi! Og får å si det sånn, så har jeg ikke tenkt å rekke opp alt nå som jeg endelig nesten er ferdig, da får det heller være en feilproduksjonsvare!

De som lurer på hva de får i julegave fra meg, trenger ikke lure lenger, for med dette tempoet ligger 100 luer pent pakket inn lenge før vi har begynt på desember måned!